heisann igjen!! NHD??

[Gjest calestia]

Fryktelig rastløs..

kan man bli hyper av imovane???

Tok to i gårkveld, kl 2100.. og har ennå ikke roa meg... regne veddeløpsdopet jo..

skulle vært sliten nå.. vel er det sikkert, men det er så mye rart oppi knollennå..

Er et par øl å anbefale i stedet for dette opphissende pille-styret..?

kanskje en skurk bytta om pillene..??

og hvorfor får jeg ikke piller før jeg er mer stabil og under et "tillitsfullt" samarbeid med en psykiater.? Ting tar sånn tid.. er det bedre å grille huet mitt?

( får bare et par piller nå og da når jeg trenger det..)

og er det lurt av en psyk og si at jeg er ute og kjører..?

blelitt.. paff..

godklem..nei, uffda..

mvh

[Gjest Zuul]

Noen får piller, andre må bare sitte der en gang i uka å snakke om livet og barndommen til man blir lei å henger seg!

[Gjest Zuul]

en ting til, man trenger slett ikke sovne av sånne innsovningspiller, man kan like gjerne bli eitrandes forbanna, få angst å slå hardt i veggen og få gråteanfall. ihvertfall av zopiclone. jeg sovna av de første gangene, men så fikk jeg det bare fælt av dem. men har seks igjen, skal prøve å ta dem snart å sjekke om jeg får angst av dem da også, det skal bli interessant:)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har fulgt deg på DOL over en del tid.

Det er ikke eneste gangen du er urolig, så det er ikke opplagt at det er Imovane som er årsaken til din uro. Jeg vil heller anta at du er urolig på tross av Imovane.

[Gjest kaotisk]

Møtte du opp på psykiatrisk hvor du hadde avtale ? Fortalte du om hvordan du har det ? Hvis du ikke forteller hvordan du har det kan du ikke regne med å få riktig behandling. Jeg er spent på å høre hvordan det gikk !

[Gjest anbefaler psykoterapi]

Noen får piller, andre må bare sitte der en gang i uka å snakke om livet og barndommen til man blir lei å henger seg!

FOR NOE TULLPRAT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Gjest calestia]

Møtte du opp på psykiatrisk hvor du hadde avtale ? Fortalte du om hvordan du har det ? Hvis du ikke forteller hvordan du har det kan du ikke regne med å få riktig behandling. Jeg er spent på å høre hvordan det gikk !

joda, var på psykiatrisk..

Ikke akkurat en person å åpne seg for, den som satt foran meg.. sa vel igrunn det meste, men satt egentlig å ville hjem.. gørr-kjedelig, ikke noe konstruktivt i det hele tatt, personen bare jatta og kom med barnehage-blikket. skal ikke bruke den personen, så det er det samme. får ny time ant. denne uka.

skal prate med legen i morra. ikke medisiner, de tør visst ikke..

har ikke samboer, han flyttet i helga.

den ene vil legge meg inn, den andre ikke, og jeg vil ikke..

så avtalen er å passe litt på meg her.

Og exen sier fortsatt det ikke har noemed sykdommen å gjøre at han dro, det ville han aldri gjort sier han.

Det tror jeg hva jeg vil om. uansett, noe ros er da greit, men han har i stor grad ekskludert meg helt siden vi flyttet hit, syk eller ikke syk. det synes jeg ikke er særlig snilt. han vil ha sitt eget liv, og det fant han ut 6mnd etter forlovelsen.

og det er akkurat DET som irriterer meg.. at han ikke tenkte seg godt nok om. og ikke har vært ærlig.

ellers er vi nå venner.. han har sagt han skal stille opp, og det gjør han også.

ellers skulle jeg ønske jeg fikk sove..

[Gjest Zuul]

FOR NOE TULLPRAT!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

så fint det virker for DEG da:)

[Gjest anbefaler psykoterapi]

så fint det virker for DEG da:)

Ja, det gjør det !! Og det har faktisk litt med innstilling og gjøre også, viljen til å få hjelp.

[Gjest kaotisk]

joda, var på psykiatrisk..

Ikke akkurat en person å åpne seg for, den som satt foran meg.. sa vel igrunn det meste, men satt egentlig å ville hjem.. gørr-kjedelig, ikke noe konstruktivt i det hele tatt, personen bare jatta og kom med barnehage-blikket. skal ikke bruke den personen, så det er det samme. får ny time ant. denne uka.

skal prate med legen i morra. ikke medisiner, de tør visst ikke..

har ikke samboer, han flyttet i helga.

den ene vil legge meg inn, den andre ikke, og jeg vil ikke..

så avtalen er å passe litt på meg her.

Og exen sier fortsatt det ikke har noemed sykdommen å gjøre at han dro, det ville han aldri gjort sier han.

Det tror jeg hva jeg vil om. uansett, noe ros er da greit, men han har i stor grad ekskludert meg helt siden vi flyttet hit, syk eller ikke syk. det synes jeg ikke er særlig snilt. han vil ha sitt eget liv, og det fant han ut 6mnd etter forlovelsen.

og det er akkurat DET som irriterer meg.. at han ikke tenkte seg godt nok om. og ikke har vært ærlig.

ellers er vi nå venner.. han har sagt han skal stille opp, og det gjør han også.

ellers skulle jeg ønske jeg fikk sove..

Hei igjen Calestia !

Jeg er glad for å høre at du møtte opp, og at du fortalte det meste. Jeg forstår at det er vanskelig for deg. Har jo vært der selv vet du. Det er derfor jrg er så hissig på at det er viktig å ta i mot all den hjelpen man kan få !!

Prøv å ikke klandre exen din. Det hjelper deg ikke det minste. Uansett hva grunnen er så har han reist fra deg, men stiller fortsatt opp - og dere er jo venner. Vær glad for det og prøv å se det som er positivt. Uansett hva du sier så er det utrolig slitsomt å leve sammen psykisk syke over lengre tid. Jeg vet du ikke kan ta deg sammen, det kunne i hvertfall ikke jeg. Og jeg mener ikke at du skal ha dårlig samvittighet. Det har du ingen grunn til, og det hjelper ikke. Jeg mener bare at du må prøve å se ting litt fra hans side også, og uansett så hjelper det deg null om du klandrer han, og tenker på hvordan du synes han skulle oppført seg.

NÅ MÅ DU BARE TENKE PÅ HVORDAN DU SKAL BLI FRISK, OG TA IMOT ALL DEN HJELPEN DU KAN FÅ.. Jeg vet det kan være vanskelig. Jeg er så utrolig glad for at jeg tok i mot den hjelpen jeg ble tilbudt, men jeg nølte også.

Jeg også hadde panikk for å bli innlagt. Behandleren min ville tvangsinnlegge meg, men heldigvis slapp jeg det !! Det ble ordnet sånn at jeg fikk tilsyn hjemme i steden. Det er vel sånn du har fått ordnet det også ? Det var innmari pinlig, for mine venner måtte få informasjon av terapeuten min om hvor alvorlig tilstanden var, og måtte forplikte seg ovenfor han, og love at jeg skulle få tilsyn både dag og natt. Pinlig, men den beste løsningen for meg. Også tenk å ha så mange gode venner da, som virkelig stilte opp. Vær takknemlig forat legene/terapeutene dine hører på deg med hensyn til hvordan du ønsker å ha det, isteden for å tvangsinnlegge deg.

I tillegg hadde jeg psykoterapi 2 ganger i uka. Hadde hatt det noen uker, men inntil da hadde jeg omtrent bare sitti og grini, og svarte på bare på akkurat det han spurte meg om. Etter den suicidale perioden med nesten tvangsinnleggelse osv. skjønte jeg at jeg måtte være mere aktiv selv hvis jeg skulle bli frisk. Og det er utrolig hvor godt jeg har blitt hjulpet av psykoterapi !! I starten fikk jeg også cipramil, for å ha litt i bånn. Lettere med psykoterapi da, når man er så dypt deprimert som jeg var. Nå har jeg sluttet med mediisin. Fikk ikke tilbakefall, og jeg er ikke lenger deprimert. Men jeg fortsetter med psykoterapi. Jeg trenger det.Terapeuten min er helt fantastisk.

Jeg ønsker deg LYKKE TIL med alt. Håper du tilgir at jeg ble litt sint på deg igår, men det var bare fordi jeg vet hvor viktig det er å ta imot hjelp, og fordi jeg ønsker deg alt godt.

[Gjest calestia]

Hei igjen Calestia !

Jeg er glad for å høre at du møtte opp, og at du fortalte det meste. Jeg forstår at det er vanskelig for deg. Har jo vært der selv vet du. Det er derfor jrg er så hissig på at det er viktig å ta i mot all den hjelpen man kan få !!

Prøv å ikke klandre exen din. Det hjelper deg ikke det minste. Uansett hva grunnen er så har han reist fra deg, men stiller fortsatt opp - og dere er jo venner. Vær glad for det og prøv å se det som er positivt. Uansett hva du sier så er det utrolig slitsomt å leve sammen psykisk syke over lengre tid. Jeg vet du ikke kan ta deg sammen, det kunne i hvertfall ikke jeg. Og jeg mener ikke at du skal ha dårlig samvittighet. Det har du ingen grunn til, og det hjelper ikke. Jeg mener bare at du må prøve å se ting litt fra hans side også, og uansett så hjelper det deg null om du klandrer han, og tenker på hvordan du synes han skulle oppført seg.

NÅ MÅ DU BARE TENKE PÅ HVORDAN DU SKAL BLI FRISK, OG TA IMOT ALL DEN HJELPEN DU KAN FÅ.. Jeg vet det kan være vanskelig. Jeg er så utrolig glad for at jeg tok i mot den hjelpen jeg ble tilbudt, men jeg nølte også.

Jeg også hadde panikk for å bli innlagt. Behandleren min ville tvangsinnlegge meg, men heldigvis slapp jeg det !! Det ble ordnet sånn at jeg fikk tilsyn hjemme i steden. Det er vel sånn du har fått ordnet det også ? Det var innmari pinlig, for mine venner måtte få informasjon av terapeuten min om hvor alvorlig tilstanden var, og måtte forplikte seg ovenfor han, og love at jeg skulle få tilsyn både dag og natt. Pinlig, men den beste løsningen for meg. Også tenk å ha så mange gode venner da, som virkelig stilte opp. Vær takknemlig forat legene/terapeutene dine hører på deg med hensyn til hvordan du ønsker å ha det, isteden for å tvangsinnlegge deg.

I tillegg hadde jeg psykoterapi 2 ganger i uka. Hadde hatt det noen uker, men inntil da hadde jeg omtrent bare sitti og grini, og svarte på bare på akkurat det han spurte meg om. Etter den suicidale perioden med nesten tvangsinnleggelse osv. skjønte jeg at jeg måtte være mere aktiv selv hvis jeg skulle bli frisk. Og det er utrolig hvor godt jeg har blitt hjulpet av psykoterapi !! I starten fikk jeg også cipramil, for å ha litt i bånn. Lettere med psykoterapi da, når man er så dypt deprimert som jeg var. Nå har jeg sluttet med mediisin. Fikk ikke tilbakefall, og jeg er ikke lenger deprimert. Men jeg fortsetter med psykoterapi. Jeg trenger det.Terapeuten min er helt fantastisk.

Jeg ønsker deg LYKKE TIL med alt. Håper du tilgir at jeg ble litt sint på deg igår, men det var bare fordi jeg vet hvor viktig det er å ta imot hjelp, og fordi jeg ønsker deg alt godt.

selvfølgelig er du tilgitt.

det er bare en reaksjon fra min side. blir forfjamsa og blir hissig og beskyttende, men det går over.. bare jeg får roa meg og tenkt litt over saken..

takk for responsen. : )

klems