Min angstsirkel - tips for å komme meg ut?

[sirop1365381324]

Vel.. Om det går 2 dager eller en uke mellom eksponering virker ikke å ha noen forskjell på intensiteten angst. Og mitt sosiale behov er jo også tilstede, og sitte hjemme mange dager på rad gjør meg bare mer deppa merker jeg. 

Jeg har egentlig ikke hatt noen gjentagende negative tilbakemeldinger på ting i livet, og jeg har gått mange runder med meg selv om det kan være noe jeg har fortrengt, men så langt har jeg ikke funnet ut hva det kan være. 

[yellow ledbetter]

Jeg har sosial angst og regner aldri med å bli kvitt det. Jeg har innsett at jeg faktisk ikke må være med å alt mulig hele tida, og det er enklere å forholde seg til det når jeg kan luke vekk de sosiale situasjonene som egentlig ikke gir meg stort uansett. Jeg prioriterer å være med færre personer av gangen, og sånne som jeg kjenner godt og liker å være sammen med. 

Enkelte av oss er bare sånn. Noen trenger mer alenetid og mer forutsigbarhet for å ha det bra. For min del skyldes det sannsynligvis ADHD og Asperger, men jeg er uansett en introvert person som må ha fred og ro for meg selv for å "lade batteriene". Det behøver kanskje ikke være noe verre enn dette siste som gjør at du sliter. Over tid så kan det bare bli for mye stress og kaos og for lite tid til å ta seg inn. 

[sirop1365381324]

2 hours ago, yellow ledbetter said:

Enkelte av oss er bare sånn. Noen trenger mer alenetid og mer forutsigbarhet for å ha det bra. For min del skyldes det sannsynligvis ADHD og Asperger 

Dersom du har Asberger ligger mye av forklaringen til dine behov der. Jeg kjenner noen med samme diagnose ganske godt. 

 

Jeg derimot har et normalt behov for sosial omgang, og det er ingen grunn til at jeg skal gå å frykte nettopp dette, eller angsten som kommer av det sådan. 

[Caprioli]

Hva sier disse fagfolkene rundt deg om denne manglende fremgangen din?

[sirop1365381324]

1 hour ago, Caprioli said:

Hva sier disse fagfolkene rundt deg om denne manglende fremgangen din?

At dette er noe jeg kansje må lære meg å leve med, og akseptere at det er slik jeg fungerer.

Jeg er ikke på langt nær klar for å bare gi opp denne kampen. Det hadde stilt jeg anneledes om jeg hadde angst for å bli ranet,  drive med rafting, fallskjermhopping og lignende som faktisk er farlige situasjoner, til en viss grad.

Å dra på kino med en kompis, eller delta på et brullup er ikke farlig, derfor aksepterer jeg ikke at jeg skal gå å være redd for det heller.