Vurderer å ta kontakt med psykiatrien igjen da jeg sliter, men vet ikke om jeg tør grunnet tidligere erfaringer

[AnonymBruker]

For 3 år siden kom jeg i kontakt med psykiatrien for første gang, jeg ble innlagt på psykiatrisk akuttpost på tvang og ble etter hvert diagnostisert med en psykisk lidelse. Denne diagnosen tilsier at man skal gå på medisiner resten av livet. Jeg har gått på medisiner en god stund (helt til 7 måneder siden) da jeg ble tvangsmedisinert og ikke hadde noe valg. Jeg følte ikke at det hjalp meg noe, jeg følte at jeg mistet følelsene mine helt og medisinene fikk meg også til å føle meg fremmed for meg selv. I tillegg til medisinen som skulle hjelpe mot symptomene som lidelsen gir gikk jeg også på sovemedisiner og beroligende. For 7 måneder siden sluttet jeg på alle medisinene jeg gikk på og nå føler jeg mer og jeg kjenner meg også mer som meg selv.

Siden jeg kom i kontakt med psykiatrien for første gang har jeg hatt samtaler ofte, det siste året før jeg avsluttet behandlingen var det som regel 3 ganger i uken. Jeg følte at samtalene virkelig hjalp i forhold til å få sortert tanker og å faktisk sette ord på det jeg sliter med høyt. I løpet av de 3 årene jeg har vært under psykiatrien har det vært en del innleggelser, alle på tvang. En gang var også politiet involvert. Jeg har også blitt holdt fast og tvangsmedisinert mange ganger. Det som er er at den ene psykiateren på avdelingen på det psykiatriske sykehuset som jeg bruker å få som behandler de gangene jeg er innlagt ser på alle mine problemer som ett resultat av denne lidelsen som jeg har fått diagnostisert og han mener derfor at medisiner er løsningen på alt det som jeg sliter med. Han har også tidligere medisinert meg med en dose som var en god del over det som er anbefalt og serumkonsentrasjonen av medisin i blodet var da veldig høy og langt over det som er anbefalt. Han ville ikke redusere dosen selv om jeg følte meg veldig påvirket og hadde ubehagelige bivirkninger.

Da jeg avsluttet behandlingen med min faste behandler for litt over en måned siden og vi hadde den siste samtalen sa jeg at jeg aldri kom til å ta kontakt igjen, men nå sliter jeg veldig og vurderer å ta kontakt likevel. Det å klare seg alene er veldig hardt. Det som gjør at jeg er usikker på om jeg skal ta kontakt er holdningene som psykiateren (han på det psykiatriske sykehuset, ikke min faste behandler) har til meg og lidelsen, det at jeg veldig lett ender opp med å bli tvangsinnlagt og tvangsmedisinert og det at han mener at jeg ikke klarer meg uten medisiner. Jeg er virkelig villig til å gjøre alt for å ikke bli innlagt eller medisinert igjen. 

Hva burde jeg gjøre? Noen som har noen råd?

Anonymkode: 2b64c...1ba

[AnonymBruker]

Ingen?

Anonymkode: 2b64c...1ba

[stjernestøv]

Hva er det som gjør at du blir tvangsinnlagt og tvangsmedisinert? Det må du jo forandre på hvis du kan. 

[AnonymBruker]

20 timer siden, stjernestøv skrev:

Hva er det som gjør at du blir tvangsinnlagt og tvangsmedisinert? Det må du jo forandre på hvis du kan. 

Det som gjør at jeg blir tvangsinnlagt er vel at jeg ikke ønsker det selv og at behandlerne mine mener at jeg trenger det og det som gjør at jeg blir tvangsmedisinert er vel at psykiateren mener at jeg trenger det. Jeg er ikke sikker, men er i alle fall det jeg har fått inntrykk av.

Anonymkode: 2b64c...1ba

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det som gjør at jeg blir tvangsinnlagt er vel at jeg ikke ønsker det selv og at behandlerne mine mener at jeg trenger det og det som gjør at jeg blir tvangsmedisinert er vel at psykiateren mener at jeg trenger det. Jeg er ikke sikker, men er i alle fall det jeg har fått inntrykk av.

Anonymkode: 2b64c...1ba

Ok. Men hvis du tar medisiner frivillig blir du vel ikke innlagt? De har hele tiden ment jeg trenger medisiner, men har likevel ikke blitt tvangsmedisinert. Her har de respekt for folks ønsker!

[cathlin]

Hvorfor mente du at du aldri ville ta kontakt igjen med den faste behandleren? Eller hva har psykiateren på sykehuset med den faste behandleren å gjøre? Han høres for øvrig litt gammeldags ut (?)

[AnonymBruker]

21 timer siden, stjernestøv skrev:

Ok. Men hvis du tar medisiner frivillig blir du vel ikke innlagt? De har hele tiden ment jeg trenger medisiner, men har likevel ikke blitt tvangsmedisinert. Her har de respekt for folks ønsker!

Det vet jeg ikke, men det kan jo hende. Fint å høre at de hører på deg og ikke tvangsmedisinerer, er sånn det burde være.

Anonymkode: 2b64c...1ba

[stjernestøv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg ikke, men det kan jo hende. Fint å høre at de hører på deg og ikke tvangsmedisinerer, er sånn det burde være.

Anonymkode: 2b64c...1ba

Ja Herregud, det er jo vårt liv. Om vi vil være psykotisk er det opp til oss, så lenge vi ikke skader andre med det. Det er sykepleieren sitt syn  

[AnonymBruker]

17 timer siden, cathlin skrev:

Hvorfor mente du at du aldri ville ta kontakt igjen med den faste behandleren? Eller hva har psykiateren på sykehuset med den faste behandleren å gjøre? Han høres for øvrig litt gammeldags ut (?)

Jeg mente at jeg aldri ville ta kontakt igjen fordi at når jeg har kontakt med psykiatrien så er det bare styr. Altså tvangsmedisinering og tvangsinnleggelse. Jeg vet ikke helt om jeg skjønte det siste spørsmålet ditt, men psykiateren på sykehuset og den faste behandleren min har kontakt med hverandre og snakker sammen om det skulle være noe. Ja, han har ganske gammeldags tankegang egentlig. 

Anonymkode: 2b64c...1ba

[cathlin]

På 7.6.2018 den 13.41, AnonymBruker skrev:

Jeg mente at jeg aldri ville ta kontakt igjen fordi at når jeg har kontakt med psykiatrien så er det bare styr. Altså tvangsmedisinering og tvangsinnleggelse. Jeg vet ikke helt om jeg skjønte det siste spørsmålet ditt, men psykiateren på sykehuset og den faste behandleren min har kontakt med hverandre og snakker sammen om det skulle være noe. Ja, han har ganske gammeldags tankegang egentlig. 

Anonymkode: 2b64c...1ba

Jeg forestår ikke hva det er som gjør at du blir behandlet med tvang. Er det noe du kan gjøre for å unngå det. Hvis du likte den faste behandleren ville jeg kanskje henvendt meg til denne evt per brev og gitt uttrykk for at du ønsker fortsatt behandling og hvordan du ser for deg å unngå tvang, som du mener ikke er bra for deg. 

[Vilta]

Jeg har selv hatt noen dårlige opplevelser med psykiatrien, og inntil jeg begynte i behandling sist vegret jeg meg lenge for å gjøre det før jeg faktisk tok steget. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, og var ærlig med min nye behandler fra starten av om at jeg hadde noen reservasjoner til å begynne i terapi igjen og hvorfor. Jeg tror to viktige ting for at terapi skal fungere er samarbeid og kommunikasjon. Lykke til

 

[AnonymBruker]

På 8.6.2018 den 17.49, cathlin skrev:

Jeg forestår ikke hva det er som gjør at du blir behandlet med tvang. Er det noe du kan gjøre for å unngå det. Hvis du likte den faste behandleren ville jeg kanskje henvendt meg til denne evt per brev og gitt uttrykk for at du ønsker fortsatt behandling og hvordan du ser for deg å unngå tvang, som du mener ikke er bra for deg. 

Det er vel det at de mener at jeg trenger det og at jeg er uenig, og da ender det med tvang. Takk for tipset forresten.

Anonymkode: 2b64c...1ba

[AnonymBruker]

2 timer siden, Vilta skrev:

Jeg har selv hatt noen dårlige opplevelser med psykiatrien, og inntil jeg begynte i behandling sist vegret jeg meg lenge for å gjøre det før jeg faktisk tok steget. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det, og var ærlig med min nye behandler fra starten av om at jeg hadde noen reservasjoner til å begynne i terapi igjen og hvorfor. Jeg tror to viktige ting for at terapi skal fungere er samarbeid og kommunikasjon. Lykke til

 

Godt å høre at du føler du får hjelp nå til tross for dårlige opplevelser tidligere. 

Anonymkode: 2b64c...1ba