Feildiagnostisert

5. mai 2017

Jeg har nettopp funnet ut at jeg fikk diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Den er oppført som en kronisk sykdom i journalen min.

Jeg mener dette er en veldig feil vurdering, og kjenner meg ikke igjen i den diagnosen. Mener at dette er en feildiagnostisering/overdiagnostisering en livskrise for noen år siden.

Jeg har mange venner, samboer i tre år, søsken og annen familie og ikke minst mange kolleger, og har aldri hatt relasjonelle problemer med noen av de. Eneste person jeg har hatt konflikt med er min ekssamboer, og det er ikke så uvanlig. Min nåværende samboer skjønner ingenting av diagnosen og hun burde jo evt ha merket at det feilet meg noe? Jeg omgås lett med andre folk, og er godt likt av kolleger. I forbindelse med en depresjon og livskrise gikk jeg gjennom depresjon og psykose, og trakk meg derfor unna folk og isolerte meg en periode. Bortsett fra det er jeg sosial.

Jeg har aldri utøvd vold eller trusler, og ikke hatt en eneste stor krangel med min samboer i gjennom våre tre år sammen. Jeg kranglet med eksen, og føler jeg hadde grunn til å være sint når hun var utro flere ganger. (Ikke noe jeg bare mistenkte, hun innrømte det). Jeg har aldri hatt spesielle humørsvingninger ved unntak av depresjonen.

Selvbildet har vært dårlig på grunn av ekle tvangstanker som skremte meg, bortsett fra det har jeg stort sett vært tilfreds med meg selv. Identitetskrise hadde jeg kanskje litt av i livskrisen, som skyldtes bruddet med eksen, manglende fast jobb, og uten tro på at noen ville være sammen med meg igjen. Litt typisk for folk som blir dumpa? Lurte på hva jeg ville i livet og trengte å finne meg selv igjen.

Har aldri skadet meg selv eller hatt selvmordsforsøk, men skal innrømme at jeg truet med selvmord til eksen for var så fortvilet. Men er en slik enkelthendelse nok?

Jeg er ikke spesiell impulsiv, men har til tider vært noe sexavhengig, men det har jo sin egen diagnose dersom det er patologisk.

I dag har jeg full jobb, karrieren blomstrer som aldri før, har samboer, helt vanlig økonomisk, ingen psykiske problemer, ingen medisinbruk, ikke avhengighetsproblemer, ingen uvenner såvidt jeg vet og alt går egentlig kjempefint.

Så enten må diagnosen være feil og en misforståelse, for hvis den betegnes som kronisk må det jo være et mirakel at jeg ikke er sånn som diagnosen beskrives i det hele tatt? Trodde ikke en slik diagnose kunne stilles på grunn av en kort fase i livet hvor jeg møtte veggen og var fortvilet?

Hva tror du, psykiater?

Anonymkode: f8a45...8e0

6. mai 2017

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nettopp funnet ut at jeg fikk diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Den er oppført som en kronisk sykdom i journalen min.

Jeg mener dette er en veldig feil vurdering, og kjenner meg ikke igjen i den diagnosen. Mener at dette er en feildiagnostisering/overdiagnostisering en livskrise for noen år siden.

Jeg har mange venner, samboer i tre år, søsken og annen familie og ikke minst mange kolleger, og har aldri hatt relasjonelle problemer med noen av de. Eneste person jeg har hatt konflikt med er min ekssamboer, og det er ikke så uvanlig. Min nåværende samboer skjønner ingenting av diagnosen og hun burde jo evt ha merket at det feilet meg noe? Jeg omgås lett med andre folk, og er godt likt av kolleger. I forbindelse med en depresjon og livskrise gikk jeg gjennom depresjon og psykose, og trakk meg derfor unna folk og isolerte meg en periode. Bortsett fra det er jeg sosial.

Jeg har aldri utøvd vold eller trusler, og ikke hatt en eneste stor krangel med min samboer i gjennom våre tre år sammen. Jeg kranglet med eksen, og føler jeg hadde grunn til å være sint når hun var utro flere ganger. (Ikke noe jeg bare mistenkte, hun innrømte det). Jeg har aldri hatt spesielle humørsvingninger ved unntak av depresjonen.

Selvbildet har vært dårlig på grunn av ekle tvangstanker som skremte meg, bortsett fra det har jeg stort sett vært tilfreds med meg selv. Identitetskrise hadde jeg kanskje litt av i livskrisen, som skyldtes bruddet med eksen, manglende fast jobb, og uten tro på at noen ville være sammen med meg igjen. Litt typisk for folk som blir dumpa? Lurte på hva jeg ville i livet og trengte å finne meg selv igjen.

Har aldri skadet meg selv eller hatt selvmordsforsøk, men skal innrømme at jeg truet med selvmord til eksen for var så fortvilet. Men er en slik enkelthendelse nok?

Jeg er ikke spesiell impulsiv, men har til tider vært noe sexavhengig, men det har jo sin egen diagnose dersom det er patologisk.

I dag har jeg full jobb, karrieren blomstrer som aldri før, har samboer, helt vanlig økonomisk, ingen psykiske problemer, ingen medisinbruk, ikke avhengighetsproblemer, ingen uvenner såvidt jeg vet og alt går egentlig kjempefint.

Så enten må diagnosen være feil og en misforståelse, for hvis den betegnes som kronisk må det jo være et mirakel at jeg ikke er sånn som diagnosen beskrives i det hele tatt? Trodde ikke en slik diagnose kunne stilles på grunn av en kort fase i livet hvor jeg møtte veggen og var fortvilet?

Hva tror du, psykiater?

Anonymkode: f8a45...8e0

Den fikk jeg når jeg var ungdom, hvem er ikke ustabil når man er ungdom?

Nei selv om det står i journalen din er det ikke sikkert du har den i dag, men du kan jo snakke med de ansvarlige?

6. mai 2017

Jeg opplevde også denne diagnosen og fikk den inn i journalen til fastlegen, legevakten og psyk.avd., men når jeg begynte hos traumepsykolog var det en diagnose som var totalt feil...

Anonymkode: c2e39...e8b

6. mai 2017

Jeg tror også de har vært litt snar med å sette en diagnose på deg. Jeg har også diagnoser i journalen som jeg ikke føler stemmer lengre... Vet ikke helt hva man kan gjøre med det. Kanskje du må ha en ny ekspertvurdering.

Er ingen psykiater som svarer her for tiden...

Anonymkode: edff5...516

6. mai 2017

Jeg føler mye skyld for at jeg " trodde for mye på julenissen"

dvs festet for mye lit til helsevesenet generelt og ingen spesielt av de mange legene

men det er slitsomt å bare kunne si hva som er sant for en selv om hva som er skjedd en når evt nye bekjentskaper spør men sånn må det jo være.

men man lever jo selv og " er like hel" og vet så altfor dessverre om mange som mer enn sliter og som må leve med så mye mer

Anonymkode: 273a2...a62

6. mai 2017

For å kunne sette en personloghetsforstyrrelse som diagnose må først de generelle kriteriene være oppfylt, dette er det svært mange som ikke har fått med seg innen psykisk helsevern. Deretter kan men se på kriteriene for spesifikke personlighetsforstyrrelser.

Les om kriteriene her:

http://psykia.no/personlighetsforstyrrelser.html