Psykiske utfordringer og forhold

[AnonymBruker]

Er i en dyp depresjon for tiden og sliter med angst. Har mye i livet jeg holder på å rydde opp i. Jeg har fjernet meg fra alt og alle. Tar noen kontakt, så finner jeg på unnskyldninger og avviser. Jeg har aldri vært så langt nede no og mistet megselv såpass som jeg har no, at jeg vil ikke at noen skal se meg slik. Jeg vil komme meg på beins igjen. Samtidig kan jeg være veldig negativ/pessimistisk/sarkastisk/tom/følelsesløs.Jeg er ren gift nå når jeg ikke vet noe lenger omtrent, er så jævlig redd og det er det som gjør meg slik. Eneste jeg vet er at jeg tar tak i ting, men jeg vet ikke hva som ligger der fremme. Gudene må vite. Jeg vet jeg skal klare å komme meg ut av depresjonen og at jeg med tiden kan lære å håndtere angsten. Men det vil ta tid, spesielt med angsten.

Det merkeligste er at i denne perioden blir jeg kontaktet hyppig av «gamle beilere» menn jeg har hatt noe på gang med før. Som vil treffes. Den ene bedyrer faktisk sin kjærlighet også av alle ting. Og jeg reagerer med alle varsellamper som går an å bli varslet med. (Men det gjør jo det alltid uansett hva «positivt» som måtte skje meg for tiden i grunnen.)Denne mannen er en god og snill mann, men  han har ikke orden på noe. To andre vil bare «hooke opp». Så har jeg angst for menn i tillegg pga ett langt forhold jeg har bak meg som ikke var bra og for ting jeg har opplevd i barndommen. Jeg har bevisst holdt meg unna menn i lang tid no, fordi jeg føler de bare er ute en ting. Jeg ønsker ikke å være i slike relasjoner. Jeg har ett ønske om å en gang komme i ett forhold igjen. Mem jeg sliter..og det er også en grunn til at jeg holder meg unna. Jeg må få ting på plass (megselv) og helst bli helt frisk før jeg kan tenke på forhold. Jeg vil ikke la mitt «mørke» gå utover andre. Samtidig så vet jeg at jeg generelt sett ikke er helt 100% frisk..jeg har mine sår. For å si det veldig enkelt, jeg ser ikke på megselv som ett positivt tilskudd til andre sitt liv. 

Er det noen som har utfordringer psykisk og alikevell klarer å være i ett forhold uten at partneren «tar skade» av det? Hvordan klarer dere det ev? Jeg kan være litt emosjonell ustabil også, ikke på det jevne, men enkelte ting trigget det, i tillegg til angst og depresjon. Ser for meg at det egentlig ikke er håp for meg ift forhold med de problemene. Det er værtfall slik jeg har tenkt

 

 

 

Anonymkode: 6cc76...e56

[kupton]

Det er stor forskjell på å innlede et forhold i en slik tilstand (hvilket en ikke bør), og det å støtte hverandre når den ene i et langvarig forhold får slike problemer.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, kupton skrev:

Det er stor forskjell på å innlede et forhold i en slik tilstand (hvilket en ikke bør), og det å støtte hverandre når den ene i et langvarig forhold får slike problemer.

Jeg sikter til de som hadde problemer før de gikk inn i forhold. At de oppstår når man er i ett forhold blir helt klart en annen problemstilling ja. Ts.

 

Anonymkode: 6cc76...e56

[Gjest Mina1]

Jeg sliter med lignende problemstilling som deg , trådstarter. Jeg har ikke fått annen diagnose enn en at jeg er overbelastet av stress. Men jeg sliter veldig med tanken på å forsøke å date igjen. Jeg har så negativ erfaring med det at jeg sliter fryktelig med det, og har ingen tro eller selvtillit pga det, og det gjør jo det veldig vanskelig. Det er erfaringen som stresser meg altfor mye til at jeg klarer det nå, men en dag så håper jeg på at det bedrer seg. Jeg har gitt meg selv litt tid. Og forsøker å bli kvitt disse stress-symptomene som minner faktisk om angst / psykose/ tvangstanker og alt det. Men legen sier at det er stress som gjør at jeg får noe som minner om det, men jeg er egentlig frisk, men syk av stress på en måte. Komplisert. Men jeg har fått beskjed om å forsøke å stresse ned, og når jeg klarer det så skal jeg heller forsøke å begynne å date igjen. Jeg er redd for å bli brukt, redd for å ikke være bra nok, redd for å bli avvist, redd for å bruke mye tid på en fyr også bare bryr han seg ikke foreks.. Ja jeg er redd pga erfaring. Så jeg kjenner meg igjen i situasjonen din , trådstarter. 

Å gå inn i et forhold med mye psykisk i baggasjen synes jeg er vanskelig. Men finner du den rette trådstarter, så kan du risikere at du faktisk blir friskere.... Man vet ikke, men det beste er jo å være sterk når man skal bevege seg inn i dating osv. 

 

Endret 4. mars 2018 av Mina1