Seks-åring som NEKTER å bli på sfo..

[Stacy]

Jeg har fått et kjempeproblem med gutten min som skal begynne i 1.klasse om litt over en uke.. Dermed skal han jo på sfo også, jeg og sambo jobber jo 100%..

Vi har tilvenning denne uka, og begynte mandag. Han nekta, men jeg klarte å forhandle oss til å dra dit å se. Han bare klamra seg fast i armene mine, nekta å se på noen og nekta å prate med noen. Vi hadde bare som mål å være innenfor døra litt, og deretter dra igjen.
Tirsdag likedan, han var negativ og tverr og ville ikke dit i det hele tatt. Men vi forhandla oss igjen til å dra dit. Nå var lederen for sfo der, og prata litt med han i ny og ne.. Så ble han med hjem igjen etter en times tid..

Onsdag, på'n igjen.. Nå hadde jeg prata med han, sagt at han etter hvert må klare å være alene litt der, bare en liten stund osv.. Joda, dette var jo noenlunde greit..
Nå var lederen på sfo der, og hun klarte å få han med på butikken sammen med to andre jenter. Dette likte han, og trivdes godt med de andre jentene. Etterpå dro hele førsteklassen til skolen for å leke der, og dette likte han! Han hadde vokst minst en halvmeter da jeg kom tilbake, sparka fotball med en annen gutt og var kjempefornøyd! Store forhåpninger til i dag da......

Så i dag da.. Vi hadde snakka masse om dagen, vi var enige om at han skulle være alene der i dag, og han gleda seg masse.. Seneste i bilen før vi gikk inn, guttungen var kjempefornøyd og sprang inn foran meg. Helt til øyeblikket døra inn på sfo skulle åpnes, pang.. Nei, her skulle han ikke bli..! Han lot seg ikke overtale, han lot seg ikke snakke med, og var fullstendig tverr..
Han fast i armene mine og smågråt.. Ville ikke ditt, ville ikke datt, snakka ikke med de ansatte.. Nei, det var ikke sjangs..
Vi klarte til slutt å få han med ut å spille fotball, og da kom smilet.. Men da jeg etter 20 minutter(da var han kjempeglad, og de skulle ut å gå i skogen etterpå), sa jeg skulle gå hjem, så pang.. Nei, han ville ikke være her..
Dama på sfo sa hun kunne holde han, så jeg gikk.. Han hylskreik, men jeg gikk likevel..

Etter en halvtime ringte sjefen på sfo, hun var litt kvass(syns jeg) og sa at egentlig hadde de gått over streken der, for de har ikke lov å holde han igjen. Han er stor, dette må han klare, de har ikke helse til å holde han og jeg fikk en lang forelesning om at dette kom ikke til å skje i morra! Jeg spurte hvorfor de gjorde det da?? Når det ikke er lov, dette visst jeg faktisk ikke..
Nei den ansatte var ikke klar over det, men hun hadde fått vite det nå. Guttungen hadde sprunget ut på veien, og de kunne ikke risikere sånt for da måtte de stå vakt ved porten og de har ikke mulighet til det.
Men hva skal jeg gjøre da?? Jeg er faktisk helt tom for ideer nå.. "Ja det skjønner jeg.." var svaret jeg fikk, og samtalen ble avslutta.

Så hva gjør jeg nå?? Jeg ser ingen som helst løsning her.. Det blir neppe bedre i dag, og jeg føler ikke at vi blir særlig sett eller hørt på sfo.. Jeg begynner på jobb på mandag(etter ferien), og da er jeg veldig avhengig av de..
Barnehagen har brukt å gå greit, for der kunne de holde han til han slutta å skrike. Men på sfo nytter det jo ikke, han løper jo bare etter meg når han ikke vil bli igjen der..
Som det ser ut nå, må jeg prøve å ta ut sykemelding neste uke og bli hjemme til dette løser seg. Men hva når han skal på skolen da? Der det er flere hundre unger, mye større arealer og enda flere nye mennesker å forholde seg til.. Hva da??

Noen som har tips?

[laban]

 

11 minutter siden, Stacy skrev:

Men hva når han skal på skolen da?

Hvordan har forberedelsene til skolestart vært, og hvordan har han tatt dem?  Var han på førskoledager eller noe sånt?  Han vet sikkert at han må på skolen (dvs. at han har blitt for stor til å gå i barnehagen sammen med småungene - smør på så godt du kan!)?  Kan det være skolen han egentlig er engstelig for, slik at dette er protester mot at dagen ubønnhørlig nærmer seg?  Kan han ha hørt noen skrekkhistorier av noen eldre barn?  

Dere har altså tilvenning, slik at du drar hjem, ikke på jobb - synes han det er veldig kjekt å være alene hjemme med deg?  Du får sørge for at det er veldig mye kjedeligere å være der enn å leke med de andre gutta på SFO.  Du har sikkert noe veldig kjedelig du kan drive med, som dessverre ikke kan kombineres med det han liker å gjøre?

Noen er generelt veldig engstelige for forandringer, uansett hvilken type det gjelder - kan du spørre SFO-personalet om hva de skal gjøre neste dag, slik at du kan plukke ut noen "gulrøtter" han vil like?  Jeg håper også de kan samarbeide med deg om at det er én fast voksen (altså den samme hver dag) som møter ham og drar ham med i fellesskapet om morgenen, i den grad det er mulig. 

28 minutter siden, Stacy skrev:

Barnehagen har brukt å gå greit, for der kunne de holde han til han slutta å skrike.

Har dette vært dagligdags i barnehagen også, eller bare en gang iblant?  Kanskje du skulle spørre en av de ansatte i barnehagen som kjenner ham godt, om noen tips? 

Du har sikkert forsøkt å snakke med ham om hvorfor han "ombestemte seg" selv om han hadde det kjekt dagen før.  Klarer han å uttrykke hva som er så negativt?

18 minutter siden, Stacy skrev:

Som det ser ut nå, må jeg prøve å ta ut sykemelding neste uke og bli hjemme til dette løser seg.

Jeg ville vært skeptisk til å holde ham hjemme i dagevis, da har han jo "vunnet" første omgang.  Det blir flaut for ham hvis dere skal gjennom samme kampen både på skolen og SFO ved skolestart, med alle de andre han skal gå sammen med, på tilskuerplass.  Da ville jeg heller forsøkt å ha en reserveløsning (avspasering, hjemmekontor, noen andre som kan hente ham tidlig,...) slik at han kan ha litt korte dager i starten.  Du får rose ham når han klarer å være der en stund, men pass på at det ikke høres ut som at skolen og SFO er steder man egentlig ikke ønsker å være på (vanskelig balansegang...):  Nå er han stor, og da må han på skolen, akkurat som du må på jobb (eller noe annet det er naturlig å sammenlikne med), og han går heldigvis på en fin skole der både X og Y også skal begynne, og det kommer til å bli gøy     

Er det noen av barnehagekompisene eller naboguttene som skal begynne der?  I så fall hadde jeg satset "alt" på å starte på nytt sammen med de(m).   Snakk med foreldrene til dem han kjenner fra før, prøv å få til at dere kommer til SFO samtidig, osv. Men jeg ville ikke ventet til første skoledag, det høres ut som dere trenger den ekstra uka. 

Nå har jeg forutsatt at dette ikke handler om noe annet enn en som er negativ til nye ting og som har bestemt seg for å trasse viljen sin igjennom.  Ligger det noen "dypere" problemer bak, hjelper nok ikke mine tips noe særlig.

 

[Stacy]

3 minutter siden, laban skrev:

 

Hvordan har forberedelsene til skolestart vært, og hvordan har han tatt dem?  Var han på førskoledager eller noe sånt?  Han vet sikkert at han må på skolen (dvs. at han har blitt for stor til å gå i barnehagen sammen med småungene - smør på så godt du kan!)?  Kan det være skolen han egentlig er engstelig for, slik at dette er protester mot at dagen ubønnhørlig nærmer seg?  Kan han ha hørt noen skrekkhistorier av noen eldre barn? 

De har vært kjempegode!:) Han har hatt det knallbra både på skolen og sfo, barnehagen gjorde en topp jobb med ungene som skulle på skolen.. Han gleder seg til skolestart, og har aldri før hatt problemer som dette.
Han KAN selvfølgelig ha hørt historier, eller sett ting, skal jo ikke garantere at det ikke ligger slike ting bak.. Men såvidt meg bekjent, så har han ikke det.

 

Dere har altså tilvenning, slik at du drar hjem, ikke på jobb - synes han det er veldig kjekt å være alene hjemme med deg?  Du får sørge for at det er veldig mye kjedeligere å være der enn å leke med de andre gutta på SFO.  Du har sikkert noe veldig kjedelig du kan drive med, som dessverre ikke kan kombineres med det han liker å gjøre?

Ja dette er tilvenning.:) 
Det er klart han nok liker å være hjemme å sysle med ting, han er jo en sånn som liker å snekre, skru osv. Vil helst være hjemme med meg hvis jeg har fridager og sånt. Men samtidig er han veldig sosial, liker å være ute med kompisene og liker mye folk.
Det siste du skriver må jeg gruble litt på, det kan jeg alltids klare å få til..:)

 

Noen er generelt veldig engstelige for forandringer, uansett hvilken type det gjelder - kan du spørre SFO-personalet om hva de skal gjøre neste dag, slik at du kan plukke ut noen "gulrøtter" han vil like?  Jeg håper også de kan samarbeide med deg om at det er én fast voksen (altså den samme hver dag) som møter ham og drar ham med i fellesskapet om morgenen, i den grad det er mulig. 

Foreløpig har jo ikke sfo vært særlig samarbeidsvillig, syns jeg. Men dette er jo første ungen jeg har på sfo, så vet ikke helt hva man kan kreve av de.. Lederen er en veldig okey dame sånt sett, men hun er ikke særlig intr i å prate om ting og hun har veldig dårlig tid til barn som han. "Han er stor nå, dette må han klare!", samtidig som hun sier "Jeg forstår han, husk at dette er mye større arealer og mange flere barn og ukjente enn det er i barnehagen!".. 
Hun har aldri tid å sitte med ett barn mer enn par minutter i slengen, og det nytter ikke når ståa er som den er.
 

Har dette vært dagligdags i barnehagen også, eller bare en gang iblant?  Kanskje du skulle spørre en av de ansatte i barnehagen som kjenner ham godt, om noen tips? 

Jo på ett vis har det jo i grunnen det, de første dagene når han har vært der. Forrige barnehage skreik han to dager, så var alt bare vel etterpå.. Og da varte det bare noen minutter, så var han i godt humør. Men han må holdes igjen, ellers løper han jo bare etter meg og da er vi like langt. 
I barnehagen gjorde de likedan, men der hadde de litt mere tid til nettopp han. Da kunne de la han gråte de minuttene han gjorde det, og deretter var det en som hadde mulighet å ta seg av han når han ble i bedre humør. Det har de jo ikke på sfo..
 

Du har sikkert forsøkt å snakke med ham om hvorfor han "ombestemte seg" selv om han hadde det kjekt dagen før.  Klarer han å uttrykke hva som er så negativt?

Jada har prata med han om dette flere ganger. Har prøvd å spørre hva som er galt, hvorfor han gjør som han gjør, og i det hele tatt. Men får ingen fornuftige svar. Nå har han til og med funnet en kompis, og han gleder seg til å leke med han i morra også. Jeg prøver å spørre hvorfor han hyler sånn når jeg drar, men får bare til svar at han vil være med..
Vet ikke helt hvordan jeg skal snakke med han for å få han til å virkelig fortelle og sette ord på det, for jeg skjønner jo at det må være noe der han ikke sier..?
 

Jeg ville vært skeptisk til å holde ham hjemme i dagevis, da har han jo "vunnet" første omgang.  Det blir flaut for ham hvis dere skal gjennom samme kampen både på skolen og SFO ved skolestart, med alle de andre han skal gå sammen med, på tilskuerplass.  Da ville jeg heller forsøkt å ha en reserveløsning (avspasering, hjemmekontor, noen andre som kan hente ham tidlig,...) slik at han kan ha litt korte dager i starten.  Du får rose ham når han klarer å være der en stund, men pass på at det ikke høres ut som at skolen og SFO er steder man egentlig ikke ønsker å være på (vanskelig balansegang...):  Nå er han stor, og da må han på skolen, akkurat som du må på jobb (eller noe annet det er naturlig å sammenlikne med), og han går heldigvis på en fin skole der både X og Y også skal begynne, og det kommer til å bli gøy     

Neida, jeg tenker ikke å holde han hjemme. Men heller ha mulighet å bruke tid på morran hvis det går skeis(som i dag), eller hente han tidligere hvis det blir nødvendig. Han trenger ikke å vite at jeg faktisk er hjemme da.
Litt av greia der er jo at jeg har ganske fastbundet arbeid, jobber på renovasjonsbil og anlegg, så det er vanskelig å få tilpassa arbeidstider.
Jeg har jo hele tida prøvd å prate om sfo, at det er en fin plass, artig å leke med de andre osv. Men det er vel ikke så lett for han å bli integrert heller, siden han ikke har noen der fra før. Den eneste jenta som kom fra samme barnehage som han, skal ikke gå på sfo.. Så han er jo i grunn helt uten venner der.. Og heller ingen voksne han kjenner fra før..
 

Er det noen av barnehagekompisene eller naboguttene som skal begynne der?  I så fall hadde jeg satset "alt" på å starte på nytt sammen med de(m).   Snakk med foreldrene til dem han kjenner fra før, prøv å få til at dere kommer til SFO samtidig, osv. Men jeg ville ikke ventet til første skoledag, det høres ut som dere trenger den ekstra uka. 

 

Nå har jeg forutsatt at dette ikke handler om noe annet enn en som er negativ til nye ting og som har bestemt seg for å trasse viljen sin igjennom.  Ligger det noen "dypere" problemer bak, hjelper nok ikke mine tips noe særlig.

Jeg har alltid vært litt sånn at jeg liker å samarbeide med de voksne i institusjonen, og hører på rådene fra dem. Har fått mye hjelp fra ansatte i barnehagen og sånt, og vi har løst mange problemer som har oppstått. Så jeg kjenner jeg blir litt rådvill når ikke lederen er mer intr i å hverken prate med meg eller gi noen særlige råd. 
Hvis det går likedan i morra, at han fullstendig setter seg på bakbeina når vi skal dit, så må jeg kanskje prøve å få til en ordentlig samtale med han. 

I dag hadde han hatt en fin dag da jeg dro derfra. Han hadde grått noen minutter, vært litt stille noen minutter og deretter var det ikke noe galt lengre. Hun som var der med han, hadde visst fått en liten bøtte, og det var veldig lite populært. Så hva som skjer i morra, vet jeg ikke. Hun virker oppegående, men dessverre er det jo ikke alltid hun som kommer til å være der. 
Men det var som jeg tenkte det kom til å bli, han hadde en topp dag etter ca fem minutter gråt/stillhet og han fikk være litt alene.

Tusen takk for tipsene dine! Tar de med meg!:)
Vet ikke helt om jeg fikk til siter-funksjonen..

3 minutter siden, laban skrev:

 

 

[Andreaswell]

Overgang fra barnehage til skole og sfo er et stort steg i livet. Jeg syns du gjør det riktig, snakket mye med han og forklarer. Nå skrev du ikke noe om han er et utagerende eller meget sta generelt, så kan ikke si så mye om hvordan han håndterer det. 

Så og si alltid stopper de å gråte ganske fort, men klart det er hardt for foreldrehjertet å gå fra barnet sitt slik. Men, her kommer mitt men; om han ikke vil på sfo, så gjelder samtaler når de er 6 år gamle. Si klart og tydelig at du skal være der i f.eks 5- 10 minutter, så må du på jobb. Om han kommer i lek på denne tiden går du bort og sier ifra at du drar. Om han ikke kommer i lek på tiden du er der så prøv å få han i lek, enten du eller en ansatt. Vet at det er lite ansatte på sfo i forhold til barnehage, så man kan dessverre ikke forvente så mye fra sfo. Det skal ofte ikke mye til for å få et barn i lek, om de "riktige" barns er der, altså de han er venner med. Om de ikke er der, lokk med noe han liket godt å leke med.

Dette er vanskelig for både foreldre og ansatte, men du må nesten gi det litt tid, og mye prat med gutten  Som sagt, det er en stor overgang for både foreldre og barn som skal over i skole og sfo. Det er kort tilvenningstid, og det er ikke unormalt at barn reagerer slik.

Uansett så syns jeg du gjør akkurat det du skal utifra hva du skriver  

[laban]

16 timer siden, Stacy skrev:

I dag hadde han hatt en fin dag da jeg dro derfra. Han hadde grått noen minutter, vært litt stille noen minutter og deretter var det ikke noe galt lengre.

Bra  det høres ut som normal utvikling, håper den forsetter i dag og at han ikke "rykker tilbake til start" i løpet av helgen.

Hvis du tror det er sant, kan du reklamere med at det fra mandag antakelig kommer til å være enda flere store gutter der, som han kan leke med   Det kommer jo litt an på hvor stor SFO det er, men veldig mange skolestarter-foreldre vil nok gjerne at barna får en ukes tid der før skolen starter.

[Stacy]

Hehe.. Er ikke helt stødig på dette enda..

Tusen takk for alle gode råd og innspill!  

Nå har søstra mi vært med han på SFO sist uke, hun var med han hele tida. Det gikk bra, de spilte fotball og han har funnet noen kompiser å leke med. Var der alene ca en time. 
På mandag begynner skolen, så håper det blir litt enklere da. Jeg fikk tilrettelagt neste uke og uka etter, så jeg får litt ekstra tid hver dag for å få han til å roe seg.

Så håper det løser seg nå!

 

På 11.8.2017 den 8.18, laban skrev:

 

[laban]

7 minutter siden, Stacy skrev:

På mandag begynner skolen, så håper det blir litt enklere da. Jeg fikk tilrettelagt neste uke og uka etter, så jeg får litt ekstra tid hver dag for å få han til å roe seg.

Så håper det løser seg nå!

 

Lykke til! Hvis det har vært ferievikarer på SFO, kan det hende det blir litt bedre "styring" fra de voksnes side når de faste kommer tilbake. Drevne SFO-ansatte har erfaring med unger som trenger mer tid på seg.