SOM FORTJENT, ELLER ET TAKK FOR SIST?

[BILSRUD]

7 minutter siden, elina777 skrev:

Det var til forskning

Synd for meg at de ikke forsker litt mer på meg da :-) Godt å få ting stadfestet tenker jeg selv om det selvfølgelig er en tilstand man kunne vært foruten.

Endret 8. mars 2018 av BILSRUD

[Gjest elina777]

41 minutter siden, BILSRUD skrev:

Synd for meg at de ikke forsker litt mer på meg da :-) Godt å få ting stadfestet tenker jeg selv om det selvfølgelig er en tilstand man kunne vært foruten.

Det var ikke del av utredning 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg godt igjen i mye. Det problemet med rykninger i musklene har jeg fått utredet hos nevrolog og han fant ingen grunn til at jeg skulle ha det slik. Han fikk nøye gjennom sykdomshistorikken fra barndommen og frem til voksen og jeg fikk medisiner mot RLS som jeg skulle prøve kun for å utelukke RLS. Jeg har, til tross for at han ikke kunne hjelpe meg, aldri følt meg så ivaretatt og hørt hos noen lege. 

Ang dps. Jeg har forsøkt å bli henvist 3 ganger i høst. Først via fastlege, den ble avslått fordi jeg allerede hadde en privat psykolog (som ikke ville opplyse hvilken diagnose som var satt og jeg mistet all tillit). Så måtte jeg inn til den private psykologen og avslutte behandligen og be om en henvisning fra han til dps. Jeg ble lovet at DPS ikke avviste henvisninger fra han. Psykologen sa ja til å henvise men skrev i stede ett brev til fastlege om at han ikke ville henvise allikevel. Dette fikk jeg vite fordi jeg tilfeldigvis hadde time for noe annet hos legen og da nevnte at jeg syntes det tok lang tid før dps svarte. Så, da skulle legen forsøke å henvise en gang til...det ble heller ikke gjort.

Jeg har kommunal terapaut nå og det virker mye bedre. 

Tok denne anonymt, vet aldri om noen av disse sitter og leser her inne.

Anonymkode: 17013...138

[BILSRUD]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg godt igjen i mye. Det problemet med rykninger i musklene har jeg fått utredet hos nevrolog og han fant ingen grunn til at jeg skulle ha det slik. Han fikk nøye gjennom sykdomshistorikken fra barndommen og frem til voksen og jeg fikk medisiner mot RLS som jeg skulle prøve kun for å utelukke RLS. Jeg har, til tross for at han ikke kunne hjelpe meg, aldri følt meg så ivaretatt og hørt hos noen lege. 

Ang dps. Jeg har forsøkt å bli henvist 3 ganger i høst. Først via fastlege, den ble avslått fordi jeg allerede hadde en privat psykolog (som ikke ville opplyse hvilken diagnose som var satt og jeg mistet all tillit). Så måtte jeg inn til den private psykologen og avslutte behandligen og be om en henvisning fra han til dps. Jeg ble lovet at DPS ikke avviste henvisninger fra han. Psykologen sa ja til å henvise men skrev i stede ett brev til fastlege om at han ikke ville henvise allikevel. Dette fikk jeg vite fordi jeg tilfeldigvis hadde time for noe annet hos legen og da nevnte at jeg syntes det tok lang tid før dps svarte. Så, da skulle legen forsøke å henvise en gang til...det ble heller ikke gjort.

Jeg har kommunal terapaut nå og det virker mye bedre. 

Tok denne anonymt, vet aldri om noen av disse sitter og leser her inne.

Anonymkode: 17013...138

Nesten rart du sier det du sier. Jeg var også hos nevrolog, på Ullevål tror jeg det må være rundt 20 år siden nå. RLS var issue men krampene var litt i overkant til å forklares med det. Fikk etter litt frem og tilbake foreskrevet en medisin som visstnok skulle være for Parkinsonpasienter, Requip mener jeg den het. Dessverre gav jeg den aldri en sjanse da ordet Parkinson satte meg helt ut. En sånn tabbe man må ta på egen kappe og i ettertid har tenkt litt på. Det du sier om følelsen om å bli ivaretatt og hørt er også inntrykket jeg sitter igjen med. Den legen jeg traff på der var overlegen alt annet jeg har møtt på.

Dette med DPS tror jeg i beste fall er bingo. Nå kan det vel hevdes at jeg har vært heldig som har kommet inn med jevne mellomrom men det skulle ta lang tid og mange ulike diagnoser og øvelser før BP kom på trappene. Synd da at de begynner å vingle frem og tilbake etter relativt lang tid. Nå skal det vel sies at jeg tidvis neppe har vært noen mønsterpasient, men så har jeg da stort sett heller aldri hatt følelsen av å være på noe mønsterbruk. Trodde jeg hadde funnet melodien nå i siste runde, og det skal sies at psykologspesialisten jeg har hatt med å gjøre har vært ryddig, allikevel er det noe helt uforståelig som skjer helt på tampen. Har kommet meg fra det verste sjokket nå, og tenker at nå for det gå som det går en siste gang. Har jeg flaks finnes det her en annen forklaring på hvorfor dette mildt sagt går trått, enn den mulig litt konspiratoriske teorien jeg sitter å baler med nattestid. Noen legende prosess har det i alle fall ikke vært for meg hittil.

Fint å høre at det går fremover for deg.

[AnonymBruker]

På 8.3.2018 den 19.47, BILSRUD skrev:

Er ikke spesielt opptatt av blodprøver. Jeg kun like godt ha brukt ord som EEG eller MR eller whatever. Poenget her er vel å få frem at "min DPSs" utredning, og eventuelle manglende behandling av påstått lidelse etter mitt syn mildt sagt er mangelfull. Blodprøver bør jo også være noe av det minst ressurskrevende samfunnet kan spandere, og det å eventuelt få eliminert eventuelle fysiske sykdommer kan som det hevdes være verdifullt. Dessuten kan de jo brukes til å få eliminert eventuelle mistanker om det er noen sammenheng mellom rusbruk og pasientens plager, noe som vel igjen kan påvirke tillitsforhold og kvalitet på behandling. Altså Ikke noe galt med blodprøver heller :-)

Blodprøvene du etterlyser kan du ta hos fastlegen. Vær spesielt ops på vitamin D  mangel som kan gi mangel på energi. 

Anonymkode: a14da...012

[BILSRUD]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blodprøvene du etterlyser kan du ta hos fastlegen. Vær spesielt ops på vitamin D  mangel som kan gi mangel på energi. 

Anonymkode: a14da...012

Ja fastlegen kan sikkert ta prøver, og har jeg midler og kunnskap nok til å vite hva som eventuelt er interessant å utelukke sånn i forhold til en utredning av eventuell bipolaritet, kan jeg sikkert stikke ned til byen og få noen til å gjøre det for meg også for den saks skyld. Egentlig litt interessant dette, og det dukker opp noen spørsmål. Er det behov for blodprøver i det hele tatt? Kanskje, kanskje ikke, kanskje kan man bruke noen gamle? Men HVIS det er behov for nye, hvem har da ansvaret for å fremskaffe dem? Som "pasient" kan jeg ikke svare på dette, og antagelig faller det på andre. Når jeg leser IS-1925 og litt om hva "ekspertene" på nett sier, synes jeg bare det er litt rart det ikke er blitt gjort?

[Soletti]

Mtp vitamin D må du ha ny blodprøve. Vi er på tampen av en lang vinter uten sol og kroppen tappes når vi ikke får nok sol. Noen av oss tappes lettere enn andre. Du bør be legen spesielt om å ta den prøven, den koster mere enn de vanlige blodprøvene så mange leger lar vær å krysse av for den. 

[Soletti]

Jeg håper det løser seg for deg. Jeg håper alle behandlere kan lære seg å være tydelige i slike viktige ting som diagnoser. Er ikke mye å bli frisk av når man er usikker på hva man egentlig feiler. På en måte er diagnose kun en merkelapp men samtidig er det viktig å forstå for å få innsikt. Det er kun via innsikt i egen mental helse vi kan jobbe for bedre dager.