Avvisende i tilknytningen..?

[Littbekymret]

Hei alle sammen. Jeg er litt usikker, så jeg henvender meg her, i tilfelle noen har erfaringer eller gode råd. 

Jeg er bekymret for om datteren min på åtte måneder aktivt avviser meg. Bakhistorie: Jeg har bipolar lidelse, og da mini var blitt åtte uker ble jeg syk og måtte på sykehus. Jeg og far bor ikke sammen, han bor i en annen by, men kom og tok seg av datteren vår da jeg var innlagt. Det gikk litt over en uke før jeg begynte å ha samvær igjen, og etter totalt tre uker ble jeg utskrevet og hadde datteren min tilbake for fullt. For å forhindre at jeg blir syk igjen er datteren min på overnatting en natt i uka hos besteforeldre, der også far er når han besøker.

Far bor langt unna, men kommer ned annenhver til hver tredje helg. Han har allerede hatt farspermisjon, og i den perioden hadde vi mini ca 50/50. Det er nå en måned siden.

Jeg synes datteren min ser svært lite på meg, hun vrir seg bort fra kyss og ser sjelden på meg når jeg snakker med henne. Hun smiler heller ikke så mye, men smiler stort til fremmede og er egentlig veldig sosial, men vil for tiden helst holdes av meg hele tiden, både hjemme alene og ute. Vi ler sammen et par ganger til dagen når jeg kiler henne eller rolser med henne, ellers er jeg ikke så flink til å få henne til å le.

Hun er normal i utviklingen, og helsesøster finner ingen feil.

Det jeg er redd for er at jeg handler eller er på en måte som blir dum for henne, eller at disse ukentlige fraværene ødelegger for tryggheten og tilknytningen.

Jeg ønsker gjerne å nå henne mer, og det er viktig for meg at hun føler seg trygg, og ikke avvist. 

Har noen noen råd eller erfaringer?

[Luraste]

Hei😊 jeg følte også det tok lang tid før vi bonda skikkelig, og jeg har hatt ham hele tiden og vært veldig fokusert på nærhet og trygghet. Jeg følte at han heller ville se på alle andre og alt annet enn meg og fikk dårlig øyekontakt. Begynte å lure litt på syn også siden han ikke så på meg som var nærmest men heller ting lenger borte. Nå har vi veldig god kontakt. Ditt barn husker nok ikke engang den uken uten deg. Lukten din og stemmen din er hjem for henne. Det at hun også er trygg hos andre betyr bare at hun er trygg, tror jeg😊

[Sylfesta]

Hei  :-) dette går nok helt fint. Husk at det er du som voksen og mor som skaper/styrer relasjonen til din datter. Vær varm, nær, blid og kosete med henne, slik som du pleier å være. Det er godt å være liten og få være nær mamma eller pappa når hun nå kiķker på og begynner å utforske verden.. Det er godt for den lille å sitte nær/inntil på fanget og bli kost med, vugget, strøket på og nynnet/sunget for og bare få være, kjenne, tenke og drømme og føle seg  elsket.