jeg savner han så mye

[Gjest maria]

Jeg har det så vondt i dag, hele kroppen min skriker i smerte. Jeg gråter og gråter, tårene vil ikke stoppe å renne. Jeg savner gutten min så mye. Tenk at jeg aldri skal få se han mer, aldri se han smile og le, se han ta sine første skritt, høre han si mamma. Det er så mye jeg ikke får oppleve sammen med han og livet føles helt meningsløst. Hvordan skal man klare å leve normalt igjen.

Jeg vil så gjerne ha tilbake min store og velskapte nydelige gutt.

Tenk at livet kan være så brutalt, hvorfor må vi oppleve å miste det kjæreste vi har?

Når jeg lukker øynene ser jeg han for meg, kjenner liksom ennå den deilige babylukten. Savner å nusse hans lubne bløte kinn.

Solen skinner ute, men hva bryr jeg meg om det. Har ingen livsglede i det hele tatt, gleder meg ikke over noen ting. Vil bare ha gutten min tilbake!

[Gjest tankefull]

Kjære Maria!Jeg leser,gråter og føler så!!! med deg!Har du lest diktet "No plantar kvinna..." av Halldis Moren Vesaas? "No plantar kvinna i verda et tre.På kne liksom ein som bed,Ligg ho blant restene etter dei mange,Som stormen har broti ned.På ny må ho prøve,om ein gang eitt,Får vekse seg stort i fred."

Det er flere vers,men synes du det er noe så kan du sikkert finne det på biblioteket.Det er vakkert og beskriver godt hvordan vi har det:vi som har mistet våre dyrebare og umistelige!

Ellers hører jeg ofte på Toni Braxton"Un Break my heart",Marc Anthony"All is love" og Eric Clapton"Tears in Heaven".Disse sangene har,for meg,vært(og er) gode å lytte til:kanskje kan du finne trøst i de også?

Vet hvordan du har det,tenker på deg!Varm klem fra mamma`n til Nestor!

[Gjest Verma]

Kjære Deg Maria.

Så forferdelig trist at du mistet din sønn.

Det finnes ikke noe som er verre enn å miste sitt barn.

Selv mistet jeg min sønn for 6 mnd. siden.

Det går ikke en dag uten at jeg tenker på han, savnet og sorgen er der. Det vil nok alltid være der.

Du føler en vanvittig smerte nå. Føles som du skal slites i stykker, men etterhvert som tiden går, vil det slippe taket litt etter litt-

Du vil aldri glemme, men du kommer gjennom sorgen. Og vil etterhvert se at det er litt lys i livet allikevel. Kanskje ikke noe trøst akkurat nå. Du må bruke tid på sorgen. Masse tid og krefter. Det går ikke fort, noen ganger faller du helt tilbake. Men det går sakte fremover.

Jeg føler med deg, og vet hva du går gjennom. Mange varme hilsner fra Verma