Tenker mer på hverdagen.

[stjernestøv]

Og tenker mer på livet mitt, kan ikke få gjort noe med det. Vil leve i nuet. Men at jeg tenker mer på virkeligheten her, er det fordi jeg tar ap? Det er ganske tungt å tenke på og vil ikke tenke på det, flere som har det sånn? 

I går passet jeg mitt barnebarn, det var kjekt og han smilte og lagde lyder  I dag var jeg ute med sykepleieren fra dagsenteret, tok vival både i går og i dag. Da blir jeg ikke så dårlig i ettertid. 

[stjernestøv]

Altså, nå har jeg mye å glede meg over i hverdagen,men så kommer tankene om livet mitt. Føler mye av det har vært galskap, blir helt sliten i hodet. Trenger ikke tenke på det nå. 

[XbellaX]

32 minutter siden, stjernestøv skrev:

Og tenker mer på livet mitt, kan ikke få gjort noe med det. Vil leve i nuet. Men at jeg tenker mer på virkeligheten her, er det fordi jeg tar ap? Det er ganske tungt å tenke på og vil ikke tenke på det, flere som har det sånn? 

I går passet jeg mitt barnebarn, det var kjekt og han smilte og lagde lyder  I dag var jeg ute med sykepleieren fra dagsenteret, tok vival både i går og i dag. Da blir jeg ikke så dårlig i ettertid. 

Men gjør det noe om du tenker på det? Jeg mener, ja -det er trist, trist dekker det heller ikke fordi det er garantert ganske jævlig å tenke på. På samme tid mener jeg at det er en helt normal prosess og fase du opplever nå ...fordi du er et par og hundre hakk mer stabil enn du har vært tidligere. - Da kan ens sykehistorie, fordi man har den nødvendige avstanden, bli ganske sår å ta inn over seg. De følelsene du kjenner på er altså i mine øyne naturlige, forståelige og nødvendige. (Og et bra samtaleemne å diskutere med psykepleieren).

 

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Altså, nå har jeg mye å glede meg over i hverdagen,men så kommer tankene om livet mitt. Føler mye av det har vært galskap, blir helt sliten i hodet. Trenger ikke tenke på det nå. 

Mye har jo vært galskap. Du har kjempet som en løve og takket være staheten din (som til tider gir meg grå hår) - så lever du, du har klort deg fast. Tillat deg selv å kjenne på de følelsene som kommer,- og på samme tid minn deg selv på (slik jeg ser du gjør) at du er her og nå. At du faktisk har klart å komme deg fremover.

[Gjest Gargamel]

41 minutter siden, stjernestøv skrev:

Og tenker mer på livet mitt, kan ikke få gjort noe med det. Vil leve i nuet. Men at jeg tenker mer på virkeligheten her, er det fordi jeg tar ap? Det er ganske tungt å tenke på og vil ikke tenke på det, flere som har det sånn? 

I går passet jeg mitt barnebarn, det var kjekt og han smilte og lagde lyder  I dag var jeg ute med sykepleieren fra dagsenteret, tok vival både i går og i dag. Da blir jeg ikke så dårlig i ettertid. 

Det er bare positivt at du tenker på livet ditt. Da kan du være til stede og ta vare på deg selv, barnebarnet ditt og andre rundt deg.

[stjernestøv]

40 minutter siden, XbellaX skrev:

Men gjør det noe om du tenker på det? Jeg mener, ja -det er trist, trist dekker det heller ikke fordi det er garantert ganske jævlig å tenke på. På samme tid mener jeg at det er en helt normal prosess og fase du opplever nå ...fordi du er et par og hundre hakk mer stabil enn du har vært tidligere. - Da kan ens sykehistorie, fordi man har den nødvendige avstanden, bli ganske sår å ta inn over seg. De følelsene du kjenner på er altså i mine øyne naturlige, forståelige og nødvendige. (Og et bra samtaleemne å diskutere med psykepleieren).

 

Mye har jo vært galskap. Du har kjempet som en løve og takket være staheten din (som til tider gir meg grå hår) - så lever du, du har klort deg fast. Tillat deg selv å kjenne på de følelsene som kommer,- og på samme tid minn deg selv på (slik jeg ser du gjør) at du er her og nå. At du faktisk har klart å komme deg fremover.

Bare føler jeg tenker for mye på det, ikke bare min galskap men andres og. Fra hele livet mitt liksom, at det er mulig å vokse opp under sånne forhold. Jeg vil jo være ferdig med fortiden, men ja tenker jo på meg selv og. Har lyst å lese i gamle journaler igjen, da kommer mye frem igjen men det er vel ikke så lurt. Jeg lever jo her og nå,må jo ta en dag av gangen. 

Ja jeg har jo kommet meg fremover og ungene er voksne, de har nå gode minner fra de vokste opp sier de. Men husker at jeg var mye syk, det er litt sårt det og. Og at bestefaren var så sint på dem når min mor måtte passe dem, det er jo ikke sånn det skal være. Man skal ha det hyggelig hos besteforeldrene. 

[stjernestøv]

41 minutter siden, Gargamel skrev:

Det er bare positivt at du tenker på livet ditt. Da kan du være til stede og ta vare på deg selv, barnebarnet ditt og andre rundt deg.

Ja det er vel noe i det,men det vonde blir litt for nært på en måte. Men skal prøve å leve her og nå, har jo mye å glede meg over. Er jo glad for at meg og ungene har så godt forhold som vi har, og er glad for barnebarnet mitt. Ja jeg vil ta vare på andre og, men kan ikke ta ansvar for dem. Jeg er kun ansvarlig for meg selv om mine handlinger, er ferdig med drama. Det vil jeg helst holde meg unna. 

[frosken]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Bare føler jeg tenker for mye på det, ikke bare min galskap men andres og. Fra hele livet mitt liksom, at det er mulig å vokse opp under sånne forhold. Jeg vil jo være ferdig med fortiden, men ja tenker jo på meg selv og. Har lyst å lese i gamle journaler igjen, da kommer mye frem igjen men det er vel ikke så lurt. Jeg lever jo her og nå,må jo ta en dag av gangen. 

Ja jeg har jo kommet meg fremover og ungene er voksne, de har nå gode minner fra de vokste opp sier de. Men husker at jeg var mye syk, det er litt sårt det og. Og at bestefaren var så sint på dem når min mor måtte passe dem, det er jo ikke sånn det skal være. Man skal ha det hyggelig hos besteforeldrene. 

Jeg oppfatter deg som mye friskere nå enn du har vært på svært lenge. Du har god grunn til å være lei deg for ting som har skjedd i fortiden, men kanskje er du nå i en livsfase hvor livet kan bli såpass overkommelig for deg at du i større grad kan oppleve gode ting. Jeg liker å tenke på at du er sammen med barnebarnet ditt, tror dere kan tilføre hverandre mye godt i hverdagen.

[stjernestøv]

31 minutter siden, frosken skrev:

Jeg oppfatter deg som mye friskere nå enn du har vært på svært lenge. Du har god grunn til å være lei deg for ting som har skjedd i fortiden, men kanskje er du nå i en livsfase hvor livet kan bli såpass overkommelig for deg at du i større grad kan oppleve gode ting. Jeg liker å tenke på at du er sammen med barnebarnet ditt, tror dere kan tilføre hverandre mye godt i hverdagen.

Ja det hjelper vel med xeplion, men jeg begynner nok å surre en uke før neste injeksjon også kjenner jeg meg selv rett. Nå tenker jeg jo at det er vel best å ta det, selv om jeg ikke liker sprøyter og klump etter det. Ja jeg har jo forutsetninger nå om å få et bedre liv, og jeg vil ha mye å gi til både barn og barnebarn. Ja det virker som om han koser seg når vi er sammen, han er bare så god. Kjekt nå som han smiler og pludrer, føler vi har en kontakt på en måte  

[kovakova]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja det hjelper vel med xeplion, men jeg begynner nok å surre en uke før neste injeksjon også kjenner jeg meg selv rett. Nå tenker jeg jo at det er vel best å ta det, selv om jeg ikke liker sprøyter og klump etter det. Ja jeg har jo forutsetninger nå om å få et bedre liv, og jeg vil ha mye å gi til både barn og barnebarn. Ja det virker som om han koser seg når vi er sammen, han er bare så god. Kjekt nå som han smiler og pludrer, føler vi har en kontakt på en måte  

Spørr om du kan ta det en uke tidligere

[stjernestøv]

4 minutter siden, kovakova skrev:

Spørr om du kan ta det en uke tidligere

Kan jeg spør om det selv da? Er det ikke psykiateren som må finne ut av det? Jeg vet ikke om det er bra,hvis det fremdeles er medisin der får jeg vel mer enn jeg skal ha? Men hun på dagsenteret skulle ta det opp med dem denne uka.

[kovakova]

11 minutter siden, stjernestøv skrev:

Kan jeg spør om det selv da? Er det ikke psykiateren som må finne ut av det? Jeg vet ikke om det er bra,hvis det fremdeles er medisin der får jeg vel mer enn jeg skal ha? Men hun på dagsenteret skulle ta det opp med dem denne uka.

Du får ikke mer enn du skal ha om du får symptomer en uke før

jeg var redd det samme men det gikk veldig bra

[stjernestøv]

1 minutt siden, kovakova skrev:

Du får ikke mer enn du skal ha om du får symptomer en uke før

jeg var redd det samme men det gikk veldig bra

Ok. Får snakke med sykepleieren om det, men har jo sagt det til han. Det er akkurat som det er det samme for dem, men jeg må jo slite med det. Kan ikke være halv psykotisk en uke i måneden. 

[kovakova]

Det gjorde et hav av forskjell

[stjernestøv]

34 minutter siden, kovakova skrev:

Det gjorde et hav av forskjell

Ok. Det er bra  

[XbellaX]

8 timer siden, stjernestøv skrev:

Ok. Får snakke med sykepleieren om det, men har jo sagt det til han. Det er akkurat som det er det samme for dem, men jeg må jo slite med det. Kan ikke være halv psykotisk en uke i måneden. 

Har du vurdert å spørre dem om det? Du gjentar det ofte og jeg vet ikke om det er fordi du er irritert på dem eller lei/trist eller forvirret ang hva de mener. Når du treffer dem neste gang, kan du forsøke si det til ham/evt dem: - "det virker som om det er det samme for dere hva jeg gjør og det gjør meg ____(sint/lei/forvirret-fyll inn selv)." I blant tror jeg du ville hatt mye å tjene på å være enda tydeligere.

Forslaget fra kovakova er dessuten verdt et forsøk dersom du føler du begynner å kave spesielt den siste uken. 

 

[stjernestøv]

4 timer siden, XbellaX skrev:

Har du vurdert å spørre dem om det? Du gjentar det ofte og jeg vet ikke om det er fordi du er irritert på dem eller lei/trist eller forvirret ang hva de mener. Når du treffer dem neste gang, kan du forsøke si det til ham/evt dem: - "det virker som om det er det samme for dere hva jeg gjør og det gjør meg ____(sint/lei/forvirret-fyll inn selv)." I blant tror jeg du ville hatt mye å tjene på å være enda tydeligere.

Forslaget fra kovakova er dessuten verdt et forsøk dersom du føler du begynner å kave spesielt den siste uken. 

 

Ja kan prøve å være tydeligere, det gjør meg forvirret når de ikke er tydelige. Da tenker jeg "Hva skal jeg gjøre". 

Jo er bare redd jeg skal få for mye medisin i meg da, men psykiateren sa ihvertfall sist han var her at medisinen var på vi ut. Det var jo noen dager før jeg skulle ta det,var veldig usikker da og om jeg skulle ta det. Tok det da og, men jeg er veldig sta. De sa jo på modum at den staheten min kunne ødelegge for videre behandling, de mente jo medisiner da. Og de hadde jo rett.