Kan han ta full dose når han kommer hjem i natt ?

[Nicklusheletida]

Sitter her og lurer på når jeg kan jeg kan bli fri til å leve et voksenliv uten å være vaktbikkje hele tiden.

Sønnen går på zyprexa for tiden etter psykose som jeg misstenkte allerede for 2,5 år siden, men som jeg ikke har fått gehør for av fastlege og dps. Skalbsies at det er vanskelig å oppdage, men da burde de han lyttet på meg.  Ikke før nå i februar, skjønte de det. Diagnosen de har satt er sosialangst. Sannsynligvis helt feil, siden soaialangsten har forsvunnet etter hvert som han har kommet mer og mer ut av psykosen. En peridiode ville han ikke treffe venner heller. Han sa til meg : Jeg har forandret meg så mye og jeg vil ikke at de skal hvordan jeg er nå.

Men dette er en egen historie som jeg kunne ha skrevet en hel bok om, men nok om det.

Han har blitt så mye bedre. Har merket bedring fra uke til uke. Men jeg blir så lei av å måtte passe på hele tiden. 

Han har blitt bedre til å passe på seg selv. Husker som regel medisinene på egen hånd nå, men stadig skjærer det seg innimellom.

Jeg har vært bortreist noen dager og han ringte meg på fredag : Hei, jeg vil bare si i fra om at jeg dro med « Per » til « Hvaler » på hyttetur i helga.

Så flott ! Husket du å ta med tabletter og husket du å ta med sprøyteutstyr ? ( sprøyter for en annen sykdom )

Nei, det har jeg glemt. ( Skal sies at han har mye han må passe på. Legetimer i ett sett. Øreoperasjoner. Kontroll for det ene og det andre. Han har immunsvikt og er lei timer hos divererse leger og psykolog )

Omg, så blir jeg bekymret resten av helga. Aldri fri fra bekymringer. Det har visst gått bra ,sier han. Men hele tiden må jeg ha kontroll. Er nervøs hver gang jeg reiser bort.

Skal han ha full dose når han kommer hjem i natt ? Han har ikke tatt zyprexa siden torsdag kveld.

 

 

 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Sitter her og lurer på når jeg kan jeg kan bli fri til å leve et voksenliv uten å være vaktbikkje hele tiden.

Sønnen går på zyprexa for tiden etter psykose som jeg misstenkte allerede for 2,5 år siden, men som jeg ikke har fått gehør for av fastlege og dps. Skalbsies at det er vanskelig å oppdage, men da burde de han lyttet på meg.  Ikke før nå i februar, skjønte de det. Diagnosen de har satt er sosialangst. Sannsynligvis helt feil, siden soaialangsten har forsvunnet etter hvert som han har kommet mer og mer ut av psykosen. En peridiode ville han ikke treffe venner heller. Han sa til meg : Jeg har forandret meg så mye og jeg vil ikke at de skal hvordan jeg er nå.

Men dette er en egen historie som jeg kunne ha skrevet en hel bok om, men nok om det.

Han har blitt så mye bedre. Har merket bedring fra uke til uke. Men jeg blir så lei av å måtte passe på hele tiden. 

Han har blitt bedre til å passe på seg selv. Husker som regel medisinene på egen hånd nå, men stadig skjærer det seg innimellom.

Jeg har vært bortreist noen dager og han ringte meg på fredag : Hei, jeg vil bare si i fra om at jeg dro med « Per » til « Hvaler » på hyttetur i helga.

Så flott ! Husket du å ta med tabletter og husket du å ta med sprøyteutstyr ? ( sprøyter for en annen sykdom )

Nei, det har jeg glemt. ( Skal sies at han har mye han må passe på. Legetimer i ett sett. Øreoperasjoner. Kontroll for det ene og det andre. Han har immunsvikt og er lei timer hos divererse leger og psykolog )

Omg, så blir jeg bekymret resten av helga. Aldri fri fra bekymringer. Det har visst gått bra ,sier han. Men hele tiden må jeg ha kontroll. Er nervøs hver gang jeg reiser bort.

Skal han ha full dose når han kommer hjem i natt ? Han har ikke tatt zyprexa siden torsdag kveld.

 

 

 

Som voksen bør han klare å holde rede på dette selv. 

Anonymkode: 741b9...059

[frosken]

7 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Sitter her og lurer på når jeg kan jeg kan bli fri til å leve et voksenliv uten å være vaktbikkje hele tiden.

Sønnen går på zyprexa for tiden etter psykose som jeg misstenkte allerede for 2,5 år siden, men som jeg ikke har fått gehør for av fastlege og dps. Skalbsies at det er vanskelig å oppdage, men da burde de han lyttet på meg.  Ikke før nå i februar, skjønte de det. Diagnosen de har satt er sosialangst. Sannsynligvis helt feil, siden soaialangsten har forsvunnet etter hvert som han har kommet mer og mer ut av psykosen. En peridiode ville han ikke treffe venner heller. Han sa til meg : Jeg har forandret meg så mye og jeg vil ikke at de skal hvordan jeg er nå.

Men dette er en egen historie som jeg kunne ha skrevet en hel bok om, men nok om det.

Han har blitt så mye bedre. Har merket bedring fra uke til uke. Men jeg blir så lei av å måtte passe på hele tiden. 

Han har blitt bedre til å passe på seg selv. Husker som regel medisinene på egen hånd nå, men stadig skjærer det seg innimellom.

Jeg har vært bortreist noen dager og han ringte meg på fredag : Hei, jeg vil bare si i fra om at jeg dro med « Per » til « Hvaler » på hyttetur i helga.

Så flott ! Husket du å ta med tabletter og husket du å ta med sprøyteutstyr ? ( sprøyter for en annen sykdom )

Nei, det har jeg glemt. ( Skal sies at han har mye han må passe på. Legetimer i ett sett. Øreoperasjoner. Kontroll for det ene og det andre. Han har immunsvikt og er lei timer hos divererse leger og psykolog )

Omg, så blir jeg bekymret resten av helga. Aldri fri fra bekymringer. Det har visst gått bra ,sier han. Men hele tiden må jeg ha kontroll. Er nervøs hver gang jeg reiser bort.

Skal han ha full dose når han kommer hjem i natt ? Han har ikke tatt zyprexa siden torsdag kveld.

 

 

 

Siden vi mangler NHD, så svarer jeg selv om osv...  Han kan ta vanlig dose. Se https://www.felleskatalogen.no/medisin/zyprexa-zyprexa-velotab-lilly-565738  Du vil kunne se at det ikke er nødvendig med noen omfattende opptrapping av zyprexa.

[AnonymBruker]

Ja, han skal ha full dose.

Han bør be om å få depot i stedet for tabletter så slipper han/du å passe på dette. Han kan få depot hver 4. uke.

noen hjelper deg

Anonymkode: 1a15b...0cd

[Nicklusheletida]

Takk til begge

Han hadde dessverre sagt nei til depot. Ikke fordi han er redd sprøyer. Det er han ikke. Har lang erfaring med sprøyter, men vil ikke fordi det blir enda mer han må møte opp på.

[Nicklusheletida]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som voksen bør han klare å holde rede på dette selv. 

Anonymkode: 741b9...059

Bør og bør. Jeg tror ikke du helt forstår hva en psykose gjør med hodet. Joda, jeg merker at han blir mye mer konsentrert for hver uke som går nå og håpet er jo der.

[frosken]

30 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Takk til begge

Han hadde dessverre sagt nei til depot. Ikke fordi han er redd sprøyer. Det er han ikke. Har lang erfaring med sprøyter, men vil ikke fordi det blir enda mer han må møte opp på.

Kanskje er dette en modningssak. Sjekk om han er klar over at det kun er 4. uke han i så fall trenger å få en injeksjon, kanskje han gradvis kan se på det som en mer praktisk løsning enn å skulle huske pillene sine uansett hvor han er.

Jeg hadde også fulgt opp at han tok medisinene i en slik situasjon. Det er nok av andre ting han kan ta ansvar for selv:-)

[Nicklusheletida]

22 minutter siden, frosken skrev:

Kanskje er dette en modningssak. Sjekk om han er klar over at det kun er 4. uke han i så fall trenger å få en injeksjon, kanskje han gradvis kan se på det som en mer praktisk løsning enn å skulle huske pillene sine uansett hvor han er.

Jeg hadde også fulgt opp at han tok medisinene i en slik situasjon. Det er nok av andre ting han kan ta ansvar for selv:-)

Jeg skal ta det opp med han igjen. 

Selv om jeg kan bli lei, føles det likevel bedre for meg nå at han bor hos meg og at jeg har full kontroll.

Han hadde egen leilighet hos faren sin og det var enda verre ikke å ha kontroll. Helt forferdelig egentlig. Faren lever i sin egen verden. Forstår ingen ting av dette . Setter seg ikke inn i ting . Han tror løsningen er kjefting og raserianfall og det var det siste han trengte. Han måtte også betale så mye i husleie at han ikke hadde økonomi til å være sosial med venner.

Så jeg tok han over til meg. Nå får han bo gratis, bare bidra med mat av og til. Jeg gir han mulighet til å spare, så han har egenkapital til han skal kjøpe leilighet en gang i tiden. 

Jeg tok over en gutt som var på flukt. Han var livredd. Ville flytte ut av byen momentant. Trodde det var løsningen. Sov ikke om natta fordi han var redd. Vi bor på ett rom og det var tøft for både meg og lillesøster som skulle på skole og jobb dagen etter.

Men nå er det bare hyggelig å han her. Han slapper helt av nå. Sover om natta. Flink til å hjelpe til er han også

Faren bidrar med jobb, så jeg bruker han til det jeg kan bruke han til. Det andre tar jeg meg av og gidder ikke en gang å prøve informere far. Det er som å prate til en vegg. 

Jeg tror det skal gå bra dette, men har vært tøffe tider.

Neste skritt må være depot ja. Får prøve å overtale han. 

Endret 28. mai 2017 av Nicklusheletida

[frosken]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skal ta det opp med han igjen. 

Selv om jeg kan bli lei, føles det likevel bedre for meg nå at han bor hos meg og at jeg har full kontroll.

Han hadde egen leilighet hos faren sin og det var enda verre ikke å ha kontroll. Helt forferdelig egentlig. Faren lever i sin egen verden. Forstår ingen ting av dette . Setter seg ikke inn i ting . Han tror løsningen er kjefting og raserianfall og det var det siste han trengte. Han måtte også betale så mye i husleie at han ikke hadde økonomi til å være sosial med venner.

Så jeg tok han over til meg. Nå får han bo gratis, bare bidra med mat av og til. Jeg gir han mulighet til å spare, så han har egenkapital til han skal kjøpe leilighet en gang i tiden. 

Jeg tok over en gutt som var på flukt. Han var livredd. Ville flytte ut av byen momentant. Trodde det var løsningen. Sov ikke om natta fordi han var redd. Vi bor på ett rom og det var tøft for både meg og lillesøster som skulle på skole og jobb dagen etter.

Men nå er det bare hyggelig å han her. Han slapper helt av nå. Sover om natta. Flink til å hjelpe til er han også

Faren bidrar med jobb, så jeg bruker han til det jeg kan bruke han til. Det andre tar jeg meg av og gidder ikke en gang å prøve informere far. Det er som å prate til en vegg. 

Jeg tror det skal gå bra dette, men har vært tøffe tider.

Neste skritt må være depot ja. Får prøve å overtale han. 

Jeg synes også at det er mye lettere å håndtere vanskelige situasjoner når jeg selv kan ta kontroll. Når han har vært så redd, så tror jeg det er veldig bra at han får trygghet og gode rammer rundt seg. Du er en bra løvemamma, du trår alltid til når det gjelder. Jeg synes det er trist at han har hatt det såpass vanskelig, og ganske tankevekkende at det har tatt så lang tid før det har blitt synlig for behandlingsapparatet det som du antydet allerede da problemene eskalerte første gangen.

Jeg tror at noe av det viktigste for unge mennesker i hans situasjon er nettopp hjelp til struktur i hverdagen, og jeg tror også at det er bedre å være noe i jobb i en slik fase enn å skulle håndtere studier. Fra en jobb kan man periodevis være sykemeldt, når det gjelder studier så ender man bare opp med dårlig tid dersom en del dager faller bort pga sykdom. Det er også ofte lettere å mestre studier etter en periode med jobb, da arbeidslivet i seg selv som regel er mer strukturert enn studentliv og dermed en god forberedelse for det mer ustrukturerte.

Håper dere får en god sommer:-)

[Nicklusheletida]

6 minutter siden, frosken skrev:

Jeg synes også at det er mye lettere å håndtere vanskelige situasjoner når jeg selv kan ta kontroll. Når han har vært så redd, så tror jeg det er veldig bra at han får trygghet og gode rammer rundt seg. Du er en bra løvemamma, du trår alltid til når det gjelder. Jeg synes det er trist at han har hatt det såpass vanskelig, og ganske tankevekkende at det har tatt så lang tid før det har blitt synlig for behandlingsapparatet det som du antydet allerede da problemene eskalerte første gangen.

Jeg tror at noe av det viktigste for unge mennesker i hans situasjon er nettopp hjelp til struktur i hverdagen, og jeg tror også at det er bedre å være noe i jobb i en slik fase enn å skulle håndtere studier. Fra en jobb kan man periodevis være sykemeldt, når det gjelder studier så ender man bare opp med dårlig tid dersom en del dager faller bort pga sykdom. Det er også ofte lettere å mestre studier etter en periode med jobb, da arbeidslivet i seg selv som regel er mer strukturert enn studentliv og dermed en god forberedelse for det mer ustrukturerte.

Håper dere får en god sommer:-)

Takk for det

Han tar fag ved siden av. Det er noe han har valgt selv, men jeg bremser han litt der nå, da jeg ser det går bedre med små skritt. Selv vil han gape over for mye, men det går ikke bra. Det har vi sett.