Empati har jeg og dere andre det?

[Gjest Kanuttius]

Legg gjerne inn faglige sitat eller erfaringer. Tema er empati!

Eksempler på 0 empati :

Eksempler på tillært empati :

Eksempler på empatisk reaksjon :

 

[Gjest Maggie55]

Jeg tror vi alle har empati men jeg tror at en del mennesker kanskje lever litt for lite i kontakt med elementene som omgir oss alle.

[Gjest Kanuttius]

Ja Maggi. Jeg tenker f.ks at de som lider av depresjon og div får såpass nok med å overleve og holde ut seg selv at andre mennesker og empati for dem gjerne kommer i siste rekke. Ikke fordi personene ikke er viktige men fordi sykdommen spiser en opp. Etterpå kommer gjerne sorgen over å ikke strekke til pga sykdommen.

[AnonymBruker]

Nei, jeg eier ikke empati. Med det skyldes nok "sykdommen"/hjerneskaden.

Anonymkode: 4ccf9...f28

[stjernestøv]

Jeg har empati, men vet det er mange som ikke har det. 

[AnonymBruker]

Nei jeg har ikke empati i det hele tatt, mulig det er pga psykdom vet ikke, de hevder jo at folk med min psykdom vanligvis har empati men folk med denne diagnosen synes jeg virker veldig innoverfokusert og ikke bryr seg så mye om ting og mennesker rundt seg så vil nok påstå at det til en viss grad gjelder for de fleste med diagnosen men kanskje ikke så ekstremt som meg

Men jeg går ikke aktivt ut for å skade andre da, men det er mest fordi jeg ikke har noe å tjene på det og/eller orker drama og styr, ikke fordi jeg "bryr" meg om "dem" egentlig.

Anonymkode: 42e2f...590

[AnonymBruker]

Jeg har ganske lite empati for andre folk

Har aspergers

Anonymkode: e5882...865

[yellow ledbetter]

Jeg har tillært empati, tror jeg. Men jeg har like mye sympati som folk flest, også de som har mer empati enn meg. Og det er faktisk det viktigste. Så jeg er god nok, selv om jeg ikke alltid forstår hva folk føler bare av å se på dem. 

[Gjest Maggie55]

Jeg er mer forsiktig med å prøve å forestille meg hvordan andre har det eller føler  fordi man kan så lett ta feil og vedkommende kan kanskje føle det helt feil og ødeleggende. En annen sak er at jeg " egentlig" ikke kjenner så mange personlig eller har sett dem på tretti år kanskje eller mer. At man mister kontakt har kanskje bakgrunn i opplevelse av forskjelligheter og at det er vel så greit å ikke ta opp ny kontakt og ingenønsker faktisk. Kontakten fant kanskje sted hos felles familie eller venner som nå er gått bort og personene har nye liv kanskje med barn og ektefeller og barnebarn å ta hensyn til og egentlig fullt opp i livet. Kanskje også selv alvorlig sykdom å følge opp for å bevare et mest mulig kvalitativt liv medaljer hva det koster bare i økonomi i dag.  Å samle på av venner er oftest der det finnes gjensidig interesse og respekt i relasjon eller møtet og det er sjeldenheter i vår travle og dtressfylte tid. Hvor mange er vi ikke som stadig " teller til ti" inni seg da følelsene går mye opp og ned inni en. mpati som jeg ser det er ingen ensom affære. En person får sjelden istand alt alene.  Der trengs et fellesskap eller " overbygning" for at empati skalfinne sted. Ofte tror jeg denne opplevelsen må oppleves i skoledagene på skolen for at personen har "matpakke "nok til situasjoner videre utenfor skolegården. Men helt hva empati består i er vanskelig. En uklar følelse av et felleskap og en mulighet til å finne ut av de vanskeligste floker og komme frem til en rettskraftig situasjonsbeskrivelse  som er godtagbar og allmengyldig. Det vil si " står seg over lang lang tid. Men altså jeg tror ikke empati er " noen ensom affære". Mye som vi som enkeltpersoner ingen innvirkninger har på må være der. "Ingenting blir til i det tomme rom liksom. "Av måneskinn gror det ingenting. Uansett følelser og empati er livsviktig spesielt for små sårbare barn. Tror jeg.

Til vanlig tenker jeg på tegnefilmer fra min" barndoms dal" For eksempel " " Når skipperen skal ha seg mat, da tar han en boks spinat"  Om en er litt deppa tar jeg en matbit. Makrell i tomat og brød. Noe som smaker.😊

[Gjest Maggie55]

Jeg selv har både og empati. Jeg prøver å ikke sitte passiv å se på ting  og grusomheter som bare gjør at empatien " vipper over i selvmordsimpulser" slik jeg ser det. En del mennesker er bare " fyssjom , fyssjom" De har jeg alltid tatt stor avstand fra.

[Gjest franklyscarlet]

Eksempler på 0 empati : To personer er i ørkenen. Den ene er i ok form, den andre svært dehydrert. Den som er i ok form har en flaske med 2 dl vann. Denne personen velger å drikke alt selv, selv om h*n ser den andre slite. 

Eksempler på tillært empati : En far har en alvorlig syk datter som ligger på sykehus. Han kjenner ingen følelser for datteren, selv om han vet han burde. Egentlig er han mest opptatt at at hennes sykdom koster han selv stress, tid, penger m.m. Likevel gjør han ting som å stryke henne over håret, og sier "stakkars" fordi han har lært at det er slik man skal oppføre seg i en slik situasjon. - Men han mener det ikke. 

Eksempler på empatisk reaksjon : En ung kvinne forteller sin tante om at hun har blitt utsatt for seksuelle overgrep. Hun kan se ekte følelser i tantens øyne, ansikt og kroppsspråk. Tanten begynner å gråte, men holder seg samlet. Det er en umiddelbar reaksjon på det niesen har sagt. Det å gråte på andres vegne kan være et godt eksempel på empati, tenker jeg. 

[Gjest Maggie55]

 Kroneksempelet på manglende empati må bare være våre dagers politikere etter mitt syn. De unnslår seg snart intet. Mange hjerterå der. "Ingen nevnt og ingen glemt".

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig en empatisk person. Jeg ble fullstendig ødelagt av å engasjere meg i andre  sine problemer og føle ansvar for å hjelpe. Det ligger naturlig for meg og jeg kjenner en glede og mening med å kunne gjøre livet bedre for andre. Derfor er det så rart nå da jeg står på antidepressiva og føler på likegyldighet. Følelsene og tankene mine får mer ro men jeg savner å være empatisk. 

Anonymkode: 4c497...ad8

[Lillemus]

Jeg har jo empati, men la meg si det sånn - jeg kunne aldri vært psykolog eller psykiater... Det er mange der ute som er så mye mer følsomme enn meg og det er mange reaksjoner jeg stiller meg helt uforstående til. Av og til lurer jeg på om jeg har noen asbergertrekk i den retningen faktisk.

[Gjest]

Jeg har stor empati (får høre d ofte)og elsker å hjelpe og å lytte til andre. 

[AnonymBruker]

Jeg føler meg som en iskal psykopat for tiden pga depresjonen. Alle vennene mine er «forduftet» fordi jeg har gått på en smell og da er det ikke så gøy lenger. Jeg var den sterke som hjalp alt og alle før, hadde mye empati og kunne omtrent kjenne andres smerte når det gjaldt ting jeg selv også hadde opplevd f.eks. Kan ha det til en viss grad enda, men er blitt sånn «fuck off». Er sliten og svak og klarer ikke helt å stå opp for megselv, veldig mistenksom osv. og ingen er her for meg no når jeg ikke har det bra.Alt dette gjør at den empatiske delen av meg fremdeles er der, men blir skvist langt inn i sjelen for å gi plass til all dritten angst og depresjon fører med seg..

Anonymkode: 8b657...2fc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg som en iskal psykopat for tiden pga depresjonen. Alle vennene mine er «forduftet» fordi jeg har gått på en smell og da er det ikke så gøy lenger. Jeg var den sterke som hjalp alt og alle før, hadde mye empati og kunne omtrent kjenne andres smerte når det gjaldt ting jeg selv også hadde opplevd f.eks. Kan ha det til en viss grad enda, men er blitt sånn «fuck off». Er sliten og svak og klarer ikke helt å stå opp for megselv, veldig mistenksom osv. og ingen er her for meg no når jeg ikke har det bra.Alt dette gjør at den empatiske delen av meg fremdeles er der, men blir skvist langt inn i sjelen for å gi plass til all dritten angst og depresjon fører med seg..

Anonymkode: 8b657...2fc

Kjære du💗ingen har overskudd til å ta inn over seg andre sine problemer når man er i en  depresjon, og det skal du heller ikke,da s k a l du skjerme deg til du blir bra.varm klem til deg 💜 

Anonymkode: e51be...bf4

[AnonymBruker]

Empati er bra å ha det. Men jeg er litt lei dette store fokuset på empati for tiden, og vil heller slå et slag for altruisme. Det er fint å kunne sette seg inn i andres situasjon, men hvis man bare blir forferdet  på vegne av andre og ikke gjør noe mer, er det ikke alltid så nyttig med empati. Da er det minst like viktig å gjøre noe for personen(e) som trenger det. Et fint eksempel på det var Åsne Seierstad som tok en big five-test i en podkast. Hun skåret ikke kjempehøyt på empati, men høyt på altruisme. Hun har gitt mye penger fra bokinntekter til forskjellge formål. 

Noe av det mest irriterende jeg har vært borti, er sykepleier som bare er empatiske - og bare det. Flinke til å sette seg inn i hvor fælt du må ha det, uten evne til å hjelpe deg med verktøy til å få det bedre. Så når folk sier at det viktigste hos helsepersonell i psykiatrien er empati, så er jeg ikke helt enig. Nok empati, ja - men for mye empati, eller bare empati og ikke noe annet er ikke mye fruktbart i lengden. 

Mennesker blottet for empati er noe av det verste jeg vet. Selv har jeg mye empati, men har de siste årene skrudd det bevisst litt ned. Og jeg må innrømme at jeg har det mye bedre med meg selv også da. Og prøver heller å følge tanken om at altruisme og GJØRE noe for andre som virker, er vel så viktig ofte. 

Anonymkode: a0290...1b9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Empati er bra å ha det. Men jeg er litt lei dette store fokuset på empati for tiden, og vil heller slå et slag for altruisme. Det er fint å kunne sette seg inn i andres situasjon, men hvis man bare blir forferdet  på vegne av andre og ikke gjør noe mer, er det ikke alltid så nyttig med empati. Da er det minst like viktig å gjøre noe for personen(e) som trenger det. Et fint eksempel på det var Åsne Seierstad som tok en big five-test i en podkast. Hun skåret ikke kjempehøyt på empati, men høyt på altruisme. Hun har gitt mye penger fra bokinntekter til forskjellge formål. 

Noe av det mest irriterende jeg har vært borti, er sykepleier som bare er empatiske - og bare det. Flinke til å sette seg inn i hvor fælt du må ha det, uten evne til å hjelpe deg med verktøy til å få det bedre. Så når folk sier at det viktigste hos helsepersonell i psykiatrien er empati, så er jeg ikke helt enig. Nok empati, ja - men for mye empati, eller bare empati og ikke noe annet er ikke mye fruktbart i lengden. 

Mennesker blottet for empati er noe av det verste jeg vet.

Vi med aspergers kan ikke noe for at vi ikke har empati.

Anonymkode: 7cc9c...5ca

[XbellaX]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Empati er bra å ha det. Men jeg er litt lei dette store fokuset på empati for tiden, og vil heller slå et slag for altruisme. Det er fint å kunne sette seg inn i andres situasjon, men hvis man bare blir forferdet  på vegne av andre og ikke gjør noe mer, er det ikke alltid så nyttig med empati. Da er det minst like viktig å gjøre noe for personen(e) som trenger det. Et fint eksempel på det var Åsne Seierstad som tok en big five-test i en podkast. Hun skåret ikke kjempehøyt på empati, men høyt på altruisme. Hun har gitt mye penger fra bokinntekter til forskjellge formål. 

Noe av det mest irriterende jeg har vært borti, er sykepleier som bare er empatiske - og bare det. Flinke til å sette seg inn i hvor fælt du må ha det, uten evne til å hjelpe deg med verktøy til å få det bedre. Så når folk sier at det viktigste hos helsepersonell i psykiatrien er empati, så er jeg ikke helt enig. Nok empati, ja - men for mye empati, eller bare empati og ikke noe annet er ikke mye fruktbart i lengden. 

Mennesker blottet for empati er noe av det verste jeg vet. Selv har jeg mye empati, men har de siste årene skrudd det bevisst litt ned. Og jeg må innrømme at jeg har det mye bedre med meg selv også da. Og prøver heller å følge tanken om at altruisme og GJØRE noe for andre som virker, er vel så viktig ofte. 

Anonymkode: a0290...1b9

Helt enig.