Mulig å ta «siste rest» av BPII?

[AnonymBruker]

Kvinne, 41 år, normalvektig, står på 112,5 mg Venlafaxin, 300 mg Lamictal og 50 mg Quetiapin mot BPII. Stort sett går det veldig greit, så jeg følges kun opp av fastlege og planlegger å fortsette med medisineringen livet ut (to mislykkede, men planlagte, forsøk på seponering tidligere.)

Men: Jeg får fortsatt depressive og blandede episoder, selv om disse (stort sett) er håndterlige. Øker jeg dosen Venlafaxin, blir jeg altfor urolig og angstfylt. Legger meg i tide, lever regelmessig og trener, minimalt med alkohol, men den siste resten der får jeg bare ikke has på. Og i de periodene bruker jeg all min energi på å stå opp, gå på jobb (uten å få GJORT noe på jobb) og følge opp barn (som riktignok må nøye seg med de kjappeste middagsvariantene og rotete heim noen uker). Angster og grubler og alt føles feil, suicidale tanker, men ikke alvorlige.

Noen som har forslag til hva mer jeg kan gjøre? Har testet en haug med AD tidligere, bare Venlafaxin som funker på energinivået, og går jeg opp på Lamictalen, blir jeg helt teflonhjerne.

Hva gjør dere andre som egentlig er velmedisinert og velfungerende, men som sliter med «restdepresjoner og blandede restepisoder»? Innser at sånn er det bare?

Anonymkode: 07cfd...046

[AnonymBruker]

Tillegg: Ser at jeg kanskje underspiller alvorlighetsgraden bitte litt. Klamrer meg til rutiner og dagligliv når jeg er utafor, men alt blir en kamp, alt blir meningsløst, klarer ikke å konsentrere meg, utsetter, vegrer og får panikkangst på jobb (handicaptoalett er fine innretninger).

Anonymkode: 07cfd...046

[Gjest elina777]

litium?

[kupton]

Jeg har gjennom årene interessert meg spesielt for BPII og har hørt hva flere av de beste i verden sier om dette.

Dessverre synes det som om det hos mange er svært vanskelig å få has på "den siste rest" som du meget presist har valgt å kalle det. Det betyr ikke at jeg mener nye forsøk er bortkastet, men du skal ikke være alt for optimistisk når det gjelder å fikse det aller siste. Det blir lett slik at det som gjør noe av dette litt bedre, straffer seg med at noe annet blir litt verre.

Beklager.

[emilie321]

Akkurat nå, kupton skrev:

Jeg har gjennom årene interessert meg spesielt for BPII og har hørt hva flere av de beste i verden sier om dette.

Dessverre synes det som om det hos mange er svært vanskelig å få has på "den siste rest" som du meget presist har valgt å kalle det. Det betyr ikke at jeg mener nye forsøk er bortkastet, men du skal ikke være alt for optimistisk når det gjelder å fikse det aller siste. Det blir lett slik at det som gjør noe av dette litt bedre, straffer seg med at noe annet blir litt verre.

Beklager.

Det er vel omtrent det terapeuten min sa til meg.  Jeg må rett og slett leve med det og bare gjøre og leve som best jeg kan. Men blir jo frustrert innimellom, vil jo ikke være sånn.