Er det mulig med forandring?

[AnonymBruker]

Jeg velger å være anonym i denne tråden selv om jeg har et nick jeg bruker en del her inne. Jeg har slitt med angst siden jeg var tretten år, først panikkangst noen år, senere gled det mer over til generalisert angstlidelse. Nærmer meg nå femti om et par år. Har tidligere gått en del i terapi, både psykodynamisk og kognitv, og jobbet med ulike temaer. Har også hatt depressive perioder og ptsd. De siste årene har jeg ikke gått i terapi, men kjempet daglig med angsten for meg selv. Jeg sitter på en måte fast i mitt eget destruktive spor hvor det er hakk i plata, og katastrofetankene har sitt eget liv. Har liksom ingen gode strategier for å kjempe med og mot angsten annet enn avledning og atter avledning i form av serier og nettet og å treffe folk. Men det er ikke nok kjenner jeg. Jeg føler meg så hjelpeløs i møte med angsten.

Så begynte jeg i gruppeterapi for angstmestring for en mnd siden, og fikk en kjempereaksjon. Mistet helt matlysten, veldig kvalm, angsten skyhøy, tårer bare flommer jevnt, alle sluser er åpne. Det er akkurat som om noe har åpnet seg. Psykologen sa ganske raskt til meg at han mente jeg trengte mer psykologisk oppfølging enn gruppe, og at han ville skrive henvisning til dps. Og gi meg timer i vente på svar fra dem. Og jeg har så mange motstridende følelser og redsler. For er det egentlig mulig å gjøre noe med en angst som en har hatt i så mange år som jeg har hatt min? Finnes det noe håp? Men hva hva har jeg egentlig å tape. Annet enn ubehag i terapi. Etter timen med psykologen gikk jeg hjem og gråt i to timer og kastet opp to ganger. Jeg sa ting til ham som jeg aldri har fortalt til noen. Tidligere i terapi har jeg brukt mye sobril, det gjør jeg ikke lenger. Det er en vesentlig forskjell kanskje. Man kan lettere forandre mønstre som er destruktive når en ikke er dopet på beroligende midler. Men jeg så det dessverre ikke slik den gangen. 

Tror dere det er mulig å få det litt bedre om ikke annet? Jeg trenger litt håp tror jeg.

Anonymkode: 8e91d...adc

[kupton]

1. Hvis du har gått mye i terapi, men ikke har fortalt om vesentlige ting slik som du nå har gjort til psykologen, er det forståelig at du ikke har blitt bedre.

2. For generalisert angstlidelse er det neste bare metakognitiv terapi som virker.

[AnonymBruker]

1 time siden, kupton skrev:

1. Hvis du har gått mye i terapi, men ikke har fortalt om vesentlige ting slik som du nå har gjort til psykologen, er det forståelig at du ikke har blitt bedre.

2. For generalisert angstlidelse er det neste bare metakognitiv terapi som virker.

Jeg kjenner jeg er så redd, for det er så vanskelig å vite om en treffer på den rette behandleren som virkelig kan gi meg det jeg trenger. jeg er villig til å jobbe så hardt, bare noen forteller meg hvordan. jeg står så alene med dette

Anonymkode: 8e91d...adc

[Gjest]

På 22.2.2018 den 16.31, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner jeg er så redd, for det er så vanskelig å vite om en treffer på den rette behandleren som virkelig kan gi meg det jeg trenger. jeg er villig til å jobbe så hardt, bare noen forteller meg hvordan. jeg står så alene med dette

Anonymkode: 8e91d...adc

Din behandler vil fortelle deg hvordan dersom du lar han få lov til det.. 

[AnonymBruker]

Jeg tror man kan bryte litt i et mønster om man klarer i en stund å huske at når folk er syke er de ikke helt seg selv og at det også gjelder en selv. Men jeg har sjelden store svingninger i min sykehistorie.Tror ikke på de store forandringer.

Anonymkode: dcef8...f65

[AnonymBruker]

Jeg tror du har fått hull på byllen for følelsene dine, siden du ikke bruker sobril lenger når du snakker med psykologen. Og når du snakker om følelser så kjenner du følelsene dine kroppslig. Det er helt naturlig og ikke farlig. Men det er vondt og det vil ta litt tid før det blir bedre. Men det vil hjelpe deg videre. Du viser du har kontakt med følelsene dine og du kjenner på følelsene dine. Dette vil nok vare noen ganger før det roer seg litt. Anbefaler deg å fortsette å ikke bruke sobril når du er i samtaler. Og viktig at du fortelle om hvordan du har det og ikke stenger det inne. 

Anonymkode: fb68b...fc3

[AnonymBruker]

Ps. Ofte vil det bli verre før det blir bedre. Men jeg er sikker på at det vil bli bedre. Gi psykologen litt tid og sjanse til å ville hjelpe deg.

Anonymkode: fb68b...fc3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror du har fått hull på byllen for følelsene dine, siden du ikke bruker sobril lenger når du snakker med psykologen. Og når du snakker om følelser så kjenner du følelsene dine kroppslig. Det er helt naturlig og ikke farlig. Men det er vondt og det vil ta litt tid før det blir bedre. Men det vil hjelpe deg videre. Du viser du har kontakt med følelsene dine og du kjenner på følelsene dine. Dette vil nok vare noen ganger før det roer seg litt. Anbefaler deg å fortsette å ikke bruke sobril når du er i samtaler. Og viktig at du fortelle om hvordan du har det og ikke stenger det inne. 

Anonymkode: fb68b...fc3

Tusen takk for fint svar.

Anonymkode: 8e91d...adc