Lykkepiller er OPPskrytt!

[Gjest Nickløs i gjerningsøyeblikket]

Dette er et innlegg for å fortelle om mine erfaringer med de såkallte Lykkepillene.

Det siste året har jeg brukt tre forskjellige merker av denne type pille. Jeg begynte på dem grunnet en relativt sterk angst.

I løpet av dette året har jeg også gått jevnlig til samtaler hos psykiater. DET har hjulpet. Pillene derimot? For noe herk!

Jeg ønsker egentlig å advare mot en overdreven bruk av slike piller. Fagpersoner har altfor lett for å ty til at piller er en eller annen lettvint løsning på et psykisk problem. Og joda, til tider kan nok piller være en god hjelp. En slags krykke som holder en noe oppe. Men det er langt fra slik sannheten alltid er. Det snakkes for lite om dem som Ikke har utbytte av pillene.

Min erfaring er:forsterket angst og uro, forferdelig ustabil i humør, søvnproblemer, vektøkning, hodepine, utagering og et bestemt merke tålte jeg rett og slett ikke - og ble svært aggressiv.

Disse tablettene har dessverre skapt et huleste av ett år for meg. I dag har jeg vært uten tabletter i to måneder, og har det bedre enn noengang. Livet er BRA! :-) Angsten har jeg tatt knekken på, og alle de forbaska bivirkningene av tablettene er borte. Takk og pris.

Jeg vet selvsagt at mange får god hjelp av slike piller, men det er langt fra alle.

Min konklusjon er at Lykkepiller er overdrevnt brukt, samt forferdelig oppskrytte greier.

Hører gjerne andres meninger og erfaringer.

Vennlig hilsen

[Gjest piller]

hei..vil si meg helt enig disse pillene hjelper ikke..mulig de hjelper på folk med minimale problemer..kan ikke fatte hvorfor de brukes så hyppig..virker som hypokonderi...hvis de tar knekken på noe så kan det ikke være noe problem som er stort..det er helt laterlig..problemet må tas ved roten ikke skape en lykkelig verden i overflaten som disse pillene sies og gjøre noe jeg ikke tror på...bare tenk på forskjellene mellom problemene..noen sliter med en fot som er 2mm kortere en den andre og har da liksom store psykiske problemer..mens andre vandrer de i de dype mørke daler og aldri ser lyset, det som skjer der er vonde tanker, negativ fokusering, håpløshet og skulle man være så heldig å komme opp på en høyde og se lys så detter man fort ned i dalen igjen...det at mennesker med såkalte problemer får hjelp er et hån mot dem med store psykiske problemer...tankene kommer.når de har et problem hva har da vi som vandrer i de dype mørke daler da?en stygg verden vi lever i..

[lote]

hei..vil si meg helt enig disse pillene hjelper ikke..mulig de hjelper på folk med minimale problemer..kan ikke fatte hvorfor de brukes så hyppig..virker som hypokonderi...hvis de tar knekken på noe så kan det ikke være noe problem som er stort..det er helt laterlig..problemet må tas ved roten ikke skape en lykkelig verden i overflaten som disse pillene sies og gjøre noe jeg ikke tror på...bare tenk på forskjellene mellom problemene..noen sliter med en fot som er 2mm kortere en den andre og har da liksom store psykiske problemer..mens andre vandrer de i de dype mørke daler og aldri ser lyset, det som skjer der er vonde tanker, negativ fokusering, håpløshet og skulle man være så heldig å komme opp på en høyde og se lys så detter man fort ned i dalen igjen...det at mennesker med såkalte problemer får hjelp er et hån mot dem med store psykiske problemer...tankene kommer.når de har et problem hva har da vi som vandrer i de dype mørke daler da?en stygg verden vi lever i..

Virker ikke som du har peiling hva du snakker om ialfall. Ok. skal være litt enig med deg da,noen som bruker de skulle kanskje ikke brukt de.

Ellers det du skrev, kaller jeg drittpreik.

Et problem kan virke lite for noen,men er stort for andre. Vet du hvorfor. Ingen av oss er like. Mange har fått et helt nytt liv med antidepresiva, nemlig

Mvh. Lote

[beijoflor]

Hei!

Jeg vet ikke helt, men mine erfaringer er at det har hjulpet meg å bruke "lykkepiller".

Var uten en periode på litt over to uker, men måtte begynne på an igjen, grunnet sterke selvskadingstanker, uro og stor selvforakt.

Men har også hele tiden gått jevnlig til psykolog, og også vært innlagt nesten sammenhengende i et år, men mange samtaler.

Det var rett før jeg ble utskrevet jeg sluttet med de, så om det var pga folkene eller "lykkepillene" det vet jeg ikke...

Beijo

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Jeg har erfart det samme angående lykkepiller. I løpet av en 4-års periode var jeg borti en 6-7 forskjellige typer "lykkepiller"/antidepressiva, og har aldri vært så dårlig i hele mitt liv. I en periode gikk jeg på 3-4 forskjellige piller på en gang. Var til og med innlagt på psykiatrisk et par ganger.

Høsten 99 ble jeg gravid og måtte kutte ut alt sammen. Om det var svangerskapet eller det at jeg kuttet ut pillene vet jeg ikke, men det var i hvert fall leeeenge siden jeg hadde følt meg så bra. Nå har jeg vært lykkepillefri i 2 1/2 år, og det eneste jeg bruker nå er sovemedisin. Det er bare slik at enkelte får hjelp av lykkepiller, enkelte ikke. Jeg vet om mange som virkelig har blitt bra pga. det. Det hører med til historien at jeg gikk opp 25 kg. i vekt da jeg begynte med lykkepiller, og det hjalp ikke akkurat på hverken depresjoner eller selvtillit da ( Jeg fikk "blackout" anfall som jeg ikke husker noe av ennå, og føler at jeg har gått glipp av en periode i livet mitt. Dessuten så holdt vi på i 3 år med å prøve å få barn, og legen "glemte" å nevne at et av midlene jeg fikk gjorde at jeg mistet mensen helt, og dermed ikke kunne bli gravid...

Fremdeles går jeg hos psykolog pga. angst og for å forsøke å få opp selvtilliten litt, og føler virkelig at jeg får hjelp der. Du er ikke alene om å føle det slik du gjør, men jeg er enig med deg i at leger bør ikke ty til lykkepiller som første skritt når det gjelder psykiske lidelser.

[Gjest pi@-m@rtine]

Heisann!

Hadde jeg lest dette innlegget for ett år siden, hadde jeg nok vært enig med deg !! Jeg prøvde mange ad uten noen effekt, bare en masse bivirkninger, over en 5-års periode. Kjente aldri noe til det "løftet" psykiaterne snakket om. Så gikk jeg ett år uten noen medisiner, og ble kjempedårlig i fjor vår..............besluttet derfor å gjøre et siste forsøk med "lykkepillen". Og det ble suksess!!

Det er helt ufattelig KJEMPEHERLIG å fungere normalt igjen: Jeg som alltid våknet med masse angst, føler meg rolig og trygg. Depresjonen kjenner jeg er helt borte, selv om jeg kan ha mine tunge stunder nå også, så er det ikke i nærheten av det mørke jeg følte før. Jeg sover normalt, noe som gjør at jeg ikke blir så lett hypoman nå. Jeg har overskudd, trener flere ganger i uka og TRIVES med livet mitt. Skal begynne å jobbe igjen, etter 7 år i "sykemelding".

Jeg skulle ønske andre også kunne fått denne erfaringen med medisiner. Det ble iallefall redningen for meg, det er jeg ikke i tvil om. Langvarig depresjon gir større skade, enn det å prøve ut medisiner, det er min mening................hvem ønsker å ende livet sitt i selvmord???

[Gjest piller]

Virker ikke som du har peiling hva du snakker om ialfall. Ok. skal være litt enig med deg da,noen som bruker de skulle kanskje ikke brukt de.

Ellers det du skrev, kaller jeg drittpreik.

Et problem kan virke lite for noen,men er stort for andre. Vet du hvorfor. Ingen av oss er like. Mange har fått et helt nytt liv med antidepresiva, nemlig

Mvh. Lote

mulig du følte deg truffet..selvfølgelig er vi forskjellige..noen har problemer som er store mens andre har ting de kaller problemer..de er vel så bortskjemte at de ikke godtar motgang..snakker om at jeg ikke vet hva jeg snakker om..det kaller jeg drittpreik..selfølgelig det er forskjell på mennesker, mange får fortere en psykisk knekk en andre..men det er for mange som tror dem har det så fælt bare med litt motgang..men husk jeg er syk og ser mørkt på ting..noe du også hadde gjort om du var syk..vet du ikke det har du ikke vært syk nok...

[lote]

mulig du følte deg truffet..selvfølgelig er vi forskjellige..noen har problemer som er store mens andre har ting de kaller problemer..de er vel så bortskjemte at de ikke godtar motgang..snakker om at jeg ikke vet hva jeg snakker om..det kaller jeg drittpreik..selfølgelig det er forskjell på mennesker, mange får fortere en psykisk knekk en andre..men det er for mange som tror dem har det så fælt bare med litt motgang..men husk jeg er syk og ser mørkt på ting..noe du også hadde gjort om du var syk..vet du ikke det har du ikke vært syk nok...

Jeg var for flere år siden helt i kjelleren, så ikke lys i det hele tatt, brukte alkehol, for og døyve smertene, drakk veldig mye i en periode.

Sitter du helt apatisk, ikke klarer noenting,du har nok med og holde deg i live, da er ad. til veldig hjelp for i det hele tatt og overleve.

Slik har nemlig jeg hatt det så det er sagt.

mange tror vist de kan ta antidep, for og bli lykkelige og i bedre humør, dette er ikke fakta. Disse pillene gjør bare at du klarer hverdagen, klarer og overleve, så mange har veldig god hjelp av ssri. Nemlig..

så tror heller dere som advarer mot disse pillene ikke har vært syke nok.

[Gjest (ikke undertegnet)]

mulig du følte deg truffet..selvfølgelig er vi forskjellige..noen har problemer som er store mens andre har ting de kaller problemer..de er vel så bortskjemte at de ikke godtar motgang..snakker om at jeg ikke vet hva jeg snakker om..det kaller jeg drittpreik..selfølgelig det er forskjell på mennesker, mange får fortere en psykisk knekk en andre..men det er for mange som tror dem har det så fælt bare med litt motgang..men husk jeg er syk og ser mørkt på ting..noe du også hadde gjort om du var syk..vet du ikke det har du ikke vært syk nok...

Opplevelsen av å ha det fælt og være syk er subjektivt. Å fremheve det som å ikke være syk nok blir meningsløst og helt uten substans.

Ethvert menneske er unikt og har sine følelser som en personlig opplevelse. I et slikt perspektiv blir det meningsløst å snakke om å være syk nok til å vite. Man er da vel ikke frisk fordi om andre er enda sykere.

Er enig med lote, dette faller på sin egen urimelighet. Og til piller så håper jeg du kan få oppleve å komme opp fra mørket og få et mere objektivt syn på dine medmennesker. Lykke til

[Gjest piller]

Jeg var for flere år siden helt i kjelleren, så ikke lys i det hele tatt, brukte alkehol, for og døyve smertene, drakk veldig mye i en periode.

Sitter du helt apatisk, ikke klarer noenting,du har nok med og holde deg i live, da er ad. til veldig hjelp for i det hele tatt og overleve.

Slik har nemlig jeg hatt det så det er sagt.

mange tror vist de kan ta antidep, for og bli lykkelige og i bedre humør, dette er ikke fakta. Disse pillene gjør bare at du klarer hverdagen, klarer og overleve, så mange har veldig god hjelp av ssri. Nemlig..

så tror heller dere som advarer mot disse pillene ikke har vært syke nok.

at de som ikke anbefaler å bruke disse pillene ikke har vært syke nok er vel din dumeste utale så langt..piller klarte ikke gi meg noe livsgnist heller omvendt...uansett problemet løses ikke av piller..og når det ofte har motsatt effekt er det betenkelig at det prøves ut..et falskt håp som får deg lenger ned...piller som gjør deg mer fraværende..apatisk kaller vi dop..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er helt korrekt som du skriver. Antidepressiva vil ikke hjelpe alle som har psykiske lidelser.

[Gjest (ikke undertegnet)]

at de som ikke anbefaler å bruke disse pillene ikke har vært syke nok er vel din dumeste utale så langt..piller klarte ikke gi meg noe livsgnist heller omvendt...uansett problemet løses ikke av piller..og når det ofte har motsatt effekt er det betenkelig at det prøves ut..et falskt håp som får deg lenger ned...piller som gjør deg mer fraværende..apatisk kaller vi dop..

Nå synes jeg diskusjonen om hvem som er dårlig eller ikke blir tåpelig. Som jeg skrev tidligere er oppfatelsen av å være syk individuell. Det blir jo som å si at 100 kr. for en liter bensin i Oslo ikke er dyrt fordi den koster 120 i Tromsø.

Jeg skal være svært foriktig med å trekke konklusjoner, men jeg synes det kan virke som om piller er mer bitter og sint enn deprimert. Tar jeg feil så ber jeg om unskyldning for det.

Jeg har hatt flere tunge depresjoner i livet mitt. Uten medisnier er jeg helt overbevist om at jeg ikke ville blitt bra. Det kan være farlig å forfekte et syn om at piller er kun negativt. Men som NHD skriver, det hjelper ikke alle. Men for all del ikke ramle i den andre grøftekanten og si at det ikke hjelper noen.

Vet ikke hvordan piller opplever sine depresjoner, men mine har vært rettet mer mot meg selv. Med selvbebreidelser og følelse av å bli straffet og faktisk fortjene det.

Det kan virke som piller er mere sint på andre. Jeg unner ikke min verste fiende å oppleve depresjoner, og håper en dag at alle kan få sin personlige riktige behandling.

[Gjest Nickløs i gjerningsøyeblikket]

Nå synes jeg diskusjonen om hvem som er dårlig eller ikke blir tåpelig. Som jeg skrev tidligere er oppfatelsen av å være syk individuell. Det blir jo som å si at 100 kr. for en liter bensin i Oslo ikke er dyrt fordi den koster 120 i Tromsø.

Jeg skal være svært foriktig med å trekke konklusjoner, men jeg synes det kan virke som om piller er mer bitter og sint enn deprimert. Tar jeg feil så ber jeg om unskyldning for det.

Jeg har hatt flere tunge depresjoner i livet mitt. Uten medisnier er jeg helt overbevist om at jeg ikke ville blitt bra. Det kan være farlig å forfekte et syn om at piller er kun negativt. Men som NHD skriver, det hjelper ikke alle. Men for all del ikke ramle i den andre grøftekanten og si at det ikke hjelper noen.

Vet ikke hvordan piller opplever sine depresjoner, men mine har vært rettet mer mot meg selv. Med selvbebreidelser og følelse av å bli straffet og faktisk fortjene det.

Det kan virke som piller er mere sint på andre. Jeg unner ikke min verste fiende å oppleve depresjoner, og håper en dag at alle kan få sin personlige riktige behandling.

Kjære dere, jeg ser det er noen som syns mitt innlegg var urimelig. Og det blir bl.a sagt at dem som advarer mot de såkallte lykkepillene, ikke kan ha vært syke nok-. DET syns JEG var en urimelig uttale.

Jeg skrev mitt innlegg for å få noen og enhver til å tenke.Jeg er nemlig av den oppfatning at piller alene hjelper ingen. Joda, det kan hjelpe på den måten at man blir noe letter til sinns, depresjonen minker og angsten dempes. Det er korrekt.

Likevel har jeg lite tro på medisinering UTEN samtale-terapi. Hva skjer når man etterhvert kutter ut tablettene, og skal klare seg på "egenhånd"? Blir ikke problemene bare skjøvet foran en, dersom det ikke jobbes med dem, og de blir tatt med roten?

JEG fikk kun bivirkninger av tablettene, og har det mye bedre uten. Men at jeg var "syk" nok? Jo, takk. Jeg virkelig LED. Så ille var det.

Sum av summarum prøver jeg si følgende ting, og skal skrive dem i klartekst:

- Ikke alle får hjelp av slike tabletter

- Mange opplever faktisk kun å få bivirkninger

- Jeg har ikke tro på medsinering uten terapi

- Jeg er skuffet over fagfolk som tyr for lett til medsinering

- Psykisk syke trenger å ta tak i problemene (med mindre de er kronisk syke, og det av den grunn er relativt "umulig"), ikke skyve dem foran seg.

Jeg ser ingen hensikt i å diskutere hvem som har hatt best effekt av lykkepiller, jeg ser det som en hesinkt å tenke gjennom hvor lettvint det er å ty til tabletter, og tro at livet nå går strålende - når roten til problemet ikke er fjernet. Det er som å gå på speed. Man er "lykkelig" så lenge effekten varer.

Men JA, jeg vet noen får god hjelp av slike tabletter - men jeg håper for deres del at dere også tar tak i problemet.

Vennlig hilsen

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kjære dere, jeg ser det er noen som syns mitt innlegg var urimelig. Og det blir bl.a sagt at dem som advarer mot de såkallte lykkepillene, ikke kan ha vært syke nok-. DET syns JEG var en urimelig uttale.

Jeg skrev mitt innlegg for å få noen og enhver til å tenke.Jeg er nemlig av den oppfatning at piller alene hjelper ingen. Joda, det kan hjelpe på den måten at man blir noe letter til sinns, depresjonen minker og angsten dempes. Det er korrekt.

Likevel har jeg lite tro på medisinering UTEN samtale-terapi. Hva skjer når man etterhvert kutter ut tablettene, og skal klare seg på "egenhånd"? Blir ikke problemene bare skjøvet foran en, dersom det ikke jobbes med dem, og de blir tatt med roten?

JEG fikk kun bivirkninger av tablettene, og har det mye bedre uten. Men at jeg var "syk" nok? Jo, takk. Jeg virkelig LED. Så ille var det.

Sum av summarum prøver jeg si følgende ting, og skal skrive dem i klartekst:

- Ikke alle får hjelp av slike tabletter

- Mange opplever faktisk kun å få bivirkninger

- Jeg har ikke tro på medsinering uten terapi

- Jeg er skuffet over fagfolk som tyr for lett til medsinering

- Psykisk syke trenger å ta tak i problemene (med mindre de er kronisk syke, og det av den grunn er relativt "umulig"), ikke skyve dem foran seg.

Jeg ser ingen hensikt i å diskutere hvem som har hatt best effekt av lykkepiller, jeg ser det som en hesinkt å tenke gjennom hvor lettvint det er å ty til tabletter, og tro at livet nå går strålende - når roten til problemet ikke er fjernet. Det er som å gå på speed. Man er "lykkelig" så lenge effekten varer.

Men JA, jeg vet noen får god hjelp av slike tabletter - men jeg håper for deres del at dere også tar tak i problemet.

Vennlig hilsen

Jeg er helt enig med deg nickløs i gjerningsøyeblikket. Piller må henge i hop med terapi. Du har også helt rett i at vi er så forskjellige i hvordan vi reagerer på medisiner.

Derfor må behandlingen tilpasses hver enkelt av oss. Det tror jeg egentlig alle er enig i :-)