Jump to content
AnonymBruker

Må jeg akseptere at den jeg var er borte ?

Recommended Posts

AnonymBruker

Min styrke har alltid vært verbalt og kognitivt. De som kjenner meg betegnet meg ofte som en veldig klok og vis person. En som hadde god innsikt og løsninger. I jobben min hentet de meg når noen trengte å snakke om vanskelige følelsesmessige ting. Etter seks år som psykisk syk har jeg forandret meg. Jeg leiter etter ord og klarer ikke å huske eller mene noe om ting. Dette selv om jeg psykisk er mye bedre og jeg har trappet ned brintellix til 5 mg. Nå lurer jeg på hvorfor jeg ikke er så mye bedre kognitivt. Vil det ta tid før jeg merker bedring ?. Disse årene som psyk har vært utmattende og jeg føler meg neste utbrent på å være psyk. Går det an? Kan det ha noe med at jeg ikke leser og oppdaterer meg på ting slik jeg gjorde før?. Kan det være mer innholdsløse dager fordi jeg ikke jobber lenger og er mindre sosial ( uføretrygdet). Kan det være fordi jeg går i en veldig belastende traumeterapi?. Jeg har mistet en viktig del av meg. Må jeg bare akseptere at den jeg var er borte og finne nye måter å leve på? 

Anonymkode: 02544...121

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

kupton

Belastende traumeterapi kan være en del av forklaringen.

Hovedforklaringen ligger sannsynligvis i dette: Ny forskning har vist at nedsatt kognitiv fungering oftest er til stede lenge etter at depresjonen er borte. Her har mange oppegående behandlere måttet erkjenne at de har tatt feil. De har "presset" folk tilbake i arbeidslivet når depresjonen var borte. Pasientene (og kolleger og arbeidsgivere) har imidlertid rapportert om svekket kognitiv fungering i lang tid etter tilbakekomst til arbeidslivet. Slik sett passer din beskrivelse godt inn i det vi vet i dag. Trøsten er at det kommer seg, og du vil gjenvinne din kapasitet, men det tar tid.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
12 minutter siden, kupton skrev:

Belastende traumeterapi kan være en del av forklaringen.

Hovedforklaringen ligger sannsynligvis i dette: Ny forskning har vist at nedsatt kognitiv fungering oftest er til stede lenge etter at depresjonen er borte. Her har mange oppegående behandlere måttet erkjenne at de har tatt feil. De har "presset" folk tilbake i arbeidslivet når depresjonen var borte. Pasientene (og kolleger og arbeidsgivere) har imidlertid rapportert om svekket kognitiv fungering i lang tid etter tilbakekomst til arbeidslivet. Slik sett passer din beskrivelse godt inn i det vi vet i dag. Trøsten er at det kommer seg, og du vil gjenvinne din kapasitet, men det tar tid.

Takk for svar. Det gir meg håp. 

Anonymkode: 02544...121

Share this post


Link to post
Share on other sites
Betti 11

Jeg kjenner meg litt igjen i det. Jeg er redd, men jeg vet at det fins så mye mennesker som ønsker å hjelpe. Du er ikke alene og jeg er litt missunnelig. Du klarte en stor del. Å vare ufør betyder ikke slutten av livet. Prøv å vare mer sosial og den andre blir bedre, men det ta tid. Jeg sender deg en stor klem. Lykke til.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Soletti

Jeg tror det ordner seg på sikt. Ta deg tid til å heles i ditt eget tempo, det er jo derfor du er ufør. Ikke stress, gjør ting du mestrer og som er hyggelig, noe som holder deg oppe mens du går i terapi. Etter hvert som du blir bedre kan du ta i bruk evnene dine. Frivillig arbeid eller en liten jobb, en hobby eller ett verv. Du er ikke fortapt, du er fortsatt deg men slik det er nå prioriterer hjernen din anderledes. Det er ikke plass til å tenke så klart som du gjorde før men det blir plass etter hvert og da har du en enorm erfaring i ryggen som gjør deg enda flinkere enn du var før du ble syk. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
4 timer siden, Soletti skrev:

Jeg tror det ordner seg på sikt. Ta deg tid til å heles i ditt eget tempo, det er jo derfor du er ufør. Ikke stress, gjør ting du mestrer og som er hyggelig, noe som holder deg oppe mens du går i terapi. Etter hvert som du blir bedre kan du ta i bruk evnene dine. Frivillig arbeid eller en liten jobb, en hobby eller ett verv. Du er ikke fortapt, du er fortsatt deg men slik det er nå prioriterer hjernen din anderledes. Det er ikke plass til å tenke så klart som du gjorde før men det blir plass etter hvert og da har du en enorm erfaring i ryggen som gjør deg enda flinkere enn du var før du ble syk. 

Takk. Det var gode ord og akkurat hva jeg trengte å høre. 

Anonymkode: 02544...121

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Soletti
18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk. Det var gode ord og akkurat hva jeg trengte å høre. 

Anonymkode: 02544...121

Takk. Vi er her for å hjelpe og trøste hverandre ❤️

Share this post


Link to post
Share on other sites
cathlin

Jeg mener at mange står for lenge på antidepressive medisiner. Regner med at det er upolpulært å uttrykke. Hvis du opplever at medisinen hjelper deg er det selvsagt bra å bruke den. Men kanskje kunne noen hatt godt at å ta den bort etter årevis med behandling. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...