NHD....hva feiler meg???

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg lurer på om jeg har angst, eller i det hele tatt hva det er som feiler meg Jeg er så redd for å gå i kantinen. Selv om det bare er et par stykker som sitter der, eller ingen. Tørr ikke kjøpe noe å spise, selv om jeg vil.....og er sulten. Det eneste jeg tørr å kjøpe er drikke. Uansett.....jeg liker ikke å gå inn dit, og unngår det....

Jeg liker ikke å spise sammen med andre heller. Vet ikke hvorfor det er sånn, men f.eks. sånn som igår: jeg overnatta hos ei venninnde. Og så sa de at jeg måtte komme og spise. Men jeg sa jeg ikke var sulten (selv om jeg var det). De sa at jeg måtte prøve å spise litt iallefall, men jeg turte ikke. Jeg ble så sinna på meg selv, begynte å gråte. Hvorfor tørr jeg ikke forsyne meg og spise, når jeg vil og får lov og alt sånn? Jeg synest jeg er såååå teit. Syk i hodet. (Synest du jeg er det, NHD?)

Tørr ikke spise mens andre er sammen med meg. Eller....noen ganger så tørr jeg, men jeg hater det. Har begynt å ha med skolemat også (*klappe*klappe* synest jeg er flink jeg :-D ), men likevel så hater jeg å spise når andre er i samme rom. Vet ikke hvorfor jeg har denne redselen (for å kalle det det). Har hatt det sånn leeeenge, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Hjemme går det greit, men hos venner er det ikke alle tider jeg tørr å spise, fordi jeg (som sagt) ikke vil spise mens andre ser det. Aner ikke hva jeg skal gjøre? Noen tips? Hva kan dette være tror du???

Noe annet jeg sliter med, er det å gå i butikken. Jeg HATER det (som oftest). Jeg er litt nervøs, men jeg klarer å fullføre det (for å si det sånn). Føler at andre følger med på meg, og ser rart på meg. Ser på det jeg kjøper. Vet liksom ikke helt. Men hver gang, før jeg går inn ei butikkdør så kniper jeg knyttneven hardt sammen, og er nervøs.

Kan dette være angst (sosial angst)?

Det er ikke alle tider det er sånn, men veldig veldig ofte. Det er når jeg er alene, og når jeg er på steder jeg ikke bruker å være så ofte. Det er veldig plagsomt, og jeg blir bare mer og mer irritert på meg sel for hver gang (uten at det hjelper noe, selvsagt).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du beskriver to helt typiske symptomer på sosial fobi - spise sammen med andre og gå i butikken.

Hjelp starter hos fastlegen din.

PS. Jeg synes ikke du er teit! Du har den vanligste av alle angtlidelser. 10-15% av befolkningen har samme lidelsen. DS

[tropas]

Du er overhodet ikke teit, jeg opplever i perioder noe av det samme. Men har gjennom terapi lært meg å mestre slike plager bedre nå enn tidligere. En periode kunne det være vanskelig å spise sammen med andre. Kunne begynne å skjelve på hendene og var engstelig for at andre skulle se det. Kunne få vanskeligheter med å følge med i samtalen rundt bordet , og følte meg forvirret og dum.

Jeg hadde også i en periode problemer med å skrive viss andre såg på, dette kunne være vanskelig p.g.a at jeg hadde bruk for det i jobben.

Etterhvert tullet det på seg og jeg søkte om hjelp på psykiatrisk poliklinikk. Fikk gå i gruppeterapi og møte andre med tilsvarende problemer. Hadde enormt stort utbytte av dette, og akkurat disse problemene er mye bedre i dag.

Ikke vent, søk hjelp med en gang og ta det onde ved roten. Jeg ventet i lengste laget p.g.a skamfølelse, det var en kjempetabbe. Jeg vet det nytter og det er svært mange rundt omkring som sliter med det samme. Jeg vil tro du også kjenner noen uten å være klar over det. Det er jo fortsatt slik i Norge at man helst ikke prater om slike problemer. Og desverre så gjør denne tausheten bare problemene større.

mvh

[tsofia]

Det er sikkert noen sosiale fobier ute å går. Har det på samme måten både med mat og butikk. Jeg har blitt vant til disse tingen. Har vart i over 10 år. Blitt bedre i de siste årene men noe av det kommer jeg vel til å slite med resten av livet.

Godt råd. Aksepter dise fobiene og prøv å finne måter å overvinne dem på. Ikke lett. Jeg vet det. Har sloss leeenge selv men har et OK liv forde. Ikke la det styre livet ditt iallefall. Finn deg noe ¨å være opptatt av. En hobby eller noe. Det hjelper.