Psykiske plager og jobbintervju

[AnonymBruker]

Jeg skal snart på jobbintervju på en stilling som virker svært interessant. Jeg vet at dette egentlig ikke er riktig tidspunkt, men kunne ikke la sjansen gå fra meg til å søke når det ble en stilling utlyst der. Lovde meg selv for noen år siden at jeg skulle søke hvis det ble noe ledig der og tenkte jeg ville angre om jeg ikke søkte. Tenkte ikke at det skulle bli aktuelt med intervju.

Jeg sliter med angst og depresjon. Er mye som ikke går slik det skal nå. Jeg er klar over at det påvirker meg mye slik situasjonen er. Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette i forbindelse med intervjuet. Slik jeg forstår er det folk som har vært på begge sider av bordet her (både de som har vært med å intervjue noen til stillinger og de som har slitt og vært på intervju). Hva er riktig fremgangsmåte her? Hvor mye bør jeg si? 

Noen med innspill?

 

Anonymkode: 900b1...c47

[motorPrøysen]

Jeg syns i utgangspunktet ikke du skal si noe om de psykiske plagene dine.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal snart på jobbintervju på en stilling som virker svært interessant. Jeg vet at dette egentlig ikke er riktig tidspunkt, men kunne ikke la sjansen gå fra meg til å søke når det ble en stilling utlyst der. Lovde meg selv for noen år siden at jeg skulle søke hvis det ble noe ledig der og tenkte jeg ville angre om jeg ikke søkte. Tenkte ikke at det skulle bli aktuelt med intervju.

Jeg sliter med angst og depresjon. Er mye som ikke går slik det skal nå. Jeg er klar over at det påvirker meg mye slik situasjonen er. Jeg er usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette i forbindelse med intervjuet. Slik jeg forstår er det folk som har vært på begge sider av bordet her (både de som har vært med å intervjue noen til stillinger og de som har slitt og vært på intervju). Hva er riktig fremgangsmåte her? Hvor mye bør jeg si? 

Noen med innspill?

 

Anonymkode: 900b1...c47

Hvorfor er du usikker på hvor mye du bør si? Dersom du klarer arbeidet til tross for angst/depresjon bør du ikke si noe i det hele tatt. 

Anonymkode: 82513...9e5

[Gjest]

Ikke si noe. 

[AnonymBruker]

Ingenting? Bør jeg ikke være ærlig på at det er en utfordring for meg? 

Håpet er jo at angsten og depresjonen ikke skal påvirke min evne til dette arbeidet i stor grad hvis det eventuelt skulle bli aktuelt. Men jeg har jo erfaring med at det har påvirket arbeidet mitt tidligere, og det er jo en del av mine utfordringer, svake sider eller lignende.

Jeg vet ikke, men jeg føler jeg er uredelig dersom jeg omtaler meg selv om godtfungerende i alle situasjoner..

Anonymkode: 900b1...c47

[Gjest Mina1]

Jeg ville ikke sagt noe om plagene. Jeg har bestemt meg for å søke ny jobb nå. Og jeg kommer ikke til å si noe om mine plager om jeg kommer på interju. Jeg forsøker nå å jobbe med å mestre mine plager. Har fått litt gode råd av en i familien som har jobbet innen psykriatrien, og vedkommende mener at jeg må slutte å tro at jeg er syk. Vedkommende betegner meg som frisk, men har en angstsirkel, og tanker som jeg må bryte og jobbe med. Angsten kan bare brytes. Man må handle. Og tankene som er negative må man snu til det positive. Da blir alt lettere. 

Jeg er fast bestemt på å sette i gang med å søke jobber nå. Jeg har ikke orket før, men nå skal jeg ta fatt i det  . Ønsker deg lykke til med jobbinterju!. 

Endret 4. november 2017 av Mina1

[motorPrøysen]

Det lønner seg sjelden å være for åpen om sine svake sider — som vi alle har, i en eller annen form — i et jobbintervju. Det er også ulovlig for arbeidsgiver å spørre om helse.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg ville ikke sagt noe om plagene. Jeg har bestemt meg for å søke ny jobb nå. Og jeg kommer ikke til å si noe om mine plager om jeg kommer på interju. Jeg forsøker nå å jobbe med å mestre mine plager. Har fått litt gode råd av en i familien som har jobbet innen psykriatrien, og vedkommende mener at jeg må slutte å tro at jeg er syk. Vedkommende betegner meg som frisk, men har en angstsirkel, og tanker som jeg må bryte og jobbe med. Angsten kan bare brytes. Man må handle. Og tankene som er negative må man snu til det positive. Da blir alt lettere. 

Jeg er fast bestemt på å sette i gang med å søke jobber nå. Jeg har ikke orket før, men nå skal jeg ta fatt i det  . Ønsker deg lykke til med jobbinterju!. 

Ja er vel både litt syk og frisk selv. Har nå et par år med behandling i psykiatrien og blir behandlet med medisiner for mine plager, så er jo påvirket av de på en måte uansett hva jeg tror om min form. Men enig i at jeg ikke må prøve å se for negativt på meg selv. Jeg jobber også for å mestre mine plager.

Takk, lykke til selv også

Anonymkode: 900b1...c47

[AnonymBruker]

10 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Det lønner seg sjelden å være for åpen om sine svake sider — som vi alle har, i en eller annen form — i et jobbintervju. Det er også ulovlig for arbeidsgiver å spørre om helse.

Men dette er ganske så svake sider opplever jeg. Papirene mine kjennes som en løgn når dette sier mer om meg enn de gjør...  Mener ikke at jeg skal legge ut om dette, men kan virkelig la være å si noe om det? Jeg vet at de ikke skal spørre om helse, men føler meg som et skikkelig dårlig menneske om jeg ikke sier at dette nok påvirker meg.

Anonymkode: 900b1...c47

[Gjest Xtra]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er ganske så svake sider opplever jeg. Papirene mine kjennes som en løgn når dette sier mer om meg enn de gjør...  Mener ikke at jeg skal legge ut om dette, men kan virkelig la være å si noe om det? Jeg vet at de ikke skal spørre om helse, men føler meg som et skikkelig dårlig menneske om jeg ikke sier at dette nok påvirker meg.

Anonymkode: 900b1...c47

Ikke si noe om det i førstegangsintervjuet.  Om de skulle tilby deg stillingen kan du eventuelt si noe da, men forsøk å vinkle det litt positivt. F.eks. at du har hatt en tøff periode, men at det går bedre nå og at du er klar til gjøre en innsats.

[umakenverdt]

15 minutter siden, Xtra skrev:

Ikke si noe om det i førstegangsintervjuet.  Om de skulle tilby deg stillingen kan du eventuelt si noe da, men forsøk å vinkle det litt positivt. F.eks. at du har hatt en tøff periode, men at det går bedre nå og at du er klar til gjøre en innsats.

Det var virkelig klar tale fra de fleste her om å ikke si noe i intervjuet.

Problemet er vel kanskje at jeg ikke er helt i vater generelt. Er i behandling for dette. Er noe bedre, men fremdeles mye utfordringer.

[Gjest Mina1]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja er vel både litt syk og frisk selv. Har nå et par år med behandling i psykiatrien og blir behandlet med medisiner for mine plager, så er jo påvirket av de på en måte uansett hva jeg tror om min form. Men enig i at jeg ikke må prøve å se for negativt på meg selv. Jeg jobber også for å mestre mine plager.

Takk, lykke til selv også

Anonymkode: 900b1...c47

Ja, vedkommende som har jobbet innen dette i familien ga meg klar beskjed da jeg fortalte om hva jeg gikk rundt med at jeg ikke måtte henge meg fast i tankene på den negative måten jeg gjør. Jeg må heller ikke tenke at jeg er syk, for det er jeg på en måte ikke om jeg bare tar tak og lever normalt og ikke bryr meg om fienden min "angsten". Men det er ikke lett. Det er nok lettere sagt for de som ikke har den type angst enn gjort. Men det gjelder allikevel å ta tak. Tenke på "angst", "depresjon" og alt det som fienden. Og si til seg selv: jeg skal ikke høre på hva fienden min sier  . Jeg skal snu alt fienden sier om fra negative tanker til positive tanker. Snu fokuset over på den måten. Ja det kan nok hjelpe. Det er faktisk en god ide  . 

Takk for det du  Jeg håper på at det ordner seg for deg og at du får jobben!. Du er tøff og sterk som holder på med jobbsøking tiltross for det du stresser med. Jeg har ikke orket før nå, men jeg har bestemt meg å gjøre som jeg har blitt bedt om : å ikke sykeliggjøre meg selv, stå på, tenke posiitvt og søke!. 

[AnonymBruker]

Ble ikke lenger anonymt dette her, er ikke så god på det jeg. Takk for råd alle sammen  Håper dere ikke tenker jeg er en dårlig person som gjør dette.

Anonymkode: 900b1...c47

[Gjest Gargamel]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble ikke lenger anonymt dette her, er ikke så god på det jeg. Takk for råd alle sammen  Håper dere ikke tenker jeg er en dårlig person som gjør dette.

Anonymkode: 900b1...c47

Neida. Jeg tenker bare at du er en litt rar person siden du er bekymret for at vi skal tenke at du er en dårlig person hvis du følger rådet som du har fått av oss. 

[umakenverdt]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Neida. Jeg tenker bare at du er en litt rar person siden du er bekymret for at vi skal tenke at du er en dårlig person hvis du følger rådet som du har fått av oss. 

Haha, burde nok vært mer spesifikk på hva jeg mente med "dette". Jeg mente dette med å søke ny jobb og gå på intervju på tross av utfordringene jeg har. Tenkte at rådene ville vært helt annerledes dersom jeg ikke var anonymbruker, men umakenverdt... 

Men rar er jeg, det skal være sikkert og visst ;)

[Gjest Xtra]

21 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det var virkelig klar tale fra de fleste her om å ikke si noe i intervjuet.

Problemet er vel kanskje at jeg ikke er helt i vater generelt. Er i behandling for dette. Er noe bedre, men fremdeles mye utfordringer.

Legger du ut om psykiske plager i intervjuet får du ikke jobben, så enkelt er det. Om du tror du kan takle jobben, venter du derfor med å si det til du vet om de kunne tenkt seg å ansette deg uavhengig av plagene. Da kan du selv velge om du vil si noe eller kjøre på og forsøke.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting? Bør jeg ikke være ærlig på at det er en utfordring for meg? 

Håpet er jo at angsten og depresjonen ikke skal påvirke min evne til dette arbeidet i stor grad hvis det eventuelt skulle bli aktuelt. Men jeg har jo erfaring med at det har påvirket arbeidet mitt tidligere, og det er jo en del av mine utfordringer, svake sider eller lignende.

Jeg vet ikke, men jeg føler jeg er uredelig dersom jeg omtaler meg selv om godtfungerende i alle situasjoner..

Anonymkode: 900b1...c47

Spørsmålet er om du vil ha jobben. Vil du virkelig ha jobben lar du definitivt vær å snakke om dine psykiske problemer. Vi har alle baggasje å bære på her i livet, men det er ikke nødvendig å flashe den i kritiske situasjon en jobbsøkingsprosess er.

Anonymkode: 82513...9e5

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dette er ganske så svake sider opplever jeg. Papirene mine kjennes som en løgn når dette sier mer om meg enn de gjør...  Mener ikke at jeg skal legge ut om dette, men kan virkelig la være å si noe om det? Jeg vet at de ikke skal spørre om helse, men føler meg som et skikkelig dårlig menneske om jeg ikke sier at dette nok påvirker meg.

Anonymkode: 900b1...c47

Du skal ikke lette på samvittigheten ved å informere en kommende arbeidsgiver om din mentale helse. 

Dersom du er så dårlig at du knapt fungerer er saken en helt annen, men da ville jeg kanskje vurdert å ikke søke.

Anonymkode: 82513...9e5

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ingenting? Bør jeg ikke være ærlig på at det er en utfordring for meg ?

Da får du garantert ikke jobben.

Anonymkode: 01e89...3ae

[Gjest Mina1]

25 minutter siden, Xtra skrev:

Legger du ut om psykiske plager i intervjuet får du ikke jobben, så enkelt er det. Om du tror du kan takle jobben, venter du derfor med å si det til du vet om de kunne tenkt seg å ansette deg uavhengig av plagene. Da kan du selv velge om du vil si noe eller kjøre på og forsøke.

Mener det samme. Forteller man noe om psykiske plager så kan man garantere at man ikke får jobben. Så trådstarter: Aldri fortell om dine psykiske plager på et interju!.