SOM FORTJENT, ELLER ET TAKK FOR SIST?

[BILSRUD]

Er inne i en periode hvor jeg sterkt klandrer DPS som system, og enkeltpersoner for mine lidelser. For å være mer spesifikk, har jeg lyst til å «vri halsen» rundt på legen som uføretrygdet meg i 2012 med begrunnelsen/diagnosen bipolar lidelse, en diagnose jeg fikk etter en innleggelse i 2008 hvor jeg ble satt på litium uten at noen tok blodspeil før etter noen måneder, og ECT. Det endte med mistenkt forgiftning og avvikling av litium.

Etter x-antall konsultasjoner fant, jeg får vel si vi, ut at det var det beste med uføretrygd. Dette da jeg uansett hvilken jobb jeg hadde alltid havnet i klammeri med ledelsen av ulike årsaker. OK, ikke så helt galt resonert av legen tenkte jeg. Jeg hadde en tendens til å bli aggressiv, slet med angst, depresjon, kramper og sov dårlig, en dårlig kombinasjon, som også førte med seg en desperasjon og selvmordstankegang.

DPS-legen utstyrte meg med Seroquel og Sobril, og fastlegen skrev ut sobril, zopiclone og zolpidem, og beskjeden var at nå kunne ikke DPS gjøre noe mer for meg. Ta med dette hjem liksom så ordner det seg. Jeg ble igjen forbannet og la heller ikke skjul på det for å si det slik. Jeg har ikke tall på hvor mange mindre velfunderte klagebrev ol som ble skrevet på nattestid 😊 Et par innleggelser til har det også blitt.

Seroquel var ikke noe for meg, jeg får akutte kramper, men sobril og innsovning hjalp godt en periode, helt til det etter årelang bruk suksessivt tok helt av. Dosene ble større men medisinen ga mindre effekt selvfølgelig. Jeg ble igjen sittende med rekordangst, depresjon, kramper, tidvise «tvangstanker», økende lek med suicidale tanker og insomnia.

Det var på tide å kontakte DPS igjen, men nå var døren LUKKET. Jeg fikk avslag på avslag, begrunnet med at det var lite de kunne gjøre. Dessuten fant de, etter en nærmere gjennomgang at journal, ikke lenger grunnlag for å opprettholde diagnosen bipolar lidelse. OK(?). Det var frem med PC`n igjen, denne gangen ble Fylkesmannen kontaktet, og etter en del frem og tilbake måtte DPS ta meg inn igjen. Oppdraget fra FM til DPS var å en gang for alle utrede om jeg har en bipolar lidelse. Vi skriver da 2016.

Pr. i dag har jeg sittet og snakket med psykologspesialist i 60 timer mens jeg har brukt 1 år på seponere b-preparatene. Utover en kartlegningsperiode med to ulike behandlere, har brorparten av de 60 timene (2år) har gått med til å snakke om hva som har skjedd siden sist. Ikke så mye som en blodprøve har blitt tatt i regi av DPS, og først i november 2017 ble en LIS-lege koblet inn. Jeg fikk diverse «ufarlige» midler for søvn, that`s it. Alle midler har kun ført til mer kramper og søvnløse netter, men vi avtalte at det nå var på tide å muligens forsøke og behandle min bipolare lidelse som de et eller annet sted på veien altså har funnet grunn til å ta inn i varmen igjen. Så slutta LIS-lege nr.1 😊

Etter første møte med LIS-lege nr.2 var jeg overbevist om at vi hadde sett lyset. Jeg advokerte for et nytt forsøk med litium og/eller ETC og følte jeg fikk gjennomslag for dette. Legen skulle bare sjekke litt rundt ventetid osv. Møte to endte i katastrofe. Det ble verken litium eller ECT, men de kunne søke meg inn på LATUDA som visstnok skal være bra, samt sende meg til EEG 28.mai.

Jeg fikk jo akutt «alt mulig rart» på stedet, og nevnte at jeg rett og slett var lite imponert og ikke så rent lite opprørt. Ring 113 hvis det skjer noe, see you neste time om 14 dager var beskjeden jeg fikk. Altså, jeg er klar over at dette med bipolar kan være vanskelig, men det begynner mildt sagt å bli vrient å holde på hatten i uvissheten også. Hvor lang tid skal de få lov til å bruke på å finne frem til rett behandling, og er de i det hele tatt sikre på diagnosen tenker jeg nå. Er dette forsvarlig fremferd, er dette det jeg kan forvente av det offentlige, eller er det rett og slett ett takk for sist fra en fornærmet mellomleder? ANYONE ?

Endret 7. mars 2018 av BILSRUD

[Gjest]

9 minutter siden, BILSRUD skrev:

Er inne i en periode hvor jeg sterkt klandrer DPS som system, og enkeltpersoner for mine lidelser. For å være mer spesifikk, har jeg lyst til å «vri halsen» rundt på legen som uføretrygdet meg i 2012 med begrunnelsen/diagnosen bipolar lidelse, en diagnose jeg fikk etter en innleggelse i 2008 hvor jeg ble satt på litium uten at noen tok blodspeil før etter noen måneder, og ECT. Det endte med mistenkt forgiftning og avvikling av litium.

Etter x-antall konsultasjoner fant, jeg får vel si vi, ut at det var det beste med uføretrygd. Dette da jeg uansett hvilken jobb jeg hadde alltid havnet i klammeri med ledelsen av ulike årsaker. OK, ikke så helt galt resonert av legen tenkte jeg. Jeg hadde en tendens til å bli aggressiv, slet med angst, depresjon, kramper og sov dårlig, en dårlig kombinasjon, som også førte med seg en desperasjon og selvmordstankegang.

DPS-legen utstyrte meg med Seroquel og Sobril, og fastlegen skrev ut sobril, zopiclone og zolpidem, og beskjeden var at nå kunne ikke DPS gjøre noe mer for meg. Ta med dette hjem liksom så ordner det seg. Jeg ble igjen forbannet og la heller ikke skjul på det for å si det slik. Jeg har ikke tall på hvor mange mindre velfunderte klagebrev ol som ble skrevet på nattestid 😊 Et par innleggelser til har det også blitt.

Seroquel var ikke noe for meg, jeg får akutte kramper, men sobril og innsovning hjalp godt en periode, helt til det etter årelang bruk suksessivt tok helt av. Dosene ble større men medisinen ga mindre effekt selvfølgelig. Jeg ble igjen sittende med rekordangst, depresjon, kramper, tidvise «tvangstanker», økende lek med suicidale tanker og insomnia.

Det var på tide å kontakte DPS igjen, men nå var døren LUKKET. Jeg fikk avslag på avslag, begrunnet med at det var lite de kunne gjøre. Dessuten fant de, etter en nærmere gjennomgang at journal, ikke lenger grunnlag for å opprettholde diagnosen bipolar lidelse. OK(?). Det var frem med PC`n igjen, denne gangen ble Fylkesmannen kontaktet, og etter en del frem og tilbake måtte DPS ta meg inn igjen. Oppdraget fra FM til DPS var å en gang for alle utrede om jeg har en bipolar lidelse. Vi skriver da 2016.

Pr. i dag har jeg sittet og snakket med psykologspesialist i 60 timer mens jeg har brukt 1 år på seponere b-preparatene. Utover en kartlegningsperiode med to ulike behandlere, har brorparten av de 60 timene (2år) har gått med til å snakke om hva som har skjedd siden sist. Ikke så mye som en blodprøve har blitt tatt i regi av DPS, og først i november 2017 ble en LIS-lege koblet inn. Jeg fikk diverse «ufarlige» midler for søvn, that`s it. Alle midler har kun ført til mer kramper og søvnløse netter, men vi avtalte at det nå var på tide å muligens forsøke og behandle min bipolare lidelse som de et eller annet sted på veien altså har funnet grunn til å ta inn i varmen igjen. Så slutta LIS-lege nr.1 😊

Etter første møte med LIS-lege nr.2 var jeg overbevist om at vi hadde sett lyset. Jeg advokerte for et nytt forsøk med litium og/eller ETC og følte jeg fikk gjennomslag for dette. Legen skulle bare sjekke litt rundt ventetid osv. Møte to endte i katastrofe. Det ble verken litium eller ECT, men de kunne søke meg inn på LATUDA som visstnok skal være bra, samt sende meg til EEG 28.mai.

Jeg fikk jo akutt «alt mulig rart» på stedet, og nevnte at jeg rett og slett var lite imponert og ikke så rent lite opprørt. Ring 113 hvis det skjer noe, see you neste time om 14 dager var beskjeden jeg fikk. Altså, jeg er klar over at dette med bipolar kan være vanskelig, men det begynner mildt sagt å bli vrient å holde på hatten i uvissheten også. Hvor lang tid skal de få lov til å bruke på å finne frem til rett behandling, og er de i det hele tatt sikre på diagnosen tenker jeg nå. Er dette forsvarlig fremferd, er dette det jeg kan forvente av det offentlige, eller er det rett og slett ett takk for sist fra en fornærmet mellomleder? ANYONE ?

Jeg aner selvsagt ingenting om hvorfor ting har blitt som det har blitt, men jeg tenker at det kanskje kan være nyttig å søke ny utredning på et annet dps et annet sted i landet. Hvis det går innunder "fritt sykehusvalg". For det kan jo tenkes at du på grunn av tidligere konflikter med behandlere på ditt nåværende dps (merk at jeg ikke sier noe om at det er DIN feil at ting ble som det ble), har kommet skjevt ut med dem og at de på en måte har fått deg i vrangstrupen. Så da er i alle fall min første tanke at du (fastlegen din) kanskje bør søke deg til et annet dps, og begynne med nye ark.

Etter hva jeg har forstått så trenges kun noen få konsultasjoner hos en dyktig psykiater eller psykologspesialist for å kunne bekrefte eller avkrefte en bipolar lidelse. Jeg selv hadde kun én konsultasjon med en vel anerkjent og dyktig psykiater her i byen før han stilte diagnosen bipolar lidelse. 

Om det like like lett lar seg gjøre i fitt tilfelle, så bør det ikke være noe problem hvor hen i landet denne nye utredningen skjer. Du kan ta det som en ferie til det stedet, f.eks.

Håper det kan la seg gjøre. Lykke til!

[BILSRUD]

1 minutt siden, anbr42 skrev:

Jeg aner selvsagt ingenting om hvorfor ting har blitt som det har blitt, men jeg tenker at det kanskje kan være nyttig å søke ny utredning på et annet dps et annet sted i landet. Hvis det går innunder "fritt sykehusvalg". For det kan jo tenkes at du på grunn av tidligere konflikter med behandlere på ditt nåværende dps (merk at jeg ikke sier noe om at det er DIN feil at ting ble som det ble), har kommet skjevt ut med dem og at de på en måte har fått deg i vrangstrupen. Så da er i alle fall min første tanke at du (fastlegen din) kanskje bør søke deg til et annet dps, og begynne med nye ark.

Etter hva jeg har forstått så trenges kun noen få konsultasjoner hos en dyktig psykiater eller psykologspesialist for å kunne bekrefte eller avkrefte en bipolar lidelse. Jeg selv hadde kun én konsultasjon med en vel anerkjent og dyktig psykiater her i byen før han stilte diagnosen bipolar lidelse. 

Om det like like lett lar seg gjøre i fitt tilfelle, så bør det ikke være noe problem hvor hen i landet denne nye utredningen skjer. Du kan ta det som en ferie til det stedet, f.eks.

Håper det kan la seg gjøre. Lykke til!

Takker. Greit å vite at noen med andre briller også ser det som en plausibel mulighet at det her kan dreie seg om et tilfelle av la oss kalle det "prestisjesak" . Selv er jeg selvfølgelig overbevist :-) Uansett hvordan det er reduserer jo dette muligheten for å få til en optimal behandling der jeg er nå, så jeg er enig med deg. Har kontaktet FM igjen, og setter nå mye inn på å få til et nytt løp et annet sted. Har også som deg lest litt om BP, og så vrient kan det vel ikke være. Det får da være grenser :-)

[Soletti]

Å komme inn på dps er nåla i høystakken iallefall. Det er bra at du klarer å si ifra til FM iallefall, det er på tide at dps'ene begynner å ta henvisningene på alvor. Ikke så lenge siden jeg leste en statistikk på at over 40% av henviste fikk avslag på behandlig, det må ligge mange lidelser i de 40%. 

[kupton]

Min første tanke er at dette dreier seg om pf evt med BP i tillegg. Støtter tanken om second opinion.

[AnonymBruker]

7 timer siden, BILSRUD skrev:

Er inne i en periode hvor jeg sterkt klandrer DPS som system, og enkeltpersoner for mine lidelser. For å være mer spesifikk, har jeg lyst til å «vri halsen» rundt på legen som uføretrygdet meg i 2012 med begrunnelsen/diagnosen bipolar lidelse, en diagnose jeg fikk etter en innleggelse i 2008 hvor jeg ble satt på litium uten at noen tok blodspeil før etter noen måneder, og ECT. Det endte med mistenkt forgiftning og avvikling av litium.

Etter x-antall konsultasjoner fant, jeg får vel si vi, ut at det var det beste med uføretrygd. Dette da jeg uansett hvilken jobb jeg hadde alltid havnet i klammeri med ledelsen av ulike årsaker. OK, ikke så helt galt resonert av legen tenkte jeg. Jeg hadde en tendens til å bli aggressiv, slet med angst, depresjon, kramper og sov dårlig, en dårlig kombinasjon, som også førte med seg en desperasjon og selvmordstankegang.

DPS-legen utstyrte meg med Seroquel og Sobril, og fastlegen skrev ut sobril, zopiclone og zolpidem, og beskjeden var at nå kunne ikke DPS gjøre noe mer for meg. Ta med dette hjem liksom så ordner det seg. Jeg ble igjen forbannet og la heller ikke skjul på det for å si det slik. Jeg har ikke tall på hvor mange mindre velfunderte klagebrev ol som ble skrevet på nattestid 😊 Et par innleggelser til har det også blitt.

Seroquel var ikke noe for meg, jeg får akutte kramper, men sobril og innsovning hjalp godt en periode, helt til det etter årelang bruk suksessivt tok helt av. Dosene ble større men medisinen ga mindre effekt selvfølgelig. Jeg ble igjen sittende med rekordangst, depresjon, kramper, tidvise «tvangstanker», økende lek med suicidale tanker og insomnia.

Det var på tide å kontakte DPS igjen, men nå var døren LUKKET. Jeg fikk avslag på avslag, begrunnet med at det var lite de kunne gjøre. Dessuten fant de, etter en nærmere gjennomgang at journal, ikke lenger grunnlag for å opprettholde diagnosen bipolar lidelse. OK(?). Det var frem med PC`n igjen, denne gangen ble Fylkesmannen kontaktet, og etter en del frem og tilbake måtte DPS ta meg inn igjen. Oppdraget fra FM til DPS var å en gang for alle utrede om jeg har en bipolar lidelse. Vi skriver da 2016.

Pr. i dag har jeg sittet og snakket med psykologspesialist i 60 timer mens jeg har brukt 1 år på seponere b-preparatene. Utover en kartlegningsperiode med to ulike behandlere, har brorparten av de 60 timene (2år) har gått med til å snakke om hva som har skjedd siden sist. Ikke så mye som en blodprøve har blitt tatt i regi av DPS, og først i november 2017 ble en LIS-lege koblet inn. Jeg fikk diverse «ufarlige» midler for søvn, that`s it. Alle midler har kun ført til mer kramper og søvnløse netter, men vi avtalte at det nå var på tide å muligens forsøke og behandle min bipolare lidelse som de et eller annet sted på veien altså har funnet grunn til å ta inn i varmen igjen. Så slutta LIS-lege nr.1 😊

Etter første møte med LIS-lege nr.2 var jeg overbevist om at vi hadde sett lyset. Jeg advokerte for et nytt forsøk med litium og/eller ETC og følte jeg fikk gjennomslag for dette. Legen skulle bare sjekke litt rundt ventetid osv. Møte to endte i katastrofe. Det ble verken litium eller ECT, men de kunne søke meg inn på LATUDA som visstnok skal være bra, samt sende meg til EEG 28.mai.

Jeg fikk jo akutt «alt mulig rart» på stedet, og nevnte at jeg rett og slett var lite imponert og ikke så rent lite opprørt. Ring 113 hvis det skjer noe, see you neste time om 14 dager var beskjeden jeg fikk. Altså, jeg er klar over at dette med bipolar kan være vanskelig, men det begynner mildt sagt å bli vrient å holde på hatten i uvissheten også. Hvor lang tid skal de få lov til å bruke på å finne frem til rett behandling, og er de i det hele tatt sikre på diagnosen tenker jeg nå. Er dette forsvarlig fremferd, er dette det jeg kan forvente av det offentlige, eller er det rett og slett ett takk for sist fra en fornærmet mellomleder? ANYONE ?

Hva er det du mener kan være et "takk for sist fra en fornærmet mellomleder"? At de ikke vil starte med litium og/eller ECT, men i stedet foreslår lautda? Eller har jeg misforstått?

Har du prøvd lamictal?

Anonymkode: 62661...8ef

[BILSRUD]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva er det du mener kan være et "takk for sist fra en fornærmet mellomleder"? At de ikke vil starte med litium og/eller ECT, men i stedet foreslår lautda? Eller har jeg misforstått?

Har du prøvd lamictal?

Anonymkode: 62661...8ef

Tenker vel mest på at de har fått litt "pepper" for noe jeg mener er svak behandling, og at det å bli tvunget av FM eventuelt kan såre noens stolthet ytterligere. Har prøvd lamictal og endte med svære sår rundt øynene blant annet.

[BILSRUD]

42 minutter siden, kupton skrev:

Min første tanke er at dette dreier seg om pf evt med BP i tillegg. Støtter tanken om second opinion.

Med tanke på alle de diagnosene som er stillet opp igjennom årene tenker også jeg at det kan dreie seg om flere ting. Slenger vi på litt PTSD også nærmer vi oss sikkert. Har jo forståelse for at flere ting på en gang muligens kan forkludre bildet noe, og således her kommer behandlerne til gode, men jeg tenker også at det får være grenser for hvor lang tid det skal måtte ta. BP-diagnosen er den eneste som er nogenlunde profft utredet og forsøkt behandlet i 2008, helt til noen glemte å gjøre leksa si ref måling av litiumnivåer. At ingen tok opp tråden etter dette er litt bekymringsfullt sånn sett i ettertid. Det er uansett veldig "invalidiserende" å fly rundt relativt ubehandlet. Bare en sånn ting som å ikke sove om natta kan jo medføre både det ene og det andre. Det får være nok nå snart :-)

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaring med bipolar lidelse men jeg deler din frustrasjon ang mange ting i systemet. Det jeg erfarte hos psykologen på DPSen var at hun utredet meg og stillte en diagnose ut fra hvordan jeg var akkurat de ukene med spørreskjemaer. Da ble diagnosen OCD fordi jeg akkurat da var tvangspreget. Egentlig var mitt hovedproblem PTSD og depresjon, noe jeg prøvde å formidle men ble ikke hørt. Samtalene på DPSen var bare slike samtaler som du beskriver. Snakke litt sånn generellt om hvordan ting gikk. Legen min ville ikke gi medisiner fordi han mente terapi var det beste. Mange år med lidelse og nye behandlere har det blitt. Det jeg opplevde er at ulike psykologer hadde ulike meninger. Og det beste var absolutt å bli henvist til de som var ekspert på mine plager. Etter hvert fikk jeg behandling for OCD ved et OCDteam. Jeg fikk behandling for PTSD hos en traumepsykolog og jeg fikk medisiner hos en psykiater. Du bør finne noen som ser deg med andre briller som kan henvise deg til noen som har ekspertise på akkurat ditt problem. 

Anonymkode: d8f04...9b2

[AnonymBruker]

2 timer siden, BILSRUD skrev:

Tenker vel mest på at de har fått litt "pepper" for noe jeg mener er svak behandling, og at det å bli tvunget av FM eventuelt kan såre noens stolthet ytterligere. Har prøvd lamictal og endte med svære sår rundt øynene blant annet.

Det kan sikkert være lurt med en second opinion på et annet dps, men ut i fra det du skriver, så virker det som om ganske mye også er prøvd ut allerede, så hvis du skal bruke et nytt dps,  er det viktig at du lager et ryddig sammendrag av alle behandlingstiltakene som er prøvd ut. 

Du skriver mye om kramper, så det er vel uansett bra at det skal tas EEG. 

Anonymkode: 62661...8ef

[BILSRUD]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det kan sikkert være lurt med en second opinion på et annet dps, men ut i fra det du skriver, så virker det som om ganske mye også er prøvd ut allerede, så hvis du skal bruke et nytt dps,  er det viktig at du lager et ryddig sammendrag av alle behandlingstiltakene som er prøvd ut. 

Du skriver mye om kramper, så det er vel uansett bra at det skal tas EEG. 

Anonymkode: 62661...8ef

Etter nærmere 20 år med noen få timer på DPS nå og da, et par akuttinnleggelser av kortere varighet, samt at et utall av felleskatalogens innehold er prøvd, er det vanskelig å si at det ikke er forsøkt. Det at jeg tydeligvis også reagerer atypisk på det meste av medisin har sikkert også gjort det vanskelig for dem. Allikevel har det meste vært random som sagt. Kanskje burde det blitt foretatt en større utredning under innleggelse eller noe som i 2008. Det du spurte om tidligere som jeg vel overså er nettopp et issue for meg nå. Hvorfor det på død og liv ikke går å prøve det mest dokumenterte middelet igjen (litium) denne gang med skikkelig oppfølging, og/eller evt ECT som hadde god effekt på det depressive(?) er vrient å forstå i seg selv. Enda mer vrient blir det når Latuda etter det jeg forstår skal gis med forsiktighet til folk med kramper samtidig som det er en stor prosess å få satt i gang.

Mine kramper har ofte vært tilskrevet stressrelaterte ting så en god nevrologisk undersøkelse hilser jeg velkommen. Det er timingen og ventetiden jeg reagerer litt på. Har forsøkt å få dette til tidligere sist i begynnelsen av nåværende forløp men da var det ikke interessant. Det ble først nevnt igjen av en lege i November.

Mulig er det bare meg som er blitt gammel, trett og kronisk grinete, men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at viss denne  utredningen hadde blitt gjennomført litt mer planmessig kunne vi ha vært i mål for lenge siden, og jeg kunne ha vært spart for en del ubehag. Jeg er trett som faen nå :-)

[AnonymBruker]

Høres ut som en evigvarende " boomerang" som aldri blir tatt i mot og får lov til å " lande". Godt du er så flink og så verbal og står sånn på. Du må føle deg veldig " nedslått" av alt dette. Jeg kan ikke bidra med noe egen erfaring og vet veldig lite om medisiner men jeg tror man må ha tro på seg selv selv om andre rundt roter og rører kanskje. Ta godt vare på deg selv.😊

Anonymkode: 20c40...a1e

[aa-k-j]

Har selv måtte klage til fylkesmannen ang DPSet her. Jeg ble utredet uten å få nok informasjon. Fikk bare vite at jeg skulle svare på spørsmål som skulle brukes i forbindelse med behandling. Det var den informasjonen jeg fikk. DPS beklaget det, men har lenge forsøkt å komme i dialog med de til ingen nytte. Det virker som de anser seg selv som feilfrie og at ingen skal få lov til å reagere om de mener noe er feil. 

[AnonymBruker]

Det er mye rare DPSer rundt om kring i våre dager.

Anonymkode: 432a9...660

[BILSRUD]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye rare DPSer rundt om kring i våre dager.

Anonymkode: 432a9...660

Det tror jeg deg på. Spesielt interessant synes jeg det er å sammenligne hva Dr.Kvakkestad (som jeg nå har skjønt er en kapasitet på området BP) skriver på sine hjemmesider om utredningsbiten og om dette med evt flere lidelser samtidig.

I mitt tilfelle har jeg som nevnt kun sett et sånn MINI-plus og SCID- II skjema i ny og ne. Det har aldri vært snakk om så mye som en blodprøve utover dette i denne runden i alle fall. Utredningen dreide seg mye om rusbruk selvfølgelig. De var i overkant fokusert på mitt forbruk av b-preparater kanskje med rette, men at dette var en nødløsning som gikk skeis fordi de nektet å ta meg inn som pasient var ikke noe å snakke om. Her tror jeg mye av årsaken til at DPS evt får karakter F når det gjelder bipolar ligger. Uproffe holdningsløse ansatte som antagelig så på meg som nok en "karakterløs dust" som syntes det å spise piller var greia. Kanskje de gjør det ennå for alt jeg vet. Når så ikke er tilfellet får de umiddelbart problemer. Kanskje er jeg litt streng med dem, kanskje er ikke DPS utstyrt for slike utredninger, men da får de droppe hele greia, og det har de jo forsøkt også. Nå ligger imidlertid oppdraget på dem, jeg har gjort mitt på et vis så nå får de gjøre dette skikkelig på rimelig tid. Det får være grenser altså :-)

[AnonymBruker]

1 time siden, BILSRUD skrev:

Det tror jeg deg på. Spesielt interessant synes jeg det er å sammenligne hva Dr.Kvakkestad (som jeg nå har skjønt er en kapasitet på området BP) skriver på sine hjemmesider om utredningsbiten og om dette med evt flere lidelser samtidig.

I mitt tilfelle har jeg som nevnt kun sett et sånn MINI-plus og SCID- II skjema i ny og ne. Det har aldri vært snakk om så mye som en blodprøve utover dette i denne runden i alle fall. Utredningen dreide seg mye om rusbruk selvfølgelig. De var i overkant fokusert på mitt forbruk av b-preparater kanskje med rette, men at dette var en nødløsning som gikk skeis fordi de nektet å ta meg inn som pasient var ikke noe å snakke om. Her tror jeg mye av årsaken til at DPS evt får karakter F når det gjelder bipolar ligger. Uproffe holdningsløse ansatte som antagelig så på meg som nok en "karakterløs dust" som syntes det å spise piller var greia. Kanskje de gjør det ennå for alt jeg vet. Når så ikke er tilfellet får de umiddelbart problemer. Kanskje er jeg litt streng med dem, kanskje er ikke DPS utstyrt for slike utredninger, men da får de droppe hele greia, og det har de jo forsøkt også. Nå ligger imidlertid oppdraget på dem, jeg har gjort mitt på et vis så nå får de gjøre dette skikkelig på rimelig tid. Det får være grenser altså :-)

Hvorfor er du så opptatt av blodprøver? Skjønner at du er kritisk til manglende oppfølgning av litiumnivået for ti år siden, men hvorfor så opptatt av blodprøver nå?

Anonymkode: 62661...8ef

[BILSRUD]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor er du så opptatt av blodprøver? Skjønner at du er kritisk til manglende oppfølgning av litiumnivået for ti år siden, men hvorfor så opptatt av blodprøver nå?

Anonymkode: 62661...8ef

Er ikke spesielt opptatt av blodprøver. Jeg kun like godt ha brukt ord som EEG eller MR eller whatever. Poenget her er vel å få frem at "min DPSs" utredning, og eventuelle manglende behandling av påstått lidelse etter mitt syn mildt sagt er mangelfull. Blodprøver bør jo også være noe av det minst ressurskrevende samfunnet kan spandere, og det å eventuelt få eliminert eventuelle fysiske sykdommer kan som det hevdes være verdifullt. Dessuten kan de jo brukes til å få eliminert eventuelle mistanker om det er noen sammenheng mellom rusbruk og pasientens plager, noe som vel igjen kan påvirke tillitsforhold og kvalitet på behandling. Altså Ikke noe galt med blodprøver heller :-)

[Gjest elina777]

De tok syk mye blodprøver av meg da jeg fikk diagnosen bipolar i 2004

[BILSRUD]

26 minutter siden, elina777 skrev:

De tok syk mye blodprøver av meg da jeg fikk diagnosen bipolar i 2004

Takker for den opplysningen. Det er jo nettopp sånne ting som er greit å vite når man føler at ting går litt "mystisk" for seg i egen sak. Alle monner drar :-)

[Gjest elina777]

4 minutter siden, BILSRUD skrev:

Takker for den opplysningen. Det er jo nettopp sånne ting som er greit å vite når man føler at ting går litt "mystisk" for seg i egen sak. Alle monner drar :-)

Det var til forskning