Når alt blir feil. Be om hjelp, men ikke hørt

[florista]

Tråden ble lang med mange meninger. Beklager at jeg ikke får meg til å svare på hver enkelt. 

Kan nevne at ECT ikke er aktuelt, da jeg har store problemer med hukommelse fra før av grunnet kptsd og dissosiasjon. 

Det er tatt serumkonsentrasjon av brintellix som ventes svar på. 

Jeg vet at jeg må ta aktive valg på å gjøre friske ting. Jeg vet det og det er sårt når jeg ikke klarer det. Kanskje innleggelse heller ikke er rett. Jeg vet rett og slett ikke. For en uke siden føltes det rett og riktig. For å få hjelp til å komme opp på null, så jeg kunne fortsette arbeidet poliklinisk. Nå kjenner jeg mer og mer på at det er ikke sikkert det er rett heller. Kanskje dette bare er en fase som vil gå over. Eller ikke gå over. Kanskje det er dette som er meningen. Jeg vil ikke legge meg inn, når noen er imot det eller tenker at det ikke er løsningen. Føler meg som en byrde i samfunnet i stor nok grad allerede. 

Men jeg møter i behandling. Hver eneste time. Men hovedbehandler har vært syk. Men de andre timene møter jeg til. Så jeg prøver, virkelig. Men kanskje ikke nok. 

Det går utover min mann nå. Det er vondt å være vitne til. Jeg burde ta meg sammen enda mer. 

Men jeg tror også, at noen mennesker ikke er sterke nok til et helt liv. Eller, sterke nok er galt ord. Jeg finner bare ikke et bedre ord akkurat nå. 

Jeg vet at det er jeg som må ta valgene. Jeg føler jeg har prøvd veldig hardt. Også sklir man ned, og klarer ikke komme seg opp igjen. Det skjer kanskje noe når man nå er punkt... 

Min mann er irritert, fordi vi har bedt om hjelp en god stund nå, uten å bli hørt av hovedbehandler og DPS. Han mener dette kunne vært unngått med tidligere hjelp og bli tatt på alvor. Jeg er tildels enig med han. Men jeg vet at det til syvende og sist er mitt valg. Jeg som må ta meg sammen. Jeg vet det. 

[AnonymBruker]

1 time siden, florista skrev:

. Jeg vil ikke legge meg inn, når noen er imot det eller tenker at det ikke er løsningen. Føler meg som en byrde i samfunnet i stor nok grad allerede. 

Så alle rundt deg må være enige om hva som er det beste valget, for at du skal kunne takke ja til en innleggelse? 

Du kan bedre enn dette, florista!

Dersom din mann nå er sliten og mener at helsevesenet må gjøre mer, så synes jeg dere skal skrive et brev til de relevante personene og fremlegge hvordan dere ser på situasjonen. 

Jeg pleier ikke å bli irritert over det du skriver, men akkurat nå blir jeg det. 

Anonymkode: 32a14...b06

[florista]

Mail er skrevet. To ganger. Telefonkontakt er prøvd flere ganger uten hell til hovedbehandler. (Av min mann). 

Forstår du blir irritert. 

[XbellaX]

20 timer siden, kupton skrev:

Når funksjonsnivået er så lavt som det påstås her, er det ikke uvanlig å søke sykehjem. Der kan en ligge hele dagen og bli vasket og matet.

Jo, det er uvanlig at unge mennesker som er sterkt preget av traumer og har en KPTSD lidelse ligger på sykehjem og blir matet.

[AnonymBruker]

4 timer siden, florista skrev:

Mail er skrevet. To ganger. Telefonkontakt er prøvd flere ganger uten hell til hovedbehandler. (Av min mann). 

Forstår du blir irritert. 

Ikke irritert så lenge av gangen da;-) Kan noen sørge for at det blir innkalt til et samarbeidsmøte? Din manns oppfatning av situasjonen bør også tillegges betydelig vekt, så for meg høres det ut som om flere trenger å sitte sammen og finne løsninger som kan fungere den nærmeste tiden. 

Anonymkode: 32a14...b06

[Lillemus]

15 timer siden, XbellaX skrev:

Jo, det er uvanlig at unge mennesker som er sterkt preget av traumer og har en KPTSD lidelse ligger på sykehjem og blir matet.

Hvis man ikke vet hvem Florista er (jeg gjør ikke det, så grundig kjenner jeg ikke alle her inne) kan man godt tro at kvinnen som omtales i tredje person i hovedinnlegget er en gammel kvinne som trenger sykehjemsplass, trådstarters bestemor eller noe. Jeg trodde også det faktisk, men unnlot å svare da jeg kom så sent inn i tråden at jeg fikk med meg noen innlegg der jeg skjønte at det ikke var tilfelle.

[XbellaX]

3 timer siden, Lillemus skrev:

Hvis man ikke vet hvem Florista er (jeg gjør ikke det, så grundig kjenner jeg ikke alle her inne) kan man godt tro at kvinnen som omtales i tredje person i hovedinnlegget er en gammel kvinne som trenger sykehjemsplass, trådstarters bestemor eller noe. Jeg trodde også det faktisk, men unnlot å svare da jeg kom så sent inn i tråden at jeg fikk med meg noen innlegg der jeg skjønte at det ikke var tilfelle.

Helt enig, det er lett å trå feil og det er helt ok. Det er vanskelig å svare når man ikke kjenner ts fra før. Florista er en av de modige som våger å være litt synlig og har gjort det i mange år.

[florista]

Hei og takk for svar. 

Jeg forstår at det kunne misforstås. Beklager det. 

Nå ser det ut til at det blir en innleggelse en liten stund fra mandag av. Jeg må innrømme jeg er både redd og usikker. Føler jeg har ramlet langt ned. Men jeg har gode folk rundt meg, jeg vet egentlig det. Også er det noen ganger at systemet ikke fungerer optimalt, og noen ganger er de uenige de som er behandlere, når man har flere gode behandlere på hver sine kompetanser. 

Nå prøver jeg bare å ta time for time, akkurat nå. Puste - og gjenta ved behov. 

En stor del av meg ønsker og klarer ikke annet enn å bare begrave meg under en tung dyne og bli der. Livet føles for stort. For mye. For skummelt. For farlig. Og kreftene mine føles borte. Når man føler man har vært sterk så lenge, og mister det, da gråter man. For man hadde håpet så veldig at man slapp en ny runde. 

[stjernestøv]

58 minutter siden, florista skrev:

Hei og takk for svar. 

Jeg forstår at det kunne misforstås. Beklager det. 

Nå ser det ut til at det blir en innleggelse en liten stund fra mandag av. Jeg må innrømme jeg er både redd og usikker. Føler jeg har ramlet langt ned. Men jeg har gode folk rundt meg, jeg vet egentlig det. Også er det noen ganger at systemet ikke fungerer optimalt, og noen ganger er de uenige de som er behandlere, når man har flere gode behandlere på hver sine kompetanser. 

Nå prøver jeg bare å ta time for time, akkurat nå. Puste - og gjenta ved behov. 

En stor del av meg ønsker og klarer ikke annet enn å bare begrave meg under en tung dyne og bli der. Livet føles for stort. For mye. For skummelt. For farlig. Og kreftene mine føles borte. Når man føler man har vært sterk så lenge, og mister det, da gråter man. For man hadde håpet så veldig at man slapp en ny runde. 

Jeg syns det er bra du får innleggelse en periode, kanskje du kommer deg litt da? Få hvile litt? 

[AnonymBruker]

4 timer siden, florista skrev:

Hei og takk for svar. 

Jeg forstår at det kunne misforstås. Beklager det. 

Nå ser det ut til at det blir en innleggelse en liten stund fra mandag av. Jeg må innrømme jeg er både redd og usikker. Føler jeg har ramlet langt ned. Men jeg har gode folk rundt meg, jeg vet egentlig det. Også er det noen ganger at systemet ikke fungerer optimalt, og noen ganger er de uenige de som er behandlere, når man har flere gode behandlere på hver sine kompetanser. 

Nå prøver jeg bare å ta time for time, akkurat nå. Puste - og gjenta ved behov. 

En stor del av meg ønsker og klarer ikke annet enn å bare begrave meg under en tung dyne og bli der. Livet føles for stort. For mye. For skummelt. For farlig. Og kreftene mine føles borte. Når man føler man har vært sterk så lenge, og mister det, da gråter man. For man hadde håpet så veldig at man slapp en ny runde. 

Når livet er ekstra vanskelig, så er det viktig å la fornuften sin hjelpe følelsene litt. Bruk dagene frem til mandag så konstruktivt som du kan klare. Gjør små sanseøvelser hver time, legg til rette for at du kan få det bedre igjen. 

Og legg merke til at det nå ser ut som om du har blitt hørt.

Anonymkode: 32a14...b06