hvordan takle/si fra om ting som adhdbarn har gjort

[Gjest hypergirl]

Hallo på dette bra forumet-

Vår datter på 8 har vært hos ei venninne i helga. Hun er meget aktiv og finner på mye rart og skjønner ikke alltid når nok er nok eller når hun gjør ting som andre ikke liker. Holder på til det blir krangel/gråt.

Moren fortalte at det hadde vært full fart og hun virket litt sliten.

Vel, hjemme snakket vi om dette men det virker som om det går inn det ene øret og ut det andre.

Jeg føler at jeg kjefter og smeller og blir så irritert for det ender jo opp med at ingen vil ha henne hos seg.

Hva skal jeg gjøre og hvordan snakker dere til barna når de har gjort noe rart.

Jeg sprekker mange ganger fordi man blir så sliten av å gjenta 100 ganger de samme tingene. Mens andre ganger klarer jeg å snakke rolig. Men er det rart det tipper over...... Enkelte ting går bare ikke inn og det er så fart at jeg nesten kveiler....

Håper på innspill til hvordan dere griper problemstillinger an (blir sinte, kjefter, snakker rolig over ser ting eller hva gjør dere andre. Føler at min metode ikke funker akkurat nå enda jeg er meget tålmodig.......

[talisa]

Du burde sjekke om noen veileder i PMT i nærheten av der dere bor. Det er en metode for å nå fram til barn med adferdsvansker, veldig nyttig og effektivt.

Metoden går ut på å bruke belønning fremfor straff, og det å gi enkle beskjeder osv. dvs. ikke kjefte hele tiden, ikke si mange ting på en gang osv. Foreldreveiledning med andre ord.

Jeg har selv gått til et slikt opplegg i ett år, og bruker det på min sønn som er 8 og har ADHD, og det virker!

[Fredag]

Jeg har akkurat avsluttet et kurs i akkurat dette, og har noen tips til deg. Hvis du ser for deg hverdagssituasjonen som en vektskål, har du 1 del med konflikter og bråk og 1 med hygge og kos. Det er viktig at bråk-delen ikke tar helt overhånd, som den fort kan gjøre. Det du da må gjøre er å sette av tid til kos og ros. Positiv involvering er viktig. Begynn med 10 minutter hver dag og vær sammen med barnet ditt på hennes premisser. Altså uten å stille krav. Gjerne se på tv sammen. Noe som hun gjør på egenhånd ellers. Ros er også viktig. Prøv å ignorere en del av de vanskelige situasjonene, og gi heller ros for alt mulig. Så flink du var/er til å pusse tennene, til å sitte stille i bilen, til å spille data etc. Sakte men sikkert vil du bygge opp en "konto" med positive ting hos barnet ditt, som samtidig gjør at hun oppnår større selvtillit.

Når det gjelder kjefting, så prøv å unngå å havne i diskusjoner med henne. Si at: JEG VIL at du skal gjøre det og det. Ikke still spørsmål, og ikke svar på hennes argumentasjon. Bare gjenta det du har sagt, og prøv å gi effektive beskjeder. En ting av gangen. Ikke bruk så mange ord. Og for alle del - prøv å ikke hisse deg opp. Hvis situasjonen skjærer seg, så avbryt den ved å si rolig: - ok, du klarte det ikke i dag, men du kan prøve igjen i morgen.

Et belønningssystem kan også være effektivt. Gjerne et skjema hvor du klistrer på stjerner og et oppnådd antall gir en premie hun ønsker seg. Begynn med noe enkelt, og øk kravene etter hvert. Eks. Stå opp innen kl. halv åtte gir en stjerne. Gjøre leksene før barne-TV gir en stjerne. Ta av tallerkenen sin etter middag gir en stjerne. osv.

Lykke til!

[Tittin]

Jeg har akkurat avsluttet et kurs i akkurat dette, og har noen tips til deg. Hvis du ser for deg hverdagssituasjonen som en vektskål, har du 1 del med konflikter og bråk og 1 med hygge og kos. Det er viktig at bråk-delen ikke tar helt overhånd, som den fort kan gjøre. Det du da må gjøre er å sette av tid til kos og ros. Positiv involvering er viktig. Begynn med 10 minutter hver dag og vær sammen med barnet ditt på hennes premisser. Altså uten å stille krav. Gjerne se på tv sammen. Noe som hun gjør på egenhånd ellers. Ros er også viktig. Prøv å ignorere en del av de vanskelige situasjonene, og gi heller ros for alt mulig. Så flink du var/er til å pusse tennene, til å sitte stille i bilen, til å spille data etc. Sakte men sikkert vil du bygge opp en "konto" med positive ting hos barnet ditt, som samtidig gjør at hun oppnår større selvtillit.

Når det gjelder kjefting, så prøv å unngå å havne i diskusjoner med henne. Si at: JEG VIL at du skal gjøre det og det. Ikke still spørsmål, og ikke svar på hennes argumentasjon. Bare gjenta det du har sagt, og prøv å gi effektive beskjeder. En ting av gangen. Ikke bruk så mange ord. Og for alle del - prøv å ikke hisse deg opp. Hvis situasjonen skjærer seg, så avbryt den ved å si rolig: - ok, du klarte det ikke i dag, men du kan prøve igjen i morgen.

Et belønningssystem kan også være effektivt. Gjerne et skjema hvor du klistrer på stjerner og et oppnådd antall gir en premie hun ønsker seg. Begynn med noe enkelt, og øk kravene etter hvert. Eks. Stå opp innen kl. halv åtte gir en stjerne. Gjøre leksene før barne-TV gir en stjerne. Ta av tallerkenen sin etter middag gir en stjerne. osv.

Lykke til!

Har brukt litt av dette på sønnen min uten at jeg har fått noe " opplæring" har bare merket at dagene er lettere når jeg "tar meg tid" til og bare sitte stille og kose med han. Alt fra 5 min fangsitting om morgenen, til og la han ligge litt stille ved siden av meg under middagshvilen. Selvfølgelig vrir og vrenger han rundt men etter noen omganger med "jeg synes ikke det er koselig med en albu i ansiktet, så nå må du gå vekk" ligger han og trekker pusten.

5 min hvile og kos gir 15-20 min med en unge du kan snakke til og som klarer å kle på seg og spise frokost uten mas og krangling.

Hjelpe læreren (lærer fra annen klasse som har to timer der klassen kan deles) fortalte meg at hun hadde oppdaget at hvis hun startet timen med og gi han kroppskontakt(klem, rufsing av håret, stryk over kinnet) og si noe positivt klarte hun og få kontakt og han jobbet stille og raskt med oppgavene i nesten halve timen.

[Tittin]

Jeg har akkurat avsluttet et kurs i akkurat dette, og har noen tips til deg. Hvis du ser for deg hverdagssituasjonen som en vektskål, har du 1 del med konflikter og bråk og 1 med hygge og kos. Det er viktig at bråk-delen ikke tar helt overhånd, som den fort kan gjøre. Det du da må gjøre er å sette av tid til kos og ros. Positiv involvering er viktig. Begynn med 10 minutter hver dag og vær sammen med barnet ditt på hennes premisser. Altså uten å stille krav. Gjerne se på tv sammen. Noe som hun gjør på egenhånd ellers. Ros er også viktig. Prøv å ignorere en del av de vanskelige situasjonene, og gi heller ros for alt mulig. Så flink du var/er til å pusse tennene, til å sitte stille i bilen, til å spille data etc. Sakte men sikkert vil du bygge opp en "konto" med positive ting hos barnet ditt, som samtidig gjør at hun oppnår større selvtillit.

Når det gjelder kjefting, så prøv å unngå å havne i diskusjoner med henne. Si at: JEG VIL at du skal gjøre det og det. Ikke still spørsmål, og ikke svar på hennes argumentasjon. Bare gjenta det du har sagt, og prøv å gi effektive beskjeder. En ting av gangen. Ikke bruk så mange ord. Og for alle del - prøv å ikke hisse deg opp. Hvis situasjonen skjærer seg, så avbryt den ved å si rolig: - ok, du klarte det ikke i dag, men du kan prøve igjen i morgen.

Et belønningssystem kan også være effektivt. Gjerne et skjema hvor du klistrer på stjerner og et oppnådd antall gir en premie hun ønsker seg. Begynn med noe enkelt, og øk kravene etter hvert. Eks. Stå opp innen kl. halv åtte gir en stjerne. Gjøre leksene før barne-TV gir en stjerne. Ta av tallerkenen sin etter middag gir en stjerne. osv.

Lykke til!

Har brukt litt av dette på sønnen min uten at jeg har fått noe " opplæring" har bare merket at dagene er lettere når jeg "tar meg tid" til og bare sitte stille og kose med han. Alt fra 5 min fangsitting om morgenen, til og la han ligge litt stille ved siden av meg under middagshvilen. Selvfølgelig vrir og vrenger han rundt men etter noen omganger med "jeg synes ikke det er koselig med en albu i ansiktet, så nå må du gå vekk" ligger han og trekker pusten.

5 min hvile og kos gir 15-20 min med en unge du kan snakke til og som klarer å kle på seg og spise frokost uten mas og krangling.

Hjelpe læreren (lærer fra annen klasse som har to timer der klassen kan deles) fortalte meg at hun hadde oppdaget at hvis hun startet timen med og gi han kroppskontakt(klem, rufsing av håret, stryk over kinnet) og si noe positivt klarte hun og få kontakt og han jobbet stille og raskt med oppgavene i nesten halve timen.