Kan man egentlig ha det bra i et forhold/ekteskap når man strever ganske mye med lav selvtillit og selvfølelse?

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift i over 20 år. Alltid kjent meg liten og mindreverdig. Kom til å tenke på hvordan det har påvirket samlivet vårt, og hva som kunne vært annerledes.

Anonymkode: a3a84...3f9

[AnonymBruker]

Hm..interessant spørsmål. Hva opplever du selv? Du har jo 20 års erfaring, så hva tenker du om din opplevelse?

Jeg sitter kanskje litt i samme båt. Ekteskap i omtrent samme lengde, og har vel innsett mer og mer hvor dårlig selvbilde jeg egentlig har. Generelt vil jeg i dag kunne innrømme at jeg kjenner meg..mindreverdig kanskje, eller mer underlegen? Altså mennesker generelt. Selv om jeg vet det ikke er grunn til det.

Likevel har jeg egentlig aldri følt meg mindre enn ektefellen min. Iallfall ikke etter det første året der jeg ventet på at han skulle innse feilen. Men livredd for å vise helt hvem jeg er, enda. Det gjelder jo over alt, men blir ekstra sterkt med nære relasjoner. Altså langt fra bare ham. Jeg har i stor grad hatt det veldig godt med ham, og bygget en trygghet over mange år med erfaringer. Han vet en del, og går feks ikke fra meg i settinger der han vet jeg er urasjonell livredd. Ingen rundt meg vet hvordan jeg har det, og ville nok blitt sjokka av å høre at jeg innerst inne strever med en følelse av å være ingenting. Utad fremstår jeg ganske trygg og sikker, men det er mye skuespill. Selv om jeg har familie, venner, jobb. Vi har et godt ekteskap med gjensidig respekt, kjærlighet, støtte og et vennskap i bunn som er viktig for oss.
 

Av negative ting i ekteskapet er vel det største at jeg i mange mange år gikk jevnlig fullstendig på akkord med meg selv mtp sex. Fordi jeg følte meg grunnleggende feil og med en stor skam som ikke «fikk det til» og det skulle ikke gå ut over ham. Pga alt jeg har med meg i bagasjen om synet på meg selv, så sa jeg aldri noe.. Rotet meg inn i en eviglang negativ spiral som kulminerte i total aversjon for berøring og forventninger. Det tok nesten knekken på ekteskapet , selv om resten av forholdet var godt.

Anonymkode: f6b18...46b

[AnonymBruker]

Jeg har begynt i ny terapi og det gjør meg tankefull. Jeg har strevd med å sette grenser for meg selv. Jeg og mannen min har strevd med kommunikasjon i alle disse årene tror jeg. Ikke klart å snakke om vanskelige ting. Typisk er at vi begge unnviker/shuts down eller at vi blir irritabel. Jeg tenker at man ikke kan ha det så godt når man er i et forhold, når man ikke elsker seg selv. 

Anonymkode: a3a84...3f9

[AnonymBruker]

Jeg tror nok forhold funker bedre om man klarer å kommunisere godt. Har det bedre i dag enn før. Jeg har lært mye om meg selv de siste årene, men ikke kommet så langt at jeg har endret meg så mye. Fremover har jeg et håp om å sakte men sikkert klare å gjemme meg litt mindre, og jeg tror at forholdet vårt vil ha utbytte av det.

 

Likevel har jeg det mye bedre enn jeg hadde hatt det alene. Og godt, selv om det kan bli mye bedre.

Har du det ikke godt i ekteskapet? Tror du det kan bli bedre om dere klarer å kommunisere bedre, eller er det å bli i forholdet et resultat av å ikke sette grenser og dermed bli selv om du vil ut? 

 

 

Anonymkode: f6b18...46b