Min far kritiserer meg på en ubehagelig måte

[AnonymBruker]

Jeg er over 40 år altså.  For å nevne alder. Jeg har en far som kan være veldig på å skulle kritisere meg. Og foran andre. Og jeg kan føle meg så "dum og rar". Greit at jeg ikke er perfekt eller feilfri, men det er bare veldig sårende når han gjør det. 

Om dagen så kom det besøk fra andre siden av landet hit. Det var noen lengre uti slekten som kom i besøk. Hadde ikke sett de på lenge. I den anledning inviterer jeg de innom på besøk. Min far kjører Om noen meg og alle kommer  innom meg på besøk. Det som skjedde var at min far begynner rett foran dem å skjelle med ut fordi jeg ikke hadde knotter på alle kommodeskuffene. Og så laget han stort nummer av det med å rett og slett kjefte. Jeg forsøker å forsvare det med å si at jeg har  ikke fått fikset de men skal fikse de. Han begynner videre å skjelle meg ut og de andre begynner å forsøke å roe temperamentet hans ned merker jeg. Han sier også at jeg har for høyt volum i stemmen min. Noe som sårer meg. For det sier han alltid bare  jeg sier et to-tre ord. 

Erter dette så prater han videre med gjestene. Og jeg føler jo for å prate med de også. De kommer jo langveis  fra. Og det er ikke ofte jeg ser dem. Jeg forsøker å begynne å prate med de. Og bare etter en to /tre ord i det jeg begynner avbryter min far meg med å si :du nå må du gi deg ... hysj hysj hyssssssjjjjjjj : du prater  så aldeles for høyt og alle kan høre deg lang vei. Hysjjjjj. Og så virker han irritert og sur ut. Jeg blir flau. Og vet ikke hvordan jeg skal takle det. Men våger ikke å svare på det før du han er så hissig og da blir alt verre. Gjestene sitter å ser sjokket ut.  Min far prster videre. Hver gang jeg forsøker å prate med gjestene så begynner min far å si hysj hysj hysj  igjen til meg og kommenterer på negativ irritert måte at jeg prater  for høyt og må dempe stemmen. Jeg har bare lyst å begynne å gråte fordi jeg følte det ikke på samme måte. Og jeg har spurt andre jeg kjenner om det før siden min far påpeker det og de sier at jeg ikke gjør..  Men uansett: måten å si det på og etter bare  to / tre ord. Virker som om han er ute etter å kritisere meg. 

Gjestene så sjokket ut. Og jeg hadde egentlig bare lyst å gråte men latet som ingenting. Min far prater  videre om hvor fin feriested han har. Det er det beste og fineste feriested. Finere enn der jeg reiser sa  han. Han har aldri vært i det landet jeg har brukt å reise til så han kan ikke uttale seg egentlig men jeg lot som ingenting. Besøket spurte hvor jeg skulle dra i år. Jeg sa  vet ikke. Fordi jeg orket  ikke flere ubehagelige kommentarer fra min far. Da de skulle så gikk min far fort ut døren etter igjen å kritisert min stemme. Og gjestene sto igjen å sa  at jeg må huske at jeg alltid er velkommen til å besøke de osv.  Jeg sto  der å følte meg som en idiot. Så at min far løp avgårde mot bilen. Og gjestene så helt forvirret ut men samtidig litt oppgitt i blikket. 

Hva synes dere om dette? Jeg er glad i min far men han oppfører seg på en måte som er flau og jeg tar meg nær av det. Er jeg næraken? Jeg tør ikke å svare han igjen for da blir han enda surere. Og mer hissig. 

 

Anonymkode: de270...a8b

[Lillemus]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva synes dere om dette? Jeg er glad i min far men han oppfører seg på en måte som er flau og jeg tar meg nær av det. Er jeg næraken? Jeg tør ikke å svare han igjen for da blir han enda surere. Og mer hissig. 

Anonymkode: de270...a8b

Faren din har tydeligvis problemer med noe, men enten skjønner han det ikke selv (alle andre tar feil, men ikke ham) eller så vet han det og dekker over det på denne måten.

Trøst deg med at besøket gjennomskuet ham og vet hvordan han er, du er nok helt normal.  

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillemus skrev:

Faren din har tydeligvis problemer med noe, men enten skjønner han det ikke selv (alle andre tar feil, men ikke ham) eller så vet han det og dekker over det på denne måten.

Trøst deg med at besøket gjennomskuet ham og vet hvordan han er, du er nok helt normal.  

Dersom jeg var besøket  så hadde jeg tenkt at han hadde et problem med noe. Jeg får unnskylde han. Men jeg håper at han slutter å oppføre seg sånn. Jeg kommer til å være forsiktig med å være rundt han med påsyn av mange mennesker hvis han skal være sånn . Men han er faren min og jeg må jo besøke han iblant for jeg er jo glad i han uansett. Men jeg synes at han burde skjerpe seg. Og håper besøket så det og. Men det gjorde de nok selv om de så mest paff ut.  Så ut som om de synes synd på meg... 

Anonymkode: de270...a8b

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillemus skrev:

Faren din har tydeligvis problemer med noe, men enten skjønner han det ikke selv (alle andre tar feil, men ikke ham) eller så vet han det og dekker over det på denne måten.

Trøst deg med at besøket gjennomskuet ham og vet hvordan han er, du er nok helt normal.  

Godt du ser siden min. Takk for svar i tråden. Dette var ganske sårt etter det besøket  for meg. Men jeg må bare tenke at han har et problem som ikke kunne prate hyggeligere. Jeg vet at min far er hissig og han skjelver med begge armene  når han blir sint. Er nok desverre noe med nerver å gjøre. 

Anonymkode: de270...a8b

[Lillemus]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt du ser siden min. Takk for svar i tråden. Dette var ganske sårt etter det besøket  for meg. Men jeg må bare tenke at han har et problem som ikke kunne prate hyggeligere. Jeg vet at min far er hissig og han skjelver med begge armene  når han blir sint. Er nok desverre noe med nerver å gjøre. 

Anonymkode: de270...a8b

Er det noen vits i å prøve å snakke med ham under rolige, uforstyrrede forhold? Med bare dere to tilstede og prøve å forklare ham at han må roe seg litt ned og la deg få snakke med andre uten å avbryte deg. Hvis du tror det er helt nyttesløst og bare vil bli en belastning for deg, så skal du ikke tenke på det engang.

Er det ingen andre som kan ta en prat med ham om dette? 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Lillemus skrev:

Er det noen vits i å prøve å snakke med ham under rolige, uforstyrrede forhold? Med bare dere to tilstede og prøve å forklare ham at han må roe seg litt ned og la deg få snakke med andre uten å avbryte deg. Hvis du tror det er helt nyttesløst og bare vil bli en belastning for deg, så skal du ikke tenke på det engang.

Er det ingen andre som kan ta en prat med ham om dette? 

Jeg kan ikke prate med han om dette. Hvis jeg gjør så kommer han bare til å skjelle meg ut og bli sur. Jeg orker ikke å ta opp den kampen. Men jeg må bare late  som ingenting og være mer forsiktig med å prate i hans nærvær  for åpner jeg munnen så kritiserer han stemmen min med en gang. Jeg må innrømme at dette var litt sårt. Det satt seg litt i humøret på meg men jeg må forsøke å ikke bry meg om det. 

Min mor er veldig å føye seg etter han. Hun er redd for problemer og gjør alt for å føye  seg. Så nytter ikke å prate med henne om dette. Heller ikke søsken. Fordi mine søsken er også veldig å forsvare min far. De vet at han er hissig iblant men han oppfører seg ikke slik med de. Men de har også sett at han kritiserer stemmen min og måten jeg prster på. 

Jeg måtte nødt å spørre på jobben om de reagerer på måten jeg prater  på siden min far påpeker at jeg snakker som om jeg skriker. På jobben sier de at jeg prater helt normalt. Hvem sier noe så styggt  til deg sa de. Jeg ville ikke nevne hvem det var. Men det er såklart vondt og sårt.  

Bare det å fortelle at hans feriested er bedre enn der  jeg reiser er jo helt tåpelig. Men jeg vet at han vil meg godt men at han bare har en så ufyselig adferd iblant. 

Jeg får svelge dette ned og holde litt mer avstand til han selv om jeg besøker han en gang i blant. 

Anonymkode: de270...a8b

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Lillemus skrev:

Er det noen vits i å prøve å snakke med ham under rolige, uforstyrrede forhold? Med bare dere to tilstede og prøve å forklare ham at han må roe seg litt ned og la deg få snakke med andre uten å avbryte deg. Hvis du tror det er helt nyttesløst og bare vil bli en belastning for deg, så skal du ikke tenke på det engang.

Er det ingen andre som kan ta en prat med ham om dette? 

Men det irriterer  litt at han er sånn men nytter ikke å ta opp den diskusjonen. Han tåler ikke å bli kritisert på noe som helst selv om han kritiserer meg som bare det. 

Anonymkode: de270...a8b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan ikke prate med han om dette. Hvis jeg gjør så kommer han bare til å skjelle meg ut og bli sur. Jeg orker ikke å ta opp den kampen. Men jeg må bare late  som ingenting og være mer forsiktig med å prate i hans nærvær  for åpner jeg munnen så kritiserer han stemmen min med en gang. Jeg må innrømme at dette var litt sårt. Det satt seg litt i humøret på meg men jeg må forsøke å ikke bry meg om det. 

Min mor er veldig å føye seg etter han. Hun er redd for problemer og gjør alt for å føye  seg. Så nytter ikke å prate med henne om dette. Heller ikke søsken. Fordi mine søsken er også veldig å forsvare min far. De vet at han er hissig iblant men han oppfører seg ikke slik med de. Men de har også sett at han kritiserer stemmen min og måten jeg prster på. 

Jeg måtte nødt å spørre på jobben om de reagerer på måten jeg prater  på siden min far påpeker at jeg snakker som om jeg skriker. På jobben sier de at jeg prater helt normalt. Hvem sier noe så styggt  til deg sa de. Jeg ville ikke nevne hvem det var. Men det er såklart vondt og sårt.  

Bare det å fortelle at hans feriested er bedre enn der  jeg reiser er jo helt tåpelig. Men jeg vet at han vil meg godt men at han bare har en så ufyselig adferd iblant. 

Jeg får svelge dette ned og holde litt mer avstand til han selv om jeg besøker han en gang i blant. 

Anonymkode: de270...a8b

Jeg hadde bare kuttet all kontakt hvis han skal oppføre seg slik.

Anonymkode: 38984...135

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde bare kuttet all kontakt hvis han skal oppføre seg slik.

Anonymkode: 38984...135

Jeg er ganske såret. Det er jeg. Han har vært  slik over lang tid nå . Og blitt verre innimellom.  Virker som om han ikke eier respekt  ovenfor  meg. Jeg trekker meg mest mulig unns  nå. For jeg er jo såklart såret. En far  er en far. Vil alltid bry meg om han men jeg orker ikke å bli pratet til på den måten hele tiden. Er slitsomt. 

Anonymkode: de270...a8b

[AnonymBruker]

Dersom han er ute å går så kan han kjefte og være rasende over alle som går der han skal gå. Altså hvis han er på IKEA å handler så blir han sint hvis det er kø og begynner å kjefte og sure  over: hva gjør hun der ? Hvorfor skal hun gå akkurat der.. kun på trass for å stå i veien osv... Sånn holder han på. Han er vanskelig. Han har nok et adferdsproblem. Han har mistet mange venner. Og jeg tror det er pga adferden. Han har også veldig gode sider. Spanderer på folk og alle og hjelper til med ting som skal gjøres osv. Men det negative er temperamentet, kommentarer og innblandinger i mitt  liv. 

Jeg må bare forsøke å unngå han litt. Vondt men sant. Men kommer selvsagt til å holde kontakt men jeg kan ikke ha mye kontakt når han holder på sånn. 

Anonymkode: de270...a8b

[Lillemus]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ganske såret. Det er jeg. Han har vært  slik over lang tid nå . Og blitt verre innimellom.  Virker som om han ikke eier respekt  ovenfor  meg. Jeg trekker meg mest mulig unns  nå. For jeg er jo såklart såret. En far  er en far. Vil alltid bry meg om han men jeg orker ikke å bli pratet til på den måten hele tiden. Er slitsomt. 

Anonymkode: de270...a8b

Jeg hadde holdt meg unna ham så mye som mulig, sånt orker jeg bare ikke. Om han lurer på hvorfor du ikke kommer på besøk eller ringer oftere kan du jo prøve å si at du ikke orker så lenge han kjefter sånn på deg, men om han begynner å behandle deg høflig og ordentlig så vil du komme oftere på besøk. 

[AnonymBruker]

17 timer siden, Lillemus skrev:

Jeg hadde holdt meg unna ham så mye som mulig, sånt orker jeg bare ikke. Om han lurer på hvorfor du ikke kommer på besøk eller ringer oftere kan du jo prøve å si at du ikke orker så lenge han kjefter sånn på deg, men om han begynner å behandle deg høflig og ordentlig så vil du komme oftere på besøk. 

Han bør virkelig skjerpe seg. Jeg tror at han tror at han kan behandle folk som han vil. Jeg har sett han være uforskammet uhøflig med kamerater og. Ikke rart at noen av dem plutselig aldri har tid til å treffe han lenger. 

Jeg er enig i det du sier. Det er kanskje lurt å holde litt avstand og ikke besøke han så ofte. For det er jo utrolig nedsettende  og vondt når han holder på slik. Virker som om han har mistet helt respekt for meg. Da jeg var samboer tidligere holdt han aldri på slik. 

Jeg hørte forleden en av vennene si litt ifra til han. Han hisset seg opp pga en bil i trafikken, og skylder på at alt er andres feil og så var det hans feil. Og da sa vedkommende ifra. Itilegg  begynte han å kjefte på vennen sin fordi han gikk tregt inn i bilen osv. Han kan være direkte pinlig noen ganger. Jeg vet ikke hvorfor han er sånn og han har gode sider og. Mulig det er noe psykisk og nerveproblemer. Virker sånn. Han virker litt ustabil ut psykisk iblant. Ser ut som om han har problemer å kontrollere sinnet sitt. Veldig trist at det er sånn  og ikke minst pinlig iblant. 

Anonymkode: de270...a8b