Farlig å slutte brått med Sobril?NHD

[Gjest vesla]

Hei

Idag bestemte jeg meg for å ikke ta min daglige dose Sobril på 10 mg.

Jeg har tort å gå i butikken idag som jeg er veldig stolt av nå.

Eneste ubehaget jeg nå føler er litt svimmelhet, kanskje litt "rar" i hodet.

Kan jeg vente å føle verrre ubehag disse første dagene hvis jeg klarer dette?

Og kan det være farlig?

Jeg velger å prøve å slutte fordi jeg synes at den siste tiden så har Sobril gitt meg mer angst enn lindring.

Håper på raskt svar da dette gjelder fra i dag.

Jeg har brukt Sobril i to år nå.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Med så liten dose er det helt Ufarlig å slutte brått.

[Gjest vesla]

Med så liten dose er det helt Ufarlig å slutte brått.

Hei igjen og tusen takk for svar NHD.

Jeg er fremdeles pillefri . Kvelden igår

var litt svimlende for meg så jeg holdt meg rolig hjemme.

Ellers så hadde jeg ikke noe særlig ubehag.

I skrivende stund så føler jeg enn mer ro innvendig men jeg sitter stadig å "venter"

på symptomer.

Det beroliger meg ihvertfall at det er ufarlig å slutte brått.

Å trappe ned er ikke noe for meg.

Har prøvd det mange ganger før men ender med sprekk gang på gang. Så enten eller for meg.

Jeg kommer imidlertid til å ha en pille i veska for sikkerhetsskyld nå i begynnelsen av avvenningen. Det gir jo også trygghet.

Mvh.

[Gjest vesla]

Hei igjen og tusen takk for svar NHD.

Jeg er fremdeles pillefri . Kvelden igår

var litt svimlende for meg så jeg holdt meg rolig hjemme.

Ellers så hadde jeg ikke noe særlig ubehag.

I skrivende stund så føler jeg enn mer ro innvendig men jeg sitter stadig å "venter"

på symptomer.

Det beroliger meg ihvertfall at det er ufarlig å slutte brått.

Å trappe ned er ikke noe for meg.

Har prøvd det mange ganger før men ender med sprekk gang på gang. Så enten eller for meg.

Jeg kommer imidlertid til å ha en pille i veska for sikkerhetsskyld nå i begynnelsen av avvenningen. Det gir jo også trygghet.

Mvh.

Og er så stolt av meg selv.

Føler mer velvære en noen gang.

Roen har senket seg mer og det ser ut som angsten er i ferd med å slippe taket.

Etter drøye to år.

Jeg håper og tror at dette vil vare. Håper at flere her inne kan være like heldig som meg akkurat nå.

Jeg tror at jeg tildels kan takke DOL og tildels familie og kjæreste for at jeg friskner til. Men det er meg selv som er den bestemmende tilslutt.

Klem fra