Finnes det noe jeg kan gjøre med gen-angst

[Gjest (ikke undertegnet)]

Har hatt kronisk GAD i 12 år. Er nå 32 år.

Psykologiske årsaker finnes ikke.

Prøvd "halve felleskatologen" med medisiner. Jeg nevner, Buspar, Seroxat, Efexor osv. Det meste.(kognetiv terapi)

Ingenting har noe virkning på meg. Det er rart jeg ikke får bivirkninger heller sier legen min. Da jeg bla nå står på 450 mg efexor. Slik har det vært med medisiner for min del.

Har vært på Modum uten att det hjalp(3mnd)

Jeg har en eldre slektning som er plaget med angst.

Jeg opplever at angstlidelsen gjør slik at jeg ikke kan føle noe annet.

Prøvd å måle det med nevro og biofeedback. Ingen res.

Er så lei av dette her og orker ikke leve resten av livet slik.

Finnes det noe i denne verden jeg kan gjøre som kan gi meg håp, uansett hva det er ?

Mvh

[Gjest bby]

Lurer på om jeg og har generalisert angst.

Hva er dine symptomer?Er du mye bekymret?Hvordan fikk du stilt diagnose?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vet dessverre ikke om det er mer å gjøre. Har du tatt serumkonsentrasjon på Efexor depot? Det er en viss mulighet for at du kan være en ultrahurtig nedbryter av legemidler slik at du har for lite stoff i blodet på tross av høy dose.

Jeg vet ikke om det er mulig å "bestemme seg for" å endre tankegang bort fra GADs "angstfylte bekymring".

Jeg håper du ikke tar det følgende ille opp.

Jeg har nettopp kommet hjem fra en utenlandsreise hvor jeg har forelest om GAD. I en butikk fant jeg et kort med omtrent denne teksten som jeg umiddelbart fallt for:

Egentlig er det bare to ting du kan bekymre deg for.

Enten er du syk eller du er frisk.

Om du er frisk, er det ingen ting å bekymre seg over.

Om du er syk, er det to bekymringer. Du kan bli frisk, eller du kan dø.

Om du blr frisk, er det ingenting å bekymre seg over.

Om du dør, er det to ting å bekymre seg over. Du kan komme til himmelen eller til helvete.

Om du kommer til himmelen, er det ingenting å bekymre seg over.

Om du kommer til helvete, får du det så travelt med å hilse på gamle kjente og slå av en prat med dem, at du glemmer å bekymre deg :-)

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg vet dessverre ikke om det er mer å gjøre. Har du tatt serumkonsentrasjon på Efexor depot? Det er en viss mulighet for at du kan være en ultrahurtig nedbryter av legemidler slik at du har for lite stoff i blodet på tross av høy dose.

Jeg vet ikke om det er mulig å "bestemme seg for" å endre tankegang bort fra GADs "angstfylte bekymring".

Jeg håper du ikke tar det følgende ille opp.

Jeg har nettopp kommet hjem fra en utenlandsreise hvor jeg har forelest om GAD. I en butikk fant jeg et kort med omtrent denne teksten som jeg umiddelbart fallt for:

Egentlig er det bare to ting du kan bekymre deg for.

Enten er du syk eller du er frisk.

Om du er frisk, er det ingen ting å bekymre seg over.

Om du er syk, er det to bekymringer. Du kan bli frisk, eller du kan dø.

Om du blr frisk, er det ingenting å bekymre seg over.

Om du dør, er det to ting å bekymre seg over. Du kan komme til himmelen eller til helvete.

Om du kommer til himmelen, er det ingenting å bekymre seg over.

Om du kommer til helvete, får du det så travelt med å hilse på gamle kjente og slå av en prat med dem, at du glemmer å bekymre deg :-)

Takk for svar, selv om det ikke hjalp meg så mye.

Tok den omsetterprøven du snakket om, da lå jeg litt over middels som legemiddelomsetter.

Kjenner meg ikke helt igjen av det du beskriver om bekymring.

Eneste jeg er redd for er at lidelsen skal bli verre. Fordi da blir jeg nødt til å ta livet av meg. Klarer ikke ikke mer. Lidelsen er en sterk trussel mot hele min eksistens. Jeg kjemper og kjemper og jeg kan ikke vinne. Bare holde ut. Oppleves som en sterk nedbrytelsesprosess.

12 år sånn er lenge, og jeg føler jeg blir verre til eldre jeg blir og veldig dårlig livskvalitet.

Har tankeforstyrrelser.

Mener du diagnosen min Gad er riktig ?

Opplever sterk psykisk smerte\angst, det er indre krefter i ubalanse og jeg er urolig hele tiden. Men tanker ??

Kropp\psyke, autonome nervesystem.

Og som sagt ingen medikamet virker på meg.

Er uføretrygdet, men klarer meg selv. Aktiviserer meg til en viss grad, men ingentig gir meg noe når jeg har det sånn.

Vet ikke hvor lenge jeg orker, føler meg som ett offer for skjebnen.

Takk om du sender meg noen ord om dette innlegget eller råd. Håp ?

Er forøvrig somatisk undersøkt.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Takk for svar, selv om det ikke hjalp meg så mye.

Tok den omsetterprøven du snakket om, da lå jeg litt over middels som legemiddelomsetter.

Kjenner meg ikke helt igjen av det du beskriver om bekymring.

Eneste jeg er redd for er at lidelsen skal bli verre. Fordi da blir jeg nødt til å ta livet av meg. Klarer ikke ikke mer. Lidelsen er en sterk trussel mot hele min eksistens. Jeg kjemper og kjemper og jeg kan ikke vinne. Bare holde ut. Oppleves som en sterk nedbrytelsesprosess.

12 år sånn er lenge, og jeg føler jeg blir verre til eldre jeg blir og veldig dårlig livskvalitet.

Har tankeforstyrrelser.

Mener du diagnosen min Gad er riktig ?

Opplever sterk psykisk smerte\angst, det er indre krefter i ubalanse og jeg er urolig hele tiden. Men tanker ??

Kropp\psyke, autonome nervesystem.

Og som sagt ingen medikamet virker på meg.

Er uføretrygdet, men klarer meg selv. Aktiviserer meg til en viss grad, men ingentig gir meg noe når jeg har det sånn.

Vet ikke hvor lenge jeg orker, føler meg som ett offer for skjebnen.

Takk om du sender meg noen ord om dette innlegget eller råd. Håp ?

Er forøvrig somatisk undersøkt.

Vedlegg, det med himmel og helvete.

Kunne jeg bare tro på att det fantes, men det klarer jeg ikke tro....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar, selv om det ikke hjalp meg så mye.

Tok den omsetterprøven du snakket om, da lå jeg litt over middels som legemiddelomsetter.

Kjenner meg ikke helt igjen av det du beskriver om bekymring.

Eneste jeg er redd for er at lidelsen skal bli verre. Fordi da blir jeg nødt til å ta livet av meg. Klarer ikke ikke mer. Lidelsen er en sterk trussel mot hele min eksistens. Jeg kjemper og kjemper og jeg kan ikke vinne. Bare holde ut. Oppleves som en sterk nedbrytelsesprosess.

12 år sånn er lenge, og jeg føler jeg blir verre til eldre jeg blir og veldig dårlig livskvalitet.

Har tankeforstyrrelser.

Mener du diagnosen min Gad er riktig ?

Opplever sterk psykisk smerte\angst, det er indre krefter i ubalanse og jeg er urolig hele tiden. Men tanker ??

Kropp\psyke, autonome nervesystem.

Og som sagt ingen medikamet virker på meg.

Er uføretrygdet, men klarer meg selv. Aktiviserer meg til en viss grad, men ingentig gir meg noe når jeg har det sånn.

Vet ikke hvor lenge jeg orker, føler meg som ett offer for skjebnen.

Takk om du sender meg noen ord om dette innlegget eller råd. Håp ?

Er forøvrig somatisk undersøkt.

Med en slik tilstand ville jeg forsøkt tillegg av en liten til moderat dose nevroleptika.

Fluanxol 2-3 mg, Trilafon 4-8 mg, Risperdal 2-3 mg eller Zyprexa 5-10 mg kan være et forsøk verdt. Kanskje kan det føre til betydelig bedring.