Tvangstanker 90% borte — brintellix eller Quitapine??

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uff, det er forferdelig å ha det slik, det tar så mye krefter og energi. Som regel blir det mye verre i situasjoner med mye stress. Jeg tror jeg ble»rammet» fordi jeg er en veldig følsom person og jeg er livredd for å gjøre noe feil og galt. Jeg stoler for lite på meg selv og har alltid slitt med dårlig selvbilde. 

Men synes det er ganske utrolig at jeg har blitt så mye bedre av brintellix og quitapinen, tror neppe det er tilfeldig i og med at jeg har hatt dette i 17 år!  Men det er kun tvangstankene som har roet seg, jeg sliter enda med angst og en mild depresjon. Merkelig.

Anonymkode: 9aa60...762

Det er grusomt å ha det slik. Det blir mulig verre av stress. Jeg kjenner at når jeg blir stresset så blir jeg mye verre. Skjer det mye negativt rundt meg så blir jeg bare til de grader mye verre... Er ikke lett. 

Jeg må skrive ned navnene på medisinene du bruker, og nevne for legen min om det, og om det kunne hjelpe meg å bruke noe medisin mot mine tvangstanker og tvangshandlinger - altså min kontrollering om at alt er vel rundt meg, og at alt erpefekt. Det er sikkert noe med at jeg er ekstremt følsom også. Jeg er redd for å ikke være bra nok, og jeg er redd for å gjøre feil. Kjenner meg helt igjen i hva du beskriver. Takk for at dere deler her. 

Anonymkode: c6ae3...795

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er grusomt å ha det slik. Det blir mulig verre av stress. Jeg kjenner at når jeg blir stresset så blir jeg mye verre. Skjer det mye negativt rundt meg så blir jeg bare til de grader mye verre... Er ikke lett. 

Jeg må skrive ned navnene på medisinene du bruker, og nevne for legen min om det, og om det kunne hjelpe meg å bruke noe medisin mot mine tvangstanker og tvangshandlinger - altså min kontrollering om at alt er vel rundt meg, og at alt erpefekt. Det er sikkert noe med at jeg er ekstremt følsom også. Jeg er redd for å ikke være bra nok, og jeg er redd for å gjøre feil. Kjenner meg helt igjen i hva du beskriver. Takk for at dere deler her. 

Anonymkode: c6ae3...795

Håper du uansett- hva du velger å gjøre, får hjelp til dette. Det er ingen som har godt av å gå rundt slik. Det har ødelagt så uffattelig mye av livet mitt, og jeg unner virkelig ingen denne redeselen som tankene forutsager. Men som du sier selv, vi er følsomme, redde for å gjøre feil, perfeksjonister osv, så vi må også prøve å endre dette tankemønsteret .  Jobbe med selvfølelsen og bli tryggere i oss selv, dette går jeg til behandling for, men det tar tid.  Men takket være medisinene (i mitt tilfelle) har det roet ned den nevrotiske meg betraktelig. Før kunne jeg bruke 1 time å sjekke bryterene på komfyren , sjekke alle ovner i huset- ingenting måtte være i nærheten av ovnene, jeg tok ut alle kontakter osv.

Jeg jobbet i barnehage en gang med en på avdelingen som var besatt av levende lys, problemet var bare at jeg hadde senvakt og måtte se hundre ganger på om lysene var slukket, jeg skyllet de så i vann og de ble liggende i vasken. De andre på senvakt ropte og gaulte at jeg måtte få fingen ut , de ville hjem! jeg holdt mildt sagt på å freake ut. 

Anonymkode: 9aa60...762

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Håper du uansett- hva du velger å gjøre, får hjelp til dette. Det er ingen som har godt av å gå rundt slik. Det har ødelagt så uffattelig mye av livet mitt, og jeg unner virkelig ingen denne redeselen som tankene forutsager. Men som du sier selv, vi er følsomme, redde for å gjøre feil, perfeksjonister osv, så vi må også prøve å endre dette tankemønsteret .  Jobbe med selvfølelsen og bli tryggere i oss selv, dette går jeg til behandling for, men det tar tid.  Men takket være medisinene (i mitt tilfelle) har det roet ned den nevrotiske meg betraktelig. Før kunne jeg bruke 1 time å sjekke bryterene på komfyren , sjekke alle ovner i huset- ingenting måtte være i nærheten av ovnene, jeg tok ut alle kontakter osv.

Jeg jobbet i barnehage en gang med en på avdelingen som var besatt av levende lys, problemet var bare at jeg hadde senvakt og måtte se hundre ganger på om lysene var slukket, jeg skyllet de så i vann og de ble liggende i vasken. De andre på senvakt ropte og gaulte at jeg måtte få fingen ut , de ville hjem! jeg holdt mildt sagt på å freake ut. 

Anonymkode: 9aa60...762

Kjenner meg igjen i din beskrivelse. Jeg er livredd for at jeg skal gjøre noe feil som kan skade noen. Det er gjerne mer normalt problem enn man kan tro. Sånn som deg med lysene. Kjenner meg helt igjen, men jeg går mange ganger frem og tilbake og sjekker alt sånnt, og sjekker komfyrer mange ganger for å forsikre meg at alt er av slik at ingen kan risikere å dø pga meg. Jeg er så redd for å være skyld i noe. Jeg går også rundt med en evig dårlig samvitttighet  for alt mulig. Jeg er også redd for å miste kontrollen over meg selv og gjøre i et ubetenktsomt øyeblikk noe jeg aldri ville gjort. Altså at jeg gjør det jeg frykter å gjøre. Jeg er redd for å miste kontrollen. Men alle sier at jeg er snill som et lam, og at de kan ikke forstå hvordan jeg kan være så redd slike ting. Men sånn er det. Jeg skal ta det med lege, og jeg skriver ned medisinen som du går på for å spørre om jeg kan få noe beroliggende. Denne helgen måtte jeg drikke litt alkohol for å roe ned angstsymptomene mine. Og det er ikke bra. 

Anonymkode: c6ae3...795

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner meg igjen i din beskrivelse. Jeg er livredd for at jeg skal gjøre noe feil som kan skade noen. Det er gjerne mer normalt problem enn man kan tro. Sånn som deg med lysene. Kjenner meg helt igjen, men jeg går mange ganger frem og tilbake og sjekker alt sånnt, og sjekker komfyrer mange ganger for å forsikre meg at alt er av slik at ingen kan risikere å dø pga meg. Jeg er så redd for å være skyld i noe. Jeg går også rundt med en evig dårlig samvitttighet  for alt mulig. Jeg er også redd for å miste kontrollen over meg selv og gjøre i et ubetenktsomt øyeblikk noe jeg aldri ville gjort. Altså at jeg gjør det jeg frykter å gjøre. Jeg er redd for å miste kontrollen. Men alle sier at jeg er snill som et lam, og at de kan ikke forstå hvordan jeg kan være så redd slike ting. Men sånn er det. Jeg skal ta det med lege, og jeg skriver ned medisinen som du går på for å spørre om jeg kan få noe beroliggende. Denne helgen måtte jeg drikke litt alkohol for å roe ned angstsymptomene mine. Og det er ikke bra. 

Anonymkode: c6ae3...795

Lykke til, og god klem fra meg!

Anonymkode: 9aa60...762

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lykke til, og god klem fra meg!

Anonymkode: 9aa60...762

Takk for det!. Ønsker deg lykke til du også. Og god klem! <3 

Anonymkode: c6ae3...795