Avslutte hjemmesykepleie og å være en kasteball

[aa-k-j]

Vurderer å avslutte hjemmesykepleie da jeg må lære meg å ta medisinene slik jeg skal. Men kan fastlegen nekte meg det når jeg selv søkte om det? Fastlegen foreslo det ikke engang så det måtte jeg selv gjøre. Ante ikke det fantes hjemmesykepleie for psykisk syke, det måtte jeg få vite her inne. H*n tar generelt liten og ingen initiativ til noe vedrørende psyk medisiner. Følger kun anbefalinger fra DPS (bortsett fra enkelte doseøkning). Samtidig vil DPS at fastlegen skal ha ansvaret. Føler meg som en kasteball mellom de samtidig som jeg føler meg alene. Er liksom midt mellom de med en følelse av at jeg bare er en evig belastende smittsom sykdom de ikke engang vil røre. Hvorfor må en selv finne ut av diverse ting i helsevesenet da spesielt psykisk helse? Er så lei av dette. 

[stjernestøv]

7 minutter siden, aa-k-j skrev:

Vurderer å avslutte hjemmesykepleie da jeg må lære meg å ta medisinene slik jeg skal. Men kan fastlegen nekte meg det når jeg selv søkte om det? Fastlegen foreslo det ikke engang så det måtte jeg selv gjøre. Ante ikke det fantes hjemmesykepleie for psykisk syke, det måtte jeg få vite her inne. H*n tar generelt liten og ingen initiativ til noe vedrørende psyk medisiner. Følger kun anbefalinger fra DPS (bortsett fra enkelte doseøkning). Samtidig vil DPS at fastlegen skal ha ansvaret. Føler meg som en kasteball mellom de samtidig som jeg føler meg alene. Er liksom midt mellom de med en følelse av at jeg bare er en evig belastende smittsom sykdom de ikke engang vil røre. Hvorfor må en selv finne ut av diverse ting i helsevesenet da spesielt psykisk helse? Er så lei av dette. 

Nei det er helt opp til deg selv, min bror skulle få utdelt tre ganger daglig etter sykehusets anbefaling. Men da hjemmesykepleien kom sa de "Ta alle du og legg de på en lur plass". 

Syns jo du burde få oppfølging fra dps, men det har jeg jo sagt før. Hva med å ringe dem direkte selv? Eller få hjemmesykepleien til å ringe dem? Husker dagsenteret ringte for meg en gang, slapp å gå til lege og ble innlagt dagen etter. 

[AnonymBruker]

En av dem som var her var bare opptatt av det amerikanske valget og om vi hadde " de rette holdninger " til det

Også dette evige" dette må du påregne Dette må du leve med"

Men man skal ikke skjære alle Oberer en kam men det var umulig å få svar selv på spørsmålet om hvem som" holdt i behandlingen" Dvs hvem som overvåket medisiner osv Medisinene ble forøvring pakket (i små poser på en rull som ble byttet hver tredje uke )sentral et sted langt herfra og satt på medisinruller man betalte 500 kr pr måned selv for å være med i medisinrullordningen

Hjemsykepleier byttet rullen men visste ingenting om selve medisinene

Kommunikasjon og informasjon var veldig vanskelig og ingen heftet ved hva de hadde sagt eller informert om

Dette er noen år siden Jeg trodde noe var blitt bedre etter så mye skriverier i avisene

Men man skal ikke tro på julenissen

Anonymkode: c9f94...87d

[aa-k-j]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En av dem som var her var bare opptatt av det amerikanske valget og om vi hadde " de rette holdninger " til det

Også dette evige" dette må du påregne Dette må du leve med"

Men man skal ikke skjære alle Oberer en kam men det var umulig å få svar selv på spørsmålet om hvem som" holdt i behandlingen" Dvs hvem som overvåket medisiner osv Medisinene ble forøvring pakket (i små poser på en rull som ble byttet hver tredje uke )sentral et sted langt herfra og satt på medisinruller man betalte 500 kr pr måned selv for å være med i medisinrullordningen

Hjemsykepleier byttet rullen men visste ingenting om selve medisinene

Kommunikasjon og informasjon var veldig vanskelig og ingen heftet ved hva de hadde sagt eller informert om

Dette er noen år siden Jeg trodde noe var blitt bedre etter så mye skriverier i avisene

Men man skal ikke tro på julenissen

Anonymkode: c9f94...87d

Nei "julenissen" har jeg sluttet å tro på for lenge siden. 

[aa-k-j]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Nei det er helt opp til deg selv, min bror skulle få utdelt tre ganger daglig etter sykehusets anbefaling. Men da hjemmesykepleien kom sa de "Ta alle du og legg de på en lur plass". 

Syns jo du burde få oppfølging fra dps, men det har jeg jo sagt før. Hva med å ringe dem direkte selv? Eller få hjemmesykepleien til å ringe dem? Husker dagsenteret ringte for meg en gang, slapp å gå til lege og ble innlagt dagen etter. 

Fastlegen vil ikke legge meg inn akutt så jeg blir sendt AAT på DPS selv om jeg gjentatte ganger har fått beskjed der at de ikke kan hjelpe og de sender meg hjem like ustabil og suicidal som da jeg ba om hjelp. Dette vet legen min. H*n tror visst jeg må være psykotisk for å bli innlagt på akuttposten. Har sagt til h*n at jeg har vært på akuttposten 2 ganger og at det er bedre en å bli avvist så mye av DPS. Men hva skjedde sist? Jo ble henvist til AAT igjen. Hjalp litt da, men det varer jo aldri. Sist ble jeg hentet av ambulansen som kjørte meg (etter endel overtalelse) til fastlegen og DPS. Så ustabil og suicidal var jeg. 

[aa-k-j]

Har sendt klage til DPS om hvordan jeg føler meg som en kasteball og om at jeg pga erfaringene rundt dette vegrer meg å be om hjelp flere ganger. Har fremdeles ikke opplevd brukermedvirkning heller. Jeg blir bare fortalt hvilke behov jeg har uten at jeg har noe jeg skulle sagt. Har endt galt hver gang selv om jeg forsøker å si ifra. Sist ble jeg suicidal og endte med akuttinnleggelse via politi og legevakten. Jeg klaget på psykepleieren som i høy grad bidro til det og fikk da en beklagelse fra de (på Mail). Klagen ble tatt opp internt noe jeg synes var greit. Men ingen andre har beklaget noe som helst. Bare en beklagelse kan bety mye. 

[frosken]

Jeg har fulgt med på det du har skrevet om deg selv og behandling en stund nå. Det virker på meg som om DPS mener at din behandling i hovedsak skal foregå på kommunalt nivå? Mener også å huske at de har begrunnet dette delvis med at de mener du ikke kan nyttiggjøre deg den behandling som de tilbyr, og at kommunen er riktig instans for den form for støtte og oppfølgning du vil trenge i hverdagen?

Det er litt uklart for meg hva du ønsker av hjelp? Du har fortalt om behandlerrelasjoner som ikke har fungert, om medisiner som ikke har fungert så godt, og om vansker knyttet til å ta medisinene regelmessig. Noen ganger virker det som om du synes fastlegen og andre forsøker å mene for mye om hva som bør gjøres, mens andre ganger etterlyser du mer initiativ fra deres side.

Dersom du nå føler at du ikke får den hjelpen du trenger, så synes jeg du skal skrive et brev til fastlegen og si noe om hva du selv kunne ønske.

Generelt så tror jeg at det fort kan oppstå noen drakamper om hvem som skal ta ansvar for hva her. Det er ikke gunstig med akuttinnleggelser dersom det kan unngås, du kan fort bli psykologisk avhengig av at "noe skal skje" (dvs. akuttinnleggelse) når du har det vanskelig. Ut i fra hva du beskriver, så virker det ikke for meg som om akuttinnleggelser vil hjelpe noe på lang sikt. Jeg tror du trenger mer hjelp til å få en strukturert hverdag med noen aktiviteter som både kan gi deg mestringsopplevelser og sosial trening.

Når det gjelder det med medisiner og hjemmesykepleien så synes jeg det spiller liten rolle om du velger å få medisinene fra dem eller om du bestemmer deg for å ta dem selv uten slik oppfølgning. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er så vanskelig for deg å ta medisinene regelmessig, men siden det nå engang er sånn, så vil vel det mest konstruktive være at du velger å fortsette med hjemmesykepleien inntil du er helt sikker på at dette er noe du kan ta ansvar for selv.

En helt annen ting: Har du støttekontakt? Og hvis ikke, kunne du ha tenkt deg dette?

[stjernestøv]

1 time siden, aa-k-j skrev:

Fastlegen vil ikke legge meg inn akutt så jeg blir sendt AAT på DPS selv om jeg gjentatte ganger har fått beskjed der at de ikke kan hjelpe og de sender meg hjem like ustabil og suicidal som da jeg ba om hjelp. Dette vet legen min. H*n tror visst jeg må være psykotisk for å bli innlagt på akuttposten. Har sagt til h*n at jeg har vært på akuttposten 2 ganger og at det er bedre en å bli avvist så mye av DPS. Men hva skjedde sist? Jo ble henvist til AAT igjen. Hjalp litt da, men det varer jo aldri. Sist ble jeg hentet av ambulansen som kjørte meg (etter endel overtalelse) til fastlegen og DPS. Så ustabil og suicidal var jeg. 

For et surr og lite proff  Du må bare klage, du har rett på hjel! Hva er AAT?

[aa-k-j]

1 minutt siden, frosken skrev:

Jeg har fulgt med på det du har skrevet om deg selv og behandling en stund nå. Det virker på meg som om DPS mener at din behandling i hovedsak skal foregå på kommunalt nivå? Mener også å huske at de har begrunnet dette delvis med at de mener du ikke kan nyttiggjøre deg den behandling som de tilbyr, og at kommunen er riktig instans for den form for støtte og oppfølgning du vil trenge i hverdagen?

Det er litt uklart for meg hva du ønsker av hjelp? Du har fortalt om behandlerrelasjoner som ikke har fungert, om medisiner som ikke har fungert så godt, og om vansker knyttet til å ta medisinene regelmessig. Noen ganger virker det som om du synes fastlegen og andre forsøker å mene for mye om hva som bør gjøres, mens andre ganger etterlyser du mer initiativ fra deres side.

Dersom du nå føler at du ikke får den hjelpen du trenger, så synes jeg du skal skrive et brev til fastlegen og si noe om hva du selv kunne ønske.

Generelt så tror jeg at det fort kan oppstå noen drakamper om hvem som skal ta ansvar for hva her. Det er ikke gunstig med akuttinnleggelser dersom det kan unngås, du kan fort bli psykologisk avhengig av at "noe skal skje" (dvs. akuttinnleggelse) når du har det vanskelig. Ut i fra hva du beskriver, så virker det ikke for meg som om akuttinnleggelser vil hjelpe noe på lang sikt. Jeg tror du trenger mer hjelp til å få en strukturert hverdag med noen aktiviteter som både kan gi deg mestringsopplevelser og sosial trening.

Når det gjelder det med medisiner og hjemmesykepleien så synes jeg det spiller liten rolle om du velger å få medisinene fra dem eller om du bestemmer deg for å ta dem selv uten slik oppfølgning. Jeg har aldri helt skjønt hvorfor det er så vanskelig for deg å ta medisinene regelmessig, men siden det nå engang er sånn, så vil vel det mest konstruktive være at du velger å fortsette med hjemmesykepleien inntil du er helt sikker på at dette er noe du kan ta ansvar for selv.

En helt annen ting: Har du støttekontakt? Og hvis ikke, kunne du ha tenkt deg dette?

Problemet er at jeg opplever liten brukermedvirkning i forhold til hva jeg trenger av oppfølging, mens der jeg selv ikke kan bestemme er det null initiativ. Akuttinnleggelser har hjulpet godt tidligere og varte ei stund før jeg ble ustabil igjen. Bruker lite medisiner, men det er fordi den ene vil at den andre skal ha ansvaret for det. Trygler og ber uten resultat. Behandling fungerte ikke fordi informasjonen rundt det var mangelfull. Den informasjonen måtte jeg selv finne etterpå, men da var det for sent. Jeg tør rett og slett ikke ha samtaler med noen i kommunen pga det som skjedde sist. Traumene mine ble mer en doblet og måtte nærmest sloss i flere måneder for å få slutte. Har kun hatt kvinnelige behandlere og de klarer jeg ikke å prate med. Da jeg endelig fikk snakke med en mann (AAT) åpnet jeg meg og nesten brøt sammen for da kom all smerten etter traumet som jeg har holdt inni meg i lang tid. Virket som han forsto at jeg ikke klarer å snakke med kvinner. Fikk også oppfølgingstime, men den ble brått avbrutt pga et akutttilfelle og siden har jeg ikke hørt noe.  

[aa-k-j]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

For et surr og lite proff  Du må bare klage, du har rett på hjel! Hva er AAT?

Akutt ambulant team

[frosken]

1 minutt siden, aa-k-j skrev:

Problemet er at jeg opplever liten brukermedvirkning i forhold til hva jeg trenger av oppfølging, mens der jeg selv ikke kan bestemme er det null initiativ. Akuttinnleggelser har hjulpet godt tidligere og varte ei stund før jeg ble ustabil igjen. Bruker lite medisiner, men det er fordi den ene vil at den andre skal ha ansvaret for det. Trygler og ber uten resultat. Behandling fungerte ikke fordi informasjonen rundt det var mangelfull. Den informasjonen måtte jeg selv finne etterpå, men da var det for sent. Jeg tør rett og slett ikke ha samtaler med noen i kommunen pga det som skjedde sist. Traumene mine ble mer en doblet og måtte nærmest sloss i flere måneder for å få slutte. Har kun hatt kvinnelige behandlere og de klarer jeg ikke å prate med. Da jeg endelig fikk snakke med en mann (AAT) åpnet jeg meg og nesten brøt sammen for da kom all smerten etter traumet som jeg har holdt inni meg i lang tid. Virket som han forsto at jeg ikke klarer å snakke med kvinner. Fikk også oppfølgingstime, men den ble brått avbrutt pga et akutttilfelle og siden har jeg ikke hørt noe.  

Hvis du selv nå skulle lage en oversikt over hvilke tiltak du har tro på, hva ville du da nevne? Hva slags oppfølgning ønsker du deg?

[aa-k-j]

1 minutt siden, frosken skrev:

Hvis du selv nå skulle lage en oversikt over hvilke tiltak du har tro på, hva ville du da nevne? Hva slags oppfølgning ønsker du deg?

Jeg trenger hjelp med å få økt tryggheten på meg selv og redusere usikkerheten, men så langt har det bare vært motsatt. Når jeg selv har forsøkt å ta valg møter jeg mye motstand som om jeg ikke kjenner meg selv og ikke aner hva jeg snakker om. Resultatet har blitt at jeg ikke lenger klarer å ta valg og er bare enda mer usikker og utrygg. 

[stjernestøv]

9 minutter siden, aa-k-j skrev:

Akutt ambulant team

Ok. Har lenge syntes at du får for dårlig hjelp. Hva med fact team? De kan komme hjem til deg. 

[aa-k-j]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok. Har lenge syntes at du får for dårlig hjelp. Hva med fact team? De kan komme hjem til deg. 

Det er for de med psykoseproblematikk

[stjernestøv]

4 minutter siden, aa-k-j skrev:

Det er for de med psykoseproblematikk

Å? det visste jeg ikke, trodde de gikk til alle jeg.

[aa-k-j]

Har bedt DPS sende meg kopi av epikrise fra samtalen med AAT slik at jeg kan være litt forberedt til neste time hos fastlegen. Skal ta måling angående lamictalen, men fastlegen kommer nok til å følge eventuell anbefaling DPS kommer med. Usikkerheten min gjør at jeg trenger lenger tid til å tenke over ting. 

[frosken]

40 minutter siden, aa-k-j skrev:

Jeg trenger hjelp med å få økt tryggheten på meg selv og redusere usikkerheten, men så langt har det bare vært motsatt. Når jeg selv har forsøkt å ta valg møter jeg mye motstand som om jeg ikke kjenner meg selv og ikke aner hva jeg snakker om. Resultatet har blitt at jeg ikke lenger klarer å ta valg og er bare enda mer usikker og utrygg. 

Kan du klare å skrive noe om hva slags tiltak fra behandlingsapparatet du tror kan hjelpe det til å få økt trygghet? Hva helt konkret tror du kan være til hjelp?

[aa-k-j]

16 minutter siden, frosken skrev:

Kan du klare å skrive noe om hva slags tiltak fra behandlingsapparatet du tror kan hjelpe det til å få økt trygghet? Hva helt konkret tror du kan være til hjelp?

Tenkte noen støttesamtaler eller lignende på DPS så jeg i det minste kommer meg ovenpå igjen og kan overføres kommunen senere. Har sendt Mail om det til DPS, men aner jo ikke om de ser det på samme måte. Derfor jeg har bedt om kopi av epikrise så jeg i det minste vet noe. Er de uenige så har jeg mulighet til å tenke andre muligheter før neste legetime. 

[stjernestøv]

15 minutter siden, aa-k-j skrev:

Tenkte noen støttesamtaler eller lignende på DPS så jeg i det minste kommer meg ovenpå igjen og kan overføres kommunen senere. Har sendt Mail om det til DPS, men aner jo ikke om de ser det på samme måte. Derfor jeg har bedt om kopi av epikrise så jeg i det minste vet noe. Er de uenige så har jeg mulighet til å tenke andre muligheter før neste legetime. 

Forstår ikke at det skal være så vanskelig å få samtaler, de må være noen vanskelige personer. 

[aa-k-j]

14 minutter siden, stjernestøv skrev:

Forstår ikke at det skal være så vanskelig å få samtaler, de må være noen vanskelige personer. 

Får bare vente og se. Har ingen forhåpninger om samtaler. Ønsker aller mest å bli tatt på alvor. Har altfor ofte opplevd det motsatte.