AnonymBruker Skrevet 26. mai 2017 Skrevet 26. mai 2017 Jeg sliter virkelig for tiden. Prøver å bare ta ett steg om gangen og ikke kjenne så nøye etter hva jeg føler. Leker mye med dødstanker , orker ikke tanken på livet videre ..... Min mann og ungene maser på meg. Alt som skal gjøres og ordnes .... Min mann er full av energi og vil ha meg med på sine prosjekter... Han blir irritert når jeg er så fjern og uengasjert .... Jeg prøver å ta meg sammen og stille opp men kommer til kort. Tenkte jeg skulle fortelle han hvordan jeg har det i kveld. Han hørte litt oppgitt på meg , gikk inn i stuen og skrudde på tv-en uten en kommentar til det jeg hadde sagt. Jeg prøver å ikke la familien lide for min lidelse men skulle ønske at jeg av og til kunne bli forstått og trøstet litt. Har psykiater og går på medisin... Det vil nok bli bedre igjen som så mange ganger før ... for så å bli verre igjen..... " story of my life". Anonymkode: d6b0f...10e 0 Siter
stjernestøv Skrevet 27. mai 2017 Skrevet 27. mai 2017 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg sliter virkelig for tiden. Prøver å bare ta ett steg om gangen og ikke kjenne så nøye etter hva jeg føler. Leker mye med dødstanker , orker ikke tanken på livet videre ..... Min mann og ungene maser på meg. Alt som skal gjøres og ordnes .... Min mann er full av energi og vil ha meg med på sine prosjekter... Han blir irritert når jeg er så fjern og uengasjert .... Jeg prøver å ta meg sammen og stille opp men kommer til kort. Tenkte jeg skulle fortelle han hvordan jeg har det i kveld. Han hørte litt oppgitt på meg , gikk inn i stuen og skrudde på tv-en uten en kommentar til det jeg hadde sagt. Jeg prøver å ikke la familien lide for min lidelse men skulle ønske at jeg av og til kunne bli forstått og trøstet litt. Har psykiater og går på medisin... Det vil nok bli bedre igjen som så mange ganger før ... for så å bli verre igjen..... " story of my life". Anonymkode: d6b0f...10e Min mann har i fortiden vært mye sint på meg og min sønn som slet psykisk, kjeft og irritasjon gjorde ikke saken bedre! Heller verre,alt ble enda mer utrygt. Det var et Helvete i huset! Glad den tiden er over. Men jeg vil råde dere til å gå til familievernkontoret, de kan hjelpe med samliv og kommunikasjon dere imellom. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 28. mai 2017 Skrevet 28. mai 2017 På 26.05.2017 den 23.21, AnonymBruker skrev: Jeg sliter virkelig for tiden. Prøver å bare ta ett steg om gangen og ikke kjenne så nøye etter hva jeg føler. Leker mye med dødstanker , orker ikke tanken på livet videre ..... Min mann og ungene maser på meg. Alt som skal gjøres og ordnes .... Min mann er full av energi og vil ha meg med på sine prosjekter... Han blir irritert når jeg er så fjern og uengasjert .... Jeg prøver å ta meg sammen og stille opp men kommer til kort. Tenkte jeg skulle fortelle han hvordan jeg har det i kveld. Han hørte litt oppgitt på meg , gikk inn i stuen og skrudde på tv-en uten en kommentar til det jeg hadde sagt. Jeg prøver å ikke la familien lide for min lidelse men skulle ønske at jeg av og til kunne bli forstått og trøstet litt. Har psykiater og går på medisin... Det vil nok bli bedre igjen som så mange ganger før ... for så å bli verre igjen..... " story of my life". Anonymkode: d6b0f...10e Oppgitthet smitter fort. Om mannen din ikke inviterer til at du eksplisitt skal snakke om det med ham, så ønsker han kanskje å slippe. Han merker nok hvordan du har det uansett. Fungerer kanskje best om du kan trøste deg selv. Noen kan finne trøst i for eksempel musikk og lydbøker. Anonymkode: c71b3...981 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.