Selvkontroll

[AnonymBruker]

Jeg ble oppdratt til å ha selvkontroll. Jeg har vært veldig god på å opptre rett i en hver situasjon . Jeg ble utsatt for incest og smilte og nikket, jeg fødte mine barn uten å skrike , jeg var profesjonell i en svært  følelsesmessig jobb.
Min far kunne snakke nedlatende om mennesker som ikke kunne kontrollere følelsene sine. 
Jeg har egentlig et et skrik på  innsiden, en konstant indre uro. Men på utsiden er jeg fattet  ...!!!!
En psykiater sa en gang :"når innsiden ikke står i stil med utsiden blir man deprimert..."

Jeg hadde en psykolog som ikke likte følsesutbrudd... Jeg gav utrykk for sterke følelser en gang  hun kom inn på et vanskelig  tema . Hennes negative reaksjon på dette fikk meg til å skamme meg dypt. Jeg burde vell si hva jeg  følte på en saklig og rolig måte.? 

Er selvkontroll alltid å foretrekke ??

Anonymkode: 99b51...708

[AnonymBruker]

Ja, selvkontroll er absolutt å foretrekke. Det betyr ikke at en skal la seg utnytte. Det er fullt mulig å hevde sin rett uten å miste kontrollen over sine følelser.

Anonymkode: c5d74...9a1

[AnonymBruker]

Er det alltid å foretrekke i en behandling også?

Anonymkode: ceeee...8b7

[frosken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ble oppdratt til å ha selvkontroll. Jeg har vært veldig god på å opptre rett i en hver situasjon . Jeg ble utsatt for incest og smilte og nikket, jeg fødte mine barn uten å skrike , jeg var profesjonell i en svært  følelsesmessig jobb.
Min far kunne snakke nedlatende om mennesker som ikke kunne kontrollere følelsene sine. 
Jeg har egentlig et et skrik på  innsiden, en konstant indre uro. Men på utsiden er jeg fattet  ...!!!!
En psykiater sa en gang :"når innsiden ikke står i stil med utsiden blir man deprimert..."

Jeg hadde en psykolog som ikke likte følsesutbrudd... Jeg gav utrykk for sterke følelser en gang  hun kom inn på et vanskelig  tema . Hennes negative reaksjon på dette fikk meg til å skamme meg dypt. Jeg burde vell si hva jeg  følte på en saklig og rolig måte.? 

Er selvkontroll alltid å foretrekke ??

Anonymkode: 99b51...708

Jeg tror det sjelden medfører varige endringer å skrike. Slik jeg ser det, så er det derimot mye å vinne på å klare å uttrykke hva man føler eller hva man ønsker. Skriking vil som oftest være en form for utagering som ikke fører til endring.

Å gråte i en terapitime er derimot  vanlig, det innebærer som regel ikke å miste selvkontroll, så fremt man ikke har laget seg en forestilling om at selvkontroll er det samme som ikke å vise noen form for følelser. Om man da blir overveldet av skam i etterkant, så er skammen noe som også kan snakkes om. Tror ikke det finnes mange psykologer som ikke tåler at sterke følelser uttrykkes heldigvis, men de fleste vil nok forsøke å sette grenser i forhold til utagering.

Det fine med å være voksen, er at man kan bestemme seg for hvilke verdier og normer man ønsker å leve i forhold til. Det kan ta tid å frigjøre seg fra det man som barn oppfattet som normer, men heldigvis har man som voksen forutsetninger for å velge selv :-)

[AnonymBruker]

1 time siden, frosken skrev:

Jeg tror det sjelden medfører varige endringer å skrike. Slik jeg ser det, så er det derimot mye å vinne på å klare å uttrykke hva man føler eller hva man ønsker. Skriking vil som oftest være en form for utagering som ikke fører til endring.

Å gråte i en terapitime er derimot  vanlig, det innebærer som regel ikke å miste selvkontroll, så fremt man ikke har laget seg en forestilling om at selvkontroll er det samme som ikke å vise noen form for følelser. Om man da blir overveldet av skam i etterkant, så er skammen noe som også kan snakkes om. Tror ikke det finnes mange psykologer som ikke tåler at sterke følelser uttrykkes heldigvis, men de fleste vil nok forsøke å sette grenser i forhold til utagering.

Det fine med å være voksen, er at man kan bestemme seg for hvilke verdier og normer man ønsker å leve i forhold til. Det kan ta tid å frigjøre seg fra det man som barn oppfattet som normer, men heldigvis har man som voksen forutsetninger for å velge selv :-)

Takk for godt svar... 

Tror jeg bare fikk en liten aha-opplevelse da min far var på besøk her en dag. Han begynnte å snakke om selvbeherskelse og jeg kjennte på et " stikk" på innsiden. Kanskje et lite opprør . Jeg har aldri slengt med dørene eller sagt mine foreldre imot . Min far var prest og vi oppførte oss alltid eksemplarisk. ( selv da han forgrep seg mot meg). Jeg ble psyk og klarte ikke å beskrive hva jeg følte . Dessuten ble jeg skremmt av andre sine følelser . I voksen alder har jeg gått igjennom en prossess der jeg mer og mer har turt å slippe meg løs. Jeg har grått og skreket  ut min smerte , jeg har hevet stemmen , jeg har ledd høyt og danset vilt. Jeg har beholdt min Gudstro og tenkt at  følelser er en del av det å være menneske ... Det er greit å vise følelser ...  

jeg tror rett og slett at jeg har hatt feil oppfatning av hva selvbeherskelse er ?

Tror det er vesentlig hva man legger i ordet selvbeherskelse ?

Anonymkode: 99b51...708

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg mye igjen og håper du får flere innspill. 

Anonymkode: ceeee...8b7

[stjernestøv]

Ja jeg er opplært til å smile og nikke og late som om alt er bra,men i tenårene gjorde jeg opprør og det var herlig og befriende! Det er utrolig hva man klarer å sitte inne med,og man lever et dobbeltliv. Min far hadde ikke selvkontroll, men ville at sine barn skulle ha det. Og vi ble fortalt hva vi ikke kunne fortelle ute blant folk,ute blant folk var han svært sosial og blid. Men ungene i gata fryktet han hehe, må le når jeg tenker på det...de syns han var skummel. Og han snakket til dem om å være snill med foreldrene, for en gang var de ikke mer osv. Min mor har også i dag selvkontroll og viser lite følelser, men da hun var operert for kreft gråt hun...jeg trøstet. Men min far ble fly forbanna,det er trist. Jeg lærte mine barn at følelser er til for å vises, ikke undertrykkes. De har kunnet vise alle slags følelser, og vi har kunne snakke åpent om alt. Sånn skal det være og vi har det samme forholdet i dag  

Må bare si det, at i dag er min far mildere...tror det skjer når man blir eldre. 

Endret 27. mai 2017 av stjernestøv