Gi meg livet tilbake

[ings]

Har nettopp kommet fra en lengre dag på jobben, har begynt å jobbe halv tid. Mistet vår elskede og etterlengtede lille gutt tidlig i desember, han ble født for tidlig, 24 uker i magen min fikk han. En stor og frisk gutt. Fødselen satte bare i gang og den lot seg ikke stoppe. Jeg var i fin form, følte meg trygg og glad, og alt kom som et sjokk. Etter mange år hvor jeg har lengtet etter barn og prøvde å få, var jeg endelig lykkelig gravid, og så opplevde jeg at det verste av alt skjedde, og at jeg ikke kunne gjøre noe med det. Og livet mitt forsvant liksom. Alt som ikke har med den lille gutten min å gjøre blir uinteressant og forstyrrende, bildet av han ligger på netthinnen min hele tiden, og tankene mine har kun plass til han. Føler meg fullstendig naken og helt hudløs, og omgivelsene kan bare puste på meg så knekker jeg sammen.

Og jeg er sint fordi jeg må leve med så mye smerte i meg resten av livet. Vet at ting kan bli lettere med tiden, men er ikke i stand til å se det nå...

Jeg vil ha han her, og jeg vil ha livet mitt tilbake !!! Jeg skulle tatt så uendelig godt vare på han og elsket han over alt i verden.

[Gjest tankefull]

Kjære ings!Ord blir forferdelig fattige når det gjelder noe som dette.Å miste et barn er usannsynlig vondt,det lar seg egentlig ikke beskrive med ord.Dessverre må det oppleves før en vet hva en prater om!

Når det skjer så plutselig og uventet,er det aldeles for j.....!

Jeg kjenner meg godt igjen i beskrivelsen din,slik har ofte jeg det og!Skjønner veldig godt hvordan du har det,mistet selv 17.januar iår(i 22.uke) en vakker liten gutt!

Føler veldig med deg og skal tenke på deg!

Klem fra mamma`n til Nestor.

[Estelle]

Kjære Ings

Jeg føler så med deg, og vet hvor vondt du har det. Jeg mistet selv en datter i uke 25 på samme måte som deg (okt. 2000). Fødselen var ikke til å stoppe, og hun var for liten til å klare seg. Hun var helt frisk.

En har lett på å se på seg selv som ansvarlig for det som har skjedd, og det er veldig vondt. Men med tiden skjønner en at det ikke var éns egen feil. Vi elsket og elsker jo de små englene våre over alt på denne jord.

Det er vanskelig å "få livsgleden" tilbake. Og jeg vet at jeg har et åpent sår i hjertet mitt som alltid kommer til å være der. Men i dag føler jeg meg veldig ofte glad, og det skyldes nok mest at jeg var så utrolig heldig å få en liten sønn rett før jul. Jeg håper inderlig at du skal få oppleve det samme som meg.

Jeg skal tenne et lys for sønnen din i kveld.

(Du er jo modig som har klart å gå tilbake til jobben, jeg isolerte meg fullstendig etter det som skjedde).

Stor klem fra Estelle

[Gjest maria]

Kjære Ings!

Jeg føler så med deg, vet hvordan du har det. Livet blir aldri det samme igjen etter at man har mistet et barn. Livsgleden forsvinner og man kan lure på når/om den vil komme tilbake.

Jeg mistet en sønn 4 januar (han ble født i uke 42) og har det helt forferdelig om dagen. Dagene flyr avgårde uten at jeg liksom er med. Savnet og sorgen tar nesten livet av meg. Jeg vil også ha livet mitt tilbake. Uansett hvor umenneskelig det føles nå så blir hverdagen sakte med sikkert noenlunde normal igjen. Sorgen/savnet vil for alltid være der, og selv om den gjør ufattelig vondt nå, så blir den etterhvert til å leve med. Den må jo det ,selv om man i tiden etter at man har mistet ikke øyner håp om det.

Hilsen

[ings]

Kjære Ings

Jeg føler så med deg, og vet hvor vondt du har det. Jeg mistet selv en datter i uke 25 på samme måte som deg (okt. 2000). Fødselen var ikke til å stoppe, og hun var for liten til å klare seg. Hun var helt frisk.

En har lett på å se på seg selv som ansvarlig for det som har skjedd, og det er veldig vondt. Men med tiden skjønner en at det ikke var éns egen feil. Vi elsket og elsker jo de små englene våre over alt på denne jord.

Det er vanskelig å "få livsgleden" tilbake. Og jeg vet at jeg har et åpent sår i hjertet mitt som alltid kommer til å være der. Men i dag føler jeg meg veldig ofte glad, og det skyldes nok mest at jeg var så utrolig heldig å få en liten sønn rett før jul. Jeg håper inderlig at du skal få oppleve det samme som meg.

Jeg skal tenne et lys for sønnen din i kveld.

(Du er jo modig som har klart å gå tilbake til jobben, jeg isolerte meg fullstendig etter det som skjedde).

Stor klem fra Estelle

Tusen takk for varme svar fra dere (Maria, Estelle og tankefull). Dere vet godt hva det handler om og dere vet også at vi må overleve. Flott å høre at du fikk en sønn i desember, Estelle, det gir meg også et lite håp. Jeg har allerede prøvd i så mange år at jeg er redd jeg har for liten tid igjen til å bli mamma igjen. Jeg har så lyst på et barn jeg kan ha hos meg, ikke bare i tankene ! Denne lysten har bare blitt enda kraftigere etter at jeg mistet den elskede lille gutten min.

Det er så sterke historier her inne ! Jeg synes det er flott å gå inn her og lese historiene og tankene, og så føle at jeg er ikke så gal som jeg innimellom tror.

I dag hadde jeg en flott og lang skitur. Tidligere har jeg gått der og sett på den rene, kritthvite snøen og alt har minnet meg om en liten barnemunn, et kinn, en panne. I dag klarte jeg "å ta" gutten min med på tur uten at det var bare vondt.

Tusen takk for tanker, tente lys og hjelp ! Jeg tenker også på dere, ofte, og håper at barna våre kan kose seg sammen, der de er.

Klem fra meg

[Gjest en annen mamma]

Kjære mamma!

Ville bare kalle deg mamma, siden denne gutten din aldri kan si det selv.

Men det er du altså. Mamma.

Klem fra