Spm. til NHD

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hva vil det si når en person får diagnosen varig svekkede sjelsevner.

Taknemmelig for svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Fra Randi Rosenqvists kompendium har jeg sakset denne:

Formuleringene om "mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner", kom inn i Straffeloven ved lovendring i 1929. Den gang var nok begrepene språklig mindre påfallende enn i dag. Sjelsevner er et begrep som er gått helt ut av vanlig tale, og begrepene mangelfullt utviklet og varig svekkede sjelsevner har fått en klar negativ og vel også stigmatiserende betydning. Disse uttrykkene var opprinnelig ment for å identifisere personer som av ulike grunner hadde behov for en særhandling av domstolene. I mange andre land brukes begrepet nedsatt tilregnelighet, dette har vi ikke i Norge. Realitetene er i dag at dersom en person blir oppfattet som en person med mangelfullt utviklede og/eller varige svekkede sjelsevner, vil dette kunne medføre at straffereaksjonene både er mildere enn en normal person ville få, eller strengere. Det kommer an på arten av endringen i sjelsevne.

Begrepet "mangelfullt utviklede sjelsevner" vil i de fleste tilfeller omhandle tre kategorier mennesker. Personer som har en psykisk utviklingshemming av en lettere grad vil oppfattes som mangelfullt utviklede sjelsevner. En vil for eksempel kunne ha en intelligens alder på

10-12 år eller noe mere og muligens andre psykiske problemer som angst eller dårlig impulskontroll. Også personer som er sterkere psykisk utviklingshemmet vil bli oppfattet som å ha mangelfullt utviklede sjelsevner, i tillegg til at de vil bli funnet sinnssyke. Det er ikke noen klar grense i øvre del av intelligenskvotient når man vil begynne og når man vil slutte å snakke om mangelfullt utviklede sjelsevner. Det vil komme an på funksjonsnivået totalt. En person med en IQ på cirka 70 som har hatt en utmerket skolegang med tilrettelagt opplæring og har vokst opp i et emosjonelt varmt og støttende miljø, vil kanskje bli oppfattet som en person uten mangelfullt utviklede sjelsevner, mens hvis han hadde dårligere funksjonsevne og mer sosial utrygghet ville han bli oppfattet som mangelfullt utviklet.

Den andre gruppen med mangelfullt utviklede sjelsevner vil være personer med alvorlig personlighetsforstyrrelser. Personer med en ICD-10 diagnose, dysosial personlighetsforstyrrelse og en del andre personlighetsforstyrrelser, vil bli omfattet av denne gruppen. Man kan allikevel ikke holde seg til ICD-10 diagnostiske system. Personer som beviselig har gjort flere alvorlige avvikende forbrytelser vil nok bli oppfattet som person med mangelfullt utviklede sjelsevner ( eventuelt varig svekkede) selv om psykiatrisk undersøkelse ikke tilsier at det blir korrekt å diagnostisere ham etter noe ICD-10 diagnose. Det er imidlertid ikke ønskelig at diagnostisering av mangelfullt utviklede sjelsevner kun skjer på grunnlag av kriminelle handlinger, man vil vanligvis også finne manglende empati, manglende evner til utsettelse av behovstilfredstillelse, høy irritabilitet eller lav impulskontroll og et generelt egosentrisk syn på verden. Dette er imidlertid ikke absolutte krav for å oppfylle en slik juridisk/psykiatrisk kategori. Vi finner svært mange tilbakefalls forbrytere i denne kategorien. Spesielt personer som har begynt en antisosial karriere allerede som barn og unge. Dette vil ofte være dokumentert med vanskeligheter i skolealderen, barnevernstiltak, ustabilitet i utdannelse/arbeidsliv og ustabilitet i personlige relasjoner. Vi kan også finne tidlige personlighetstrekk som bagatellisering, projeksering, paranoid eller negativ holdning til omverdenen.

Den tredje gruppe av mangelfullt utviklede sjelsevner vil være personer som ikke har normal voksen utvikling av sin seksualitet. I praksis er dette stort sett personer med pedofil aktivitet eller andre perversjoner hvor sadisme, zoofili eller sågar nekrofili vil kunne forekomme. Personer med "normal" avvikende seksuelle interesser slik som fetisjisme, lakk og lær eller kontrollerte former for sado-masochisme vil neppe bli oppfattet som mangelfullt utviklede i sjelsevne dersom de holder sin seksualitet godt innenfor lovens grenser, det vil også si at man ikke utnytter andre som egentlig ikke ønsker å delta, det være med psykologisk eller mer fysisk press.

Når det gjelder personer med varig svekkede sjelsevner så vil det stort sett dreie seg om personer som har gjennomgått en normal voksen utvikling av sin personlighet (men det går også an å ha varige svekkede sjelsevner etter først å hatt det mangelfullt utviklede), og som så pådratt seg en sykdom eller skade som gjør at personligheten blir av flatet. Personer som utvikler en senil demens tilstand, vil på et eller annet tidspunkt bli oppfattet som klart varig svekket i sine sjelsevner. I den grad at de også får psykotiske vrangforestillinger, vil de bli oppfattet som sinnssyke. Det kan være et skjønnsspørsmål hvorledes normale aldringsprosesser kombinert med for eksempel nedsatt syn og hørsel, vil gjøre at personligheten blir varig svekket. Andre grunner til å utvikle varige svekkede sjelsevner kan være hjerneskader i forbindelse med trafikkulykker eller intoksikasjoner, men også langvarig bruk av rusmidler vil kunne gi en etter hvert utviklede hjerneskader. Det er ikke nødvendig å påvise nevrologiske utfall, men en personlighets forflatning kan være nok. Det kan imidlertid ofte være vanskelig å ta stilling til om personligheten har vært mangelfullt utviklet hele tiden, eller om en person på et tidligere tidspunkt har fungert bedre og så etter hvert blitt dårligere. Man vil også regne med at personer som har langvarig psykose eller langvarig alvorlig depresjon vil reagere med å utvikle varig svekkede sjelsevner. Det er imidlertid verdt å merke seg at svekkelsen må være varig, det vil si over tid, men ikke nødvendigvis evigvarende. Hvis man har pådratt seg varig svekkede sjelsevner i forbindelse med en sykdom, kan sjelsevnene normaliseres igjen hvis man blir frisk. På den annen siden vil psykisk utviklingshemmede bli oppfattet som personer med mangelfullt utviklede sjelsevner, ikke varig svekkede sjelsevner, selv om deres tilstand er stabil og varig. De kan imidlertid naturligvis også pådra seg skader i voksen alder som vil kun tilsi at de også har varig svekkede sjelsevner.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Fra Randi Rosenqvists kompendium har jeg sakset denne:

Formuleringene om "mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner", kom inn i Straffeloven ved lovendring i 1929. Den gang var nok begrepene språklig mindre påfallende enn i dag. Sjelsevner er et begrep som er gått helt ut av vanlig tale, og begrepene mangelfullt utviklet og varig svekkede sjelsevner har fått en klar negativ og vel også stigmatiserende betydning. Disse uttrykkene var opprinnelig ment for å identifisere personer som av ulike grunner hadde behov for en særhandling av domstolene. I mange andre land brukes begrepet nedsatt tilregnelighet, dette har vi ikke i Norge. Realitetene er i dag at dersom en person blir oppfattet som en person med mangelfullt utviklede og/eller varige svekkede sjelsevner, vil dette kunne medføre at straffereaksjonene både er mildere enn en normal person ville få, eller strengere. Det kommer an på arten av endringen i sjelsevne.

Begrepet "mangelfullt utviklede sjelsevner" vil i de fleste tilfeller omhandle tre kategorier mennesker. Personer som har en psykisk utviklingshemming av en lettere grad vil oppfattes som mangelfullt utviklede sjelsevner. En vil for eksempel kunne ha en intelligens alder på

10-12 år eller noe mere og muligens andre psykiske problemer som angst eller dårlig impulskontroll. Også personer som er sterkere psykisk utviklingshemmet vil bli oppfattet som å ha mangelfullt utviklede sjelsevner, i tillegg til at de vil bli funnet sinnssyke. Det er ikke noen klar grense i øvre del av intelligenskvotient når man vil begynne og når man vil slutte å snakke om mangelfullt utviklede sjelsevner. Det vil komme an på funksjonsnivået totalt. En person med en IQ på cirka 70 som har hatt en utmerket skolegang med tilrettelagt opplæring og har vokst opp i et emosjonelt varmt og støttende miljø, vil kanskje bli oppfattet som en person uten mangelfullt utviklede sjelsevner, mens hvis han hadde dårligere funksjonsevne og mer sosial utrygghet ville han bli oppfattet som mangelfullt utviklet.

Den andre gruppen med mangelfullt utviklede sjelsevner vil være personer med alvorlig personlighetsforstyrrelser. Personer med en ICD-10 diagnose, dysosial personlighetsforstyrrelse og en del andre personlighetsforstyrrelser, vil bli omfattet av denne gruppen. Man kan allikevel ikke holde seg til ICD-10 diagnostiske system. Personer som beviselig har gjort flere alvorlige avvikende forbrytelser vil nok bli oppfattet som person med mangelfullt utviklede sjelsevner ( eventuelt varig svekkede) selv om psykiatrisk undersøkelse ikke tilsier at det blir korrekt å diagnostisere ham etter noe ICD-10 diagnose. Det er imidlertid ikke ønskelig at diagnostisering av mangelfullt utviklede sjelsevner kun skjer på grunnlag av kriminelle handlinger, man vil vanligvis også finne manglende empati, manglende evner til utsettelse av behovstilfredstillelse, høy irritabilitet eller lav impulskontroll og et generelt egosentrisk syn på verden. Dette er imidlertid ikke absolutte krav for å oppfylle en slik juridisk/psykiatrisk kategori. Vi finner svært mange tilbakefalls forbrytere i denne kategorien. Spesielt personer som har begynt en antisosial karriere allerede som barn og unge. Dette vil ofte være dokumentert med vanskeligheter i skolealderen, barnevernstiltak, ustabilitet i utdannelse/arbeidsliv og ustabilitet i personlige relasjoner. Vi kan også finne tidlige personlighetstrekk som bagatellisering, projeksering, paranoid eller negativ holdning til omverdenen.

Den tredje gruppe av mangelfullt utviklede sjelsevner vil være personer som ikke har normal voksen utvikling av sin seksualitet. I praksis er dette stort sett personer med pedofil aktivitet eller andre perversjoner hvor sadisme, zoofili eller sågar nekrofili vil kunne forekomme. Personer med "normal" avvikende seksuelle interesser slik som fetisjisme, lakk og lær eller kontrollerte former for sado-masochisme vil neppe bli oppfattet som mangelfullt utviklede i sjelsevne dersom de holder sin seksualitet godt innenfor lovens grenser, det vil også si at man ikke utnytter andre som egentlig ikke ønsker å delta, det være med psykologisk eller mer fysisk press.

Når det gjelder personer med varig svekkede sjelsevner så vil det stort sett dreie seg om personer som har gjennomgått en normal voksen utvikling av sin personlighet (men det går også an å ha varige svekkede sjelsevner etter først å hatt det mangelfullt utviklede), og som så pådratt seg en sykdom eller skade som gjør at personligheten blir av flatet. Personer som utvikler en senil demens tilstand, vil på et eller annet tidspunkt bli oppfattet som klart varig svekket i sine sjelsevner. I den grad at de også får psykotiske vrangforestillinger, vil de bli oppfattet som sinnssyke. Det kan være et skjønnsspørsmål hvorledes normale aldringsprosesser kombinert med for eksempel nedsatt syn og hørsel, vil gjøre at personligheten blir varig svekket. Andre grunner til å utvikle varige svekkede sjelsevner kan være hjerneskader i forbindelse med trafikkulykker eller intoksikasjoner, men også langvarig bruk av rusmidler vil kunne gi en etter hvert utviklede hjerneskader. Det er ikke nødvendig å påvise nevrologiske utfall, men en personlighets forflatning kan være nok. Det kan imidlertid ofte være vanskelig å ta stilling til om personligheten har vært mangelfullt utviklet hele tiden, eller om en person på et tidligere tidspunkt har fungert bedre og så etter hvert blitt dårligere. Man vil også regne med at personer som har langvarig psykose eller langvarig alvorlig depresjon vil reagere med å utvikle varig svekkede sjelsevner. Det er imidlertid verdt å merke seg at svekkelsen må være varig, det vil si over tid, men ikke nødvendigvis evigvarende. Hvis man har pådratt seg varig svekkede sjelsevner i forbindelse med en sykdom, kan sjelsevnene normaliseres igjen hvis man blir frisk. På den annen siden vil psykisk utviklingshemmede bli oppfattet som personer med mangelfullt utviklede sjelsevner, ikke varig svekkede sjelsevner, selv om deres tilstand er stabil og varig. De kan imidlertid naturligvis også pådra seg skader i voksen alder som vil kun tilsi at de også har varig svekkede sjelsevner.

Tusen takk for et avklarende svar. Greit å få en oversikt over definisjonene, da det fra tid til annen er stor begrepsforvirring i både pressa og samfunnet generelt.