Sliten i hodet uten grunn.

[stjernestøv]

Blendet av lengsel,

kan ikke se sannheten i øynene,

vil bare le. 

 

I all sannhet,

er sannhet bedrag. 

Illusjonene vil leve,

til siste åndedrag. 

 

Ja 2002 var et godt år for meg, var jo veldig aktiv og drev med healing av folk. Gikk mye tur med både foreldre og venner og fulgte barna til skole og barnehage, var ute på byen med venner og danset mye. Husker ingenting av dette men var godt å lese om 2002 selv om psykologen på familiekontoret sluttet, da var det til psykolog på dps igjen som godtok mine åndelige evner. Hun sa jeg hadde funnet min vei i livet, så hvorfor ble jeg enda dårligere? Var jo dårlig da og men levde livet selv med åndelige opplevelser. 

[Glitter]

stjernestøv skrev (1 minutt siden):

Blendet av lengsel,

kan ikke se sannheten i øynene,

vil bare le. 

 

I all sannhet,

er sannhet bedrag. 

Illusjonene vil leve,

til siste åndedrag. 

 

Ja 2002 var et godt år for meg, var jo veldig aktiv og drev med healing av folk. Gikk mye tur med både foreldre og venner og fulgte barna til skole og barnehage, var ute på byen med venner og danset mye. Husker ingenting av dette men var godt å lese om 2002 selv om psykologen på familiekontoret sluttet, da var det til psykolog på dps igjen som godtok mine åndelige evner. Hun sa jeg hadde funnet min vei i livet, så hvorfor ble jeg enda dårligere? Var jo dårlig da og men levde livet selv med åndelige opplevelser. 

Hjelper deg ikke å gruble mer på dette...

[Vhanja]

Du blir ikke bedre av å leve i fortiden. Du må tenke på fremtiden.

Det å mimre er enkelt. Det å faktisk gjøre ting som å gå tur og spise sunt er vanskelig. Dette virker for meg nesten litt som uungåelsesatferd. Eller prokastinering.

[stjernestøv]

Glitter skrev (6 minutter siden):

Hjelper deg ikke å gruble mer på dette...

Det gir meg motivasjon til å gjøre bedre, til å finne tilbake til meg selv. Jeg gjorde så mye før selv om jeg var dårlig og klarte det. Poenget er jo at alt stoppet opp i 2014 og jeg lurer på hvorfor, er det pga risperidon? Da må jeg jo skifte medisin, ta en så liten dose som mulig av den andre medisinen men vet ikke hva det skulle vært. Må jo finne ut av det her, nå er det vanskelig å slutte på medisin etter så lang tid. Hvorfor tok jeg det? Faen ta meg, jeg klarte jo meg bedre før medisiner. Før risperidon og xeplion. 

[stjernestøv]

Vhanja skrev (1 minutt siden):

Du blir ikke bedre av å leve i fortiden. Du må tenke på fremtiden.

Det å mimre er enkelt. Det å faktisk gjøre ting som å gå tur og spise sunt er vanskelig. Dette virker for meg nesten litt som uungåelsesatferd. Eller prokastinering.

Nei men det gir meg mot til å bli den jeg en gang var, nå skal jeg ut å gå tur. 

Eller stillstand siden 2014, ga jeg opp? Skjønner ingenting, vil leve livet mitt for er ikke død enda. 

[stjernestøv]

har sagt det flere ganger til sykepleier og psykiater, psykiater var enig i at det kunne være risperdal og det var lurt å bytte men ble ikke gjort noe. Får ta det opp med vernepleier, tror hun tar det mer på alvor enn sykepleieren. Vil bli kvitt den medisinen. Gikk på elvaveien med mannen og vi snakket og gamle dager og alt jeg gjorde før, det er jo tragisk at jeg er som jeg er og har vært siden sist jeg var innlagt. At ingen tar tak i det når jeg sier ifra. 

[stjernestøv]

Får vel prøve å gå ned til 1 mg igjen kanskje men hvis jeg må ta medisin må jeg bytte.