Mangler motivasjon til det meste, er så sliten.

[emilie321]

Vanligvis tåler  jeg ikke mye inntrykk. Da blir jeg utrolig sliten og det går rundt i hue og rotet får overtaket i leiligheten. Jeg har nå mistet motivasjonen til det meste. Har hatt noen uker som jeg nok var litt høy, gikk så rett ned i kjelleren i en ukes tid. Nå svinger det fra det ene til det andre. Sover som vanlig dårlig. Er bipolar med psykose og kompleks PTSD.

Har siden januar jobbet noen timer 2 ganger i uka. Har ved siden av dette hjulpet min gamle mor 2 ganger i uka(hun bor 2 mil unna)  I tillegg har jeg en nær venninne som er alvorlig syk og har vært mye hos henne. Ved siden av dette har jeg hatt noen møter jeg må ha vært på. Går i tillegg i terapi.  Føler at dette er ting jeg burde greie, men det gjør jeg tydeligvis ikke. Føler meg ganske så udugelig nå, bare sitter her å greier ikke annet.

Blir så frustrert, vil så gjerne fungere bedre. Vil så gjerne være litt mer normal. Hva gjør jeg feil? Hvorfor tåler jeg så lite?

Er visst ganske så sutrete idag, men er så lei meg selv nå. 

[XbellaX]

12 minutter siden, emilie321 skrev:

Vanligvis tåler  jeg ikke mye inntrykk. Da blir jeg utrolig sliten og det går rundt i hue og rotet får overtaket i leiligheten. Jeg har nå mistet motivasjonen til det meste. Har hatt noen uker som jeg nok var litt høy, gikk så rett ned i kjelleren i en ukes tid. Nå svinger det fra det ene til det andre. Sover som vanlig dårlig. Er bipolar med psykose og kompleks PTSD.

Har siden januar jobbet noen timer 2 ganger i uka. Har ved siden av dette hjulpet min gamle mor 2 ganger i uka(hun bor 2 mil unna)  I tillegg har jeg en nær venninne som er alvorlig syk og har vært mye hos henne. Ved siden av dette har jeg hatt noen møter jeg må ha vært på. Går i tillegg i terapi.  Føler at dette er ting jeg burde greie, men det gjør jeg tydeligvis ikke. Føler meg ganske så udugelig nå, bare sitter her å greier ikke annet.

Blir så frustrert, vil så gjerne fungere bedre. Vil så gjerne være litt mer normal. Hva gjør jeg feil? Hvorfor tåler jeg så lite?

Er visst ganske så sutrete idag, men er så lei meg selv nå. 

Jeg synes du gjør for mye emilie. De neste 4 ukene, kutt ned, bruk telefon fremfor besøk. Du kommer ikke opp på "normalnivået" ditt fordi du sliter ut den lille energien du har akkurat nå.

Endret 18. februar 2018 av XbellaX

[emilie321]

Akkurat nå, XbellaX skrev:

Jeg synes du gjør for mye emilie. De neste 4 ukene, kutt ned, bruk telefon fremfor besøk. Du kommer ikke opp på "normalnivået" ditt fordi du sliter ut den lille energien du har akkurat nå.

Takk for svar XbellaX.  

Skal prøve, men får så dårlig samvittighet når jeg ikke stiller opp.

Vet jo at jeg ikke er frisk og at det er en grunn for at jeg har 100% ufør. Samtidig så føler jeg mye på at jeg bare er lat, hadde jeg bare....  Sammenligner meg ofte med friske og hva de greier. Da faller jeg jo helt igjennom. Føler mye skyld i forhold til at jeg er syk. Det er bare til å tenke riktig så vil alt bli bedre. 

[cilie]

1 time siden, emilie321 skrev:

Takk for svar XbellaX.  

Skal prøve, men får så dårlig samvittighet når jeg ikke stiller opp.

Vet jo at jeg ikke er frisk og at det er en grunn for at jeg har 100% ufør. Samtidig så føler jeg mye på at jeg bare er lat, hadde jeg bare....  Sammenligner meg ofte med friske og hva de greier. Da faller jeg jo helt igjennom. Føler mye skyld i forhold til at jeg er syk. Det er bare til å tenke riktig så vil alt bli bedre. 

Jeg synes du skal prøve å tenke at det er naturlig at du føler deg sånn gitt omstendighetene. Det har vært mye en periode og dermed er det naturlig at du blir sliten. Kanskje du må skjerme deg litt framover, som XbellaX foreslår. 

 Årstiden vi er inne i, synes i alle fall jeg kan være tung. Heldigvis lysner det dag for dag.  Hvordan er det med trening om dagen? 

[emilie321]

Akkurat nå, cilie skrev:

Jeg synes du skal prøve å tenke at det er naturlig at du føler deg sånn gitt omstendighetene. Det har vært mye en periode og dermed er det naturlig at du blir sliten. Kanskje du må skjerme deg litt framover, som XbellaX foreslår. 

 Årstiden vi er inne i, synes i alle fall jeg kan være tung. Heldigvis lysner det dag for dag.  Hvordan er det med trening om dagen? 

Takk for svar,Cilie.

Ja, årstiden er tung. Tørr ikke å gå mer enn høyst nødvendig pga at jeg er så redd for å ramle (har porselen i hofta) og det er utrolig glatt og lite strødd her jeg bor.

Trener jo når jeg er på jobb, men sist ble det bare sånn halvveis. Greide overhodet ikke å motivere meg. Samtidig var kroppen blytung. 

Tror jeg bør trappe ned på noe. Så må jeg jobbe mer med å akseptere meg selv slik jeg er og hva jeg får til. Det var det da. Det er så lett å føle seg mislykket. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, emilie321 skrev:

Vanligvis tåler  jeg ikke mye inntrykk. Da blir jeg utrolig sliten og det går rundt i hue og rotet får overtaket i leiligheten. Jeg har nå mistet motivasjonen til det meste. Har hatt noen uker som jeg nok var litt høy, gikk så rett ned i kjelleren i en ukes tid. Nå svinger det fra det ene til det andre. Sover som vanlig dårlig. Er bipolar med psykose og kompleks PTSD.

Har siden januar jobbet noen timer 2 ganger i uka. Har ved siden av dette hjulpet min gamle mor 2 ganger i uka(hun bor 2 mil unna)  I tillegg har jeg en nær venninne som er alvorlig syk og har vært mye hos henne. Ved siden av dette har jeg hatt noen møter jeg må ha vært på. Går i tillegg i terapi.  Føler at dette er ting jeg burde greie, men det gjør jeg tydeligvis ikke. Føler meg ganske så udugelig nå, bare sitter her å greier ikke annet.

Blir så frustrert, vil så gjerne fungere bedre. Vil så gjerne være litt mer normal. Hva gjør jeg feil? Hvorfor tåler jeg så lite?

Er visst ganske så sutrete idag, men er så lei meg selv nå. 

Sånne perioder er vonde å slite seg gjennom. Er det noe av det du har holdt på med som du opplever som ekstra tappende? Utfordringer i tunge perioder kan jo være å klare å justere aktivitetsnivået, men uten å "slutte med alt". 

Jeg tenker at det ofte er lurt å jobbe på to fronter i en sånn periode. Redusere aktiviteten litt, men i like stor grad prøve å finne frem til små ting du kan gjøre som bidrar positivt i hverdagen din. Det kan være ting som å høre på lydbok, lytte til musikk, gå noen korte turer hvor du tar noen bilder med mobilen, pusle puslespill etc. etc. Finnes det aktiviteter/ting å gjøre som erfaringsmessig gir deg noen pauser fra opplevelsen av utmattethet, noe som gir noen små glimt av noe positivit?

Anonymkode: dd4b3...025

[XbellaX]

16 minutter siden, emilie321 skrev:

Takk for svar,Cilie.

Ja, årstiden er tung. Tørr ikke å gå mer enn høyst nødvendig pga at jeg er så redd for å ramle (har porselen i hofta) og det er utrolig glatt og lite strødd her jeg bor.

Trener jo når jeg er på jobb, men sist ble det bare sånn halvveis. Greide overhodet ikke å motivere meg. Samtidig var kroppen blytung. 

Tror jeg bør trappe ned på noe. Så må jeg jobbe mer med å akseptere meg selv slik jeg er og hva jeg får til. Det var det da. Det er så lett å føle seg mislykket. 

I forhold til kptsd alene så er dette med å mobilisere som pasienter ofte gjør (nettopp slik du sier- jeg burde kunne klare/ jeg må holde ut osv) et stort problem. I mange tilfeller har jeg sett klienter som må lære å sette grenser for seg selv og stoppe opp når batteriet er på 60%, ikke vente til det er nede på 10% og de knapt fungerer fordi det tar lang tid å komme seg. Bipolar og psykose gjør det enda vanskeligere. Jeg synes som sagt du klarer veldig mye, og jeg håper du får til å redusere på noe av dette. Husk at livet ikke er 60 meteren, det er en lang distanse ... du skal holde ut lenge og da trenger du pauser og sørge for å fylle på med næring underveis.

[emilie321]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Sånne perioder er vonde å slite seg gjennom. Er det noe av det du har holdt på med som du opplever som ekstra tappende? Utfordringer i tunge perioder kan jo være å klare å justere aktivitetsnivået, men uten å "slutte med alt". 

Jeg tenker at det ofte er lurt å jobbe på to fronter i en sånn periode. Redusere aktiviteten litt, men i like stor grad prøve å finne frem til små ting du kan gjøre som bidrar positivt i hverdagen din. Det kan være ting som å høre på lydbok, lytte til musikk, gå noen korte turer hvor du tar noen bilder med mobilen, pusle puslespill etc. etc. Finnes det aktiviteter/ting å gjøre som erfaringsmessig gir deg noen pauser fra opplevelsen av utmattethet, noe som gir noen små glimt av noe positivit?

Anonymkode: dd4b3...025

Ja, noe er mer tappene enn andre ting. Kan minimere det som er tappene, selv om det vil gi meg mer dårlig samvittighet.  Kan være mer sammen med datter og nevø, de gir meg påfyll (selv om det er lang til dem, spesielt nevø) Hører mye på musikk, men kan dra fram CD'er som jeg vet gir avslapping. 

[emilie321]

Akkurat nå, XbellaX skrev:

I forhold til kptsd alene så er dette med å mobilisere som pasienter ofte gjør (nettopp slik du sier- jeg burde kunne klare/ jeg må holde ut osv) et stort problem. I mange tilfeller har jeg sett klienter som må lære å sette grenser for seg selv og stoppe opp når batteriet er på 60%, ikke vente til det er nede på 10% og de knapt fungerer fordi det tar lang tid å komme seg. Bipolar og psykose gjør det enda vanskeligere. Jeg synes som sagt du klarer veldig mye, og jeg håper du får til å redusere på noe av dette. Husk at livet ikke er 60 meteren, det er en lang distanse ... du skal holde ut lenge og da trenger du pauser og sørge for å fylle på med næring underveis.

Tusen takk 

Det er akkurat det jeg gjør, gang på gang. Vil så gjerne mer enn det jeg egentlig greier.  Det er det å finne balansen jeg sliter med.

Angående søvnen så blir den dårligere jo mer sliten jeg er. Sover ofte best på natten hvis jeg har hatt en times hvil på tidlig ettermiddag. Kanskje jeg skulle prøve å innføre det igjen.

Tenker tilbake på sykehusinnleggelser, da fikk jeg ligge i 3 dager, så ble jeg "jaget" opp. Etter det så hadde jeg timer jeg måtte være på rommet i løpet av dagen. Når jeg begynte å gå ut av avdelingen, så begynte de å bremse meg ang aktivitet. Kjedelig, men det fungerte hver gang. Noe lignende kan jeg jo prøve her hjemme. Har prøvd å legge meg tidligere, med det ble jo bare tull.

[Kayia]

6 timer siden, emilie321 skrev:

Vanligvis tåler  jeg ikke mye inntrykk. Da blir jeg utrolig sliten og det går rundt i hue og rotet får overtaket i leiligheten. Jeg har nå mistet motivasjonen til det meste. Har hatt noen uker som jeg nok var litt høy, gikk så rett ned i kjelleren i en ukes tid. Nå svinger det fra det ene til det andre. Sover som vanlig dårlig. Er bipolar med psykose og kompleks PTSD.

Har siden januar jobbet noen timer 2 ganger i uka. Har ved siden av dette hjulpet min gamle mor 2 ganger i uka(hun bor 2 mil unna)  I tillegg har jeg en nær venninne som er alvorlig syk og har vært mye hos henne. Ved siden av dette har jeg hatt noen møter jeg må ha vært på. Går i tillegg i terapi.  Føler at dette er ting jeg burde greie, men det gjør jeg tydeligvis ikke. Føler meg ganske så udugelig nå, bare sitter her å greier ikke annet.

Blir så frustrert, vil så gjerne fungere bedre. Vil så gjerne være litt mer normal. Hva gjør jeg feil? Hvorfor tåler jeg så lite?

Er visst ganske så sutrete idag, men er så lei meg selv nå. 

Kjære deg, når du er så sliten som nå så skal du jo ikke bruke krefter på å hjelpe andre, da er det jo din tur å få hjelp Jeg er enig med XbellaX i at du bør kutte ned på besøkene dine og heller være snill med deg selv og bruke kreftene dine på å komme deg. Ikke ha dårlig samvittighet for dette. Husk at på fly blir man alltid bedt om å ta på redningsmasken på seg selv før man hjelper andre. Sånn skal du tenke nå, først deg selv, så de andre om det er krefter igjen  

[emilie321]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Kjære deg, når du er så sliten som nå så skal du jo ikke bruke krefter på å hjelpe andre, da er det jo din tur å få hjelp Jeg er enig med XbellaX i at du bør kutte ned på besøkene dine og heller være snill med deg selv og bruke kreftene dine på å komme deg. Ikke ha dårlig samvittighet for dette. Husk at på fly blir man alltid bedt om å ta på redningsmasken på seg selv før man hjelper andre. Sånn skal du tenke nå, først deg selv, så de andre om det er krefter igjen  

Takk for svar, Kayia.

Dere har helt rett, jeg må senke tempoet. Må innse at jeg ikke greier alt jeg vil. I morgen blir det egenpleie som skal stå i fokus og så tar jeg det derfra