Bv og psykisk helse

[AnonymBruker]

Hvis en av foreldrene sliter med angst, og barnevernet blir involvert (noen har sendt inn bekymringsmelding pga en misforståelse) ikke offentlige instanser. Og barnehage og skole ikke har merket noe bekymringsverdig, hvordan undersøker barnevernet saken? Hvis barnet ser ut til å ha det bra og familien ikke trenger hjelp, blir det satt i gang tiltak likevel? Kun pga en av foreldre har diagnose angst? Eller kan man leve med angst uten at BV blander seg?

Anonymkode: 877d8...539

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en av foreldrene sliter med angst, og barnevernet blir involvert (noen har sendt inn bekymringsmelding pga en misforståelse) ikke offentlige instanser. Og barnehage og skole ikke har merket noe bekymringsverdig, hvordan undersøker barnevernet saken?

Varierer fra kommune til kommune. Normalt sett vil de snakke med familien.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis barnet ser ut til å ha det bra og familien ikke trenger hjelp, blir det satt i gang tiltak likevel?

Tiltak iverksette dersom bv opplever det er behov for det. 

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kun pga en av foreldre har diagnose angst? Eller kan man leve med angst uten at BV blander seg?

Anonymkode: 877d8...539

Hva tror du selv? 

Anonymkode: 31ef3...d12

[AnonymBruker]

Angst og depresjon regnes som lette psykiatriske lidelser og er i seg selv ikke noe som skulle indikere omsorgssvikt eller være noe grunnlag for at barnevernet skal involvere seg i det hele tatt. 

Men dersom melder er navngitt, kan det være verdt å notere seg navnet da dette høres ut som ren og skjær personforfølgelse av den forelderen med angst, i fall det dukker opp mer dritt fra samme hold senere..

 

Anonymkode: 9f720...a7f

[AnonymBruker]

Man hører mange skremselshistorier om barnevernet. Men det er ofte skrevet av mennesker som overhode ikke har peil på barneoppdragelse. Jeg har en ex som hadde problemer med BV, og jeg ble kjent med flere mennesker i "familievern" miljøet, og de folka vel de manglet noen sikringer altså. Så nei, har du angst så tas ikke omsorgen fra deg pga det. 

 

Det går vandrehistorier om folk som har blitt tatt fra omsorgen pga att de skjærte for tykke brødskiver, men ser man nærmere på dette så er det jo bare vandrehistorier Evnt noe som ikke er den egentlige grunnen.

Anonymkode: 1ce7f...f50

[AnonymBruker]

BV ser på omsorgssituasjonen for barnet/barna. Diagnoser er vanligvis uinteressante.

Anonymkode: de711...e94

[AnonymBruker]

Jeg ble alvorlig deprimert for 10 år siden og hadde aldri vært i psykiatrien før. 

Jeg ble i tillegg alene med to små barn, hvor den ene var utagerende og mye sint osv (min eks var voldelig, og jeg forlot han for barnas skyld på samme tid).

I tillegg til å søke hjelp i helsevesenet og hos politiet søkte jeg hjelp hos barnevernet fordi jeg var veldig syk og ikke maktet å ta vare på barna slik jeg ønsket. Jeg var åpen og ærlig la ikke skjul på noe som helst - jeg tenkte på barna sitt beste og ikke på mitt eget behov.

Jeg gjorde hva som helst for at barna skulle ha det bra, uansett hva resultatet måtte bli. Jeg var redd for at det skulle innebære at jeg mistet omsorgen for barna, men igjen så tenkte jeg på barnas beste, det var mitt fokus. Det var nhd og andre på dette forumet som ga meg den styrke jeg trengte til å gjennomføre dette. 

Barnevernet undersøkte saken ved å komme hjem til oss der ett besøk var avtalt mens et annet besøk var uanmeldt og ved at jeg kom til samtale på deres kontor - både med og uten barna. Jeg ga de også tillatelse til å snakke med nødvendige instanser, deriblant BUP, skole og politi (det utagerende barnet fikk hjelp på bup). 

Hos oss ble resultatet at jeg fikk avlastning og økonomisk hjelp. Det utagerende barnet fikk være hos en flott avlastningsfamilie i helger hvor det også var andre barn som overnattet.

Anonymkode: bbaba...918