Hvordan hjelpe selg selv når en er suicidal?

[AnonymBruker]

Jeg er en relativt ung mann. For ikke så lenge siden prøvde jeg å avslutte livet mitt, og jeg lykkes nesten. Jeg overlevde, og ble en stund på somatisk sykehus og en stund på psykiatrisk sykehus. Sistnevnte hjelp meg ingenting. Ble satt på antidepressiva, og fikk noen samtaler som var ok nok, altså, men de endret ingenting for meg. Jeg har vært utskrevet i tre uker og jeg prøver virkelig å overleve. Håper ikke det høres for sippete ut. Jeg går til psykolog en gang i uka, men det har ikke så mye effekt. Hjemme gjør jeg litt ulike ting for å distrahere meg fra mørke tanker og indre smerte, men de tar stadig mer overhånd. Sier jeg noe til psykologen blir jeg kanskje innlagt igjen, hvilket jeg ikke vil, da det ikke hjelper, og ikke minst er dørgende kjedelig. Men hva skal jeg gjøre? Fysisk aktivitet hjelper lite. Medisinene hjelper lite. Skal jeg begynne å døyve problemene med alkohol? Eller skal jeg myrde problemene, og meg selv i samme slengen? Finnes det andre alternativer? Sånn egentlig? Hva har hjulpet deg, eventuelt, når alt er svart? Vet ikke om det har noe med saken å gjøre, men hadde en tøff oppvekst med misbruk og vold, men har snakket om dette i terapi en stund uten at det har hjulpet noe. 

Anonymkode: e2702...7e1

[Trine]

Du blir ikke nødvendigvis lagt inn selv om du har selvmordstanker. Det er viktig å være ærlig med behandleren for å kunne få best mulig hjelp. Om medisinene ikke virker, kan det være lurt å prøve en annen type. Hvor lenge har du gått på dem, og er du på maks dose? Har du fått en grundig utredning? Har du noen i livet det er verdt å leve for? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere det. Men jeg har to hunder. Det er de som holder liv i meg. Pga dem kan jeg ikke gi opp. Jeg har også familie. Foreldre og søsken som ville blitt knust om jeg tok livet mitt. Så da må jeg bare kjempe meg igjennom, en deg av gangen, samme hvor meningsløst det føles. 

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg ikke om noen lenger. Jeg tror ingen vil savne meg. Jeg klarer ikke å bry meg om at noen evt skulle bli lei seg. Så grusomt menneske er jeg.

Anonymkode: e2702...7e1

[Gjest Mina1]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg bryr meg ikke om noen lenger. Jeg tror ingen vil savne meg. Jeg klarer ikke å bry meg om at noen evt skulle bli lei seg. Så grusomt menneske er jeg.

Anonymkode: e2702...7e1

Du er ikke grusom. Du er syk. 

Jeg har mistet en i familien i selvmord. Var helt grusomt, fordi foreldrene sliter jo med å leve med det. Det gjør også hans søsken. Men de gjør så godt de kan. De er nødt å leve videre. Han var syk. Men egentlig så hadde han livet foran seg. Alt kan bli bedre. Så selv om man er langt nede så kan alt bli bedre. Livet kan gå opp og ned men det kommer lyspunkter. 

Jeg har tunge stunder selv iblant. Og jeg er veldig opp og nedi følelsene mine. Det er tanker som jeg ikke klarer å kvitte meg med men jeg forsøker å gjøre alt jeg kan for å holde meg i aktivitet med trening og jobb iallefall. Mulig det kan hjelpe å se litt film. Eller mulig reise en tur bort: foreks til USA, eller et annet interessant land? . 

Tenk på deg selv som at du er hovedpersonen i din "film" og at tross at du har det vanskelig så vil du kjempe deg opp! . Se lyspunkter, se humor, se gleder, osv.... 

Hjelper det jeg skrev deg litt? Eller gjør det ikke? Det er ikke lett å vite helt hva man skal si eller skrive til folk som har det sånn, men jeg vet alt om hva det er å være deppa.

Forstår også godt at du sliter med tanken på å innlegges. Å bli innlagt på lukket avdeling osv.. er forferdelig kjipt for noen av oss.. Noen føler det hjelper bra, men noen føler seg satt i fengsel.  Har vært det selv da jeg var langt nede etter en fødsel og ytterligere komplikasjoner med noen plager som jeg fikk etterpå... Og husker at å tilbringe tid på lukket avdeling var tungt for meg. For jeg følte meg i et fengsel. Så forstår den. Man føler ikke friheten..

Endret 31. januar 2018 av Mina1

[påskelilje]

Vær konkret i neste time og be psykologen om at dere lager en kriseplan du kan bruke nellom timene når mørket er på det mørkeste.

Har du noen utenom psykologen du kan snakke med? 

[AnonymBruker]

Du sier ingenting i innlegget ditt om hvorfor du er deprimert.. folk blir deprimerte av en grunn. Er du misfornøyd med livet du har? Hvorfor? Har du ingen venner? Ingen kjæreste? Har du jobb? Er du fattig?

Anonymkode: 49be7...bd6

[AnonymBruker]

Jeg nevnte misbruk og vold i oppveksten... 

OG, det MÅ ikke være en ytre årsak til en depresjon, bare så det er sagt. Det kan være en endogen årsak også. Jeg har mange venner, jeg har samboer, har jobb og er ikke fattig.

Anonymkode: e2702...7e1