Redsel

[florista]

Det er mat i magen. Redsel. Ekstrem redsel. Alene. Et vindpust føles nok til at hun ikke holder det ut. Ekstrem redsel. Minnebilder. Panikk. Vet ikke hvor jeg skal dra:(

[XbellaX]

6 minutter siden, florista skrev:

Det er mat i magen. Redsel. Ekstrem redsel. Alene. Et vindpust føles nok til at hun ikke holder det ut. Ekstrem redsel. Minnebilder. Panikk. Vet ikke hvor jeg skal dra:(

Pust florista. pust. Dype åndedrag. Finn noe du kan fokusere på, et bilde, et eller annet som gir deg gode følelser.

[florista]

Det er i magen:( Maten. Det betyr fare:( Helt redd. Vet ikke hvor jeg skal dra:(

[XbellaX]

Akkurat nå, florista skrev:

Det er i magen:( Maten. Det betyr fare:( Helt redd. Vet ikke hvor jeg skal dra:(

Dette er tidssklia, ingenting farlig skjer.

Pust dypt, gjennom nesen og langt ned i lungene. Hold pusten noen sekunder før du slipper den ut igjen.

Se rundt deg, finn noe som kan gi deg gode assosiasjoner, et bilde, en bok, en sko, et plagg, tenk på hva du forbinder med gjenstanden. Pust dypt.

Du er trygg nå, minn deg selv på det. Du er i trygge omgivelser. Ingenting farlig skjer deg.

[florista]

Herlighet som jeg trenger vekk et sted:( Rømme:( Til et trygt sted:(

[XbellaX]

Akkurat nå, florista skrev:

Herlighet som jeg trenger vekk et sted:( Rømme:( Til et trygt sted:(

Du er trygg her og nå. Minn deg selv på hvor du er.  Har du noen du kan ringe når du har det slik som nå?  

[florista]

Ingen som kjenner meg på dette viset, utenom helseapparat som nå har fri på ettermiddag /kveld

[XbellaX]

1 minutt siden, florista skrev:

Ingen som kjenner meg på dette viset, utenom helseapparat som nå har fri på ettermiddag /kveld

Kanskje du etterhvert skal forsøke å åpne opp litt for noen nære, men det får være et mål for fremtiden, ikke i kveld :-) 

Hva skjedde i kveld? Var det noe som ble spesielt vanskelig for deg? 

[florista]

Har fulgt kostliste. Er alene. Mat i magen. Vekten opp. Min mann er vekkreist. Det er mat i magen og det gjør meg inderlig redd:( Så mange bilder. Kjenner det fysisk i hele kroppen:( Et intenst behov for å rømme vekk til et trygt sted, selv om jeg ikke aner hvor det kunne vært:( 

[XbellaX]

1 minutt siden, florista skrev:

Har fulgt kostliste. Er alene. Mat i magen. Vekten opp. Min mann er vekkreist. Det er mat i magen og det gjør meg inderlig redd:( Så mange bilder. Kjenner det fysisk i hele kroppen:( Et intenst behov for å rømme vekk til et trygt sted, selv om jeg ikke aner hvor det kunne vært:( 

Det ubehaget og den smerten du kjenner nå er ingenting mot det du allerede har opplevd, det marerittet du gikk igjennom for mange år siden. Det gjør vondt nå, og jeg vil tro det river i deg, men den bølgen som herjer kommer til å roe seg gradvis ned dersom du forsøker å puste - finne noe annet å drive med (gulvvask, eller gjøre rent dusjkabinettet, eller vaske litt klær, se en koselig film, det høres sikkert fjernt ut men disse bølgene avtar i styrke når de ikke får din hele og fulle oppmerksomhet. De går heldigvis langsomt over).

Jeg synes du er modig og tøff. Du kjemper og legger ned mye innsats, vær stolt av deg selv. Har du og teamet ditt snakket litt om beredskapsplaner, hva som pleier å gjøre deg godt når du har det slik som nå? 

[florista]

Jeg var ikke forberedt på dette:( Før har jeg løst det ved å ikke spise når alene. Men nå spiste jeg som jeg skulle. Avledning så langt fungerer bare om ettermiddag/kveld ilag med min mann og serietitting. Alene klarer jeg ikke:( Det er en sånn ekstrem redsel og et voldsomt behov for å rømme;( Men så vet jeg ikke hvor jeg skal dra:( Unnskyld:(

[XbellaX]

1 minutt siden, florista skrev:

Jeg var ikke forberedt på dette:( Før har jeg løst det ved å ikke spise når alene. Men nå spiste jeg som jeg skulle. Avledning så langt fungerer bare om ettermiddag/kveld ilag med min mann og serietitting. Alene klarer jeg ikke:( Det er en sånn ekstrem redsel og et voldsomt behov for å rømme;( Men så vet jeg ikke hvor jeg skal dra:( Unnskyld:(

Problemet er at uansett hvor du drar og rømmer til florista så vil følelsene dine finne deg. Måten du kan bekjempe behovet for å rømme er å la det strømme gjennom deg, uansett hvor forferdelig rått og grusomt det måtte kjennes. Det er vondt, men det går heldigvis over etterhvert.

Serier er kjempe flott, det drar tankene litt bort en stakket stund. Du spiste som du skulle selv om du var alene, det vil jeg kalle fremgang! Hva med en varm dusj, kan det hjelpe når du har det slik eller forverrer det alt. Evt en trygg sofakrok og et varmt ullpledd (varmeflaske?).

[florista]

Har funnet dyne. Gråter. Det er bare en sånn idiotisk redsel og behov for å rømme langt. Men så vet jeg med fornuften at det følger etter meg. Varmeflaske kan jeg prøve. Og ta en tidlig kveld? Prøve? 

[XbellaX]

1 minutt siden, florista skrev:

Har funnet dyne. Gråter. Det er bare en sånn idiotisk redsel og behov for å rømme langt. Men så vet jeg med fornuften at det følger etter meg. Varmeflaske kan jeg prøve. Og ta en tidlig kveld? Prøve? 

Det er ingen idiotisk redsel, redselen din er ganske logisk når du tenker på hvilket helvete du har opplevd tidligere. Problemet er at den kommer litt i tide og utide i situasjoner som skaper minner.

Varmeflaske er genialt på slike kvelder. Ta en tidlig kveld du om du klarer. Jeg skal tenke på deg.

[florista]

Takk. Jeg er bare redd:( Forstår ikke hvorfor jeg må spise:(