Hjelpe barn med boligkjøp? Spesielt om særkullsbarn

[morsan]

Foreløpig kun en teoretisk problemstilling her, men greit å høre om andre har noen tanker om dette.

Det er ikke noe uvanlig at foreldre ønsker å hjelpe sine barn når de skal etablere seg på boligmarkedet hvis de har muligheter til det, f eks ved at man får tilleggssikkerhet i pant på lavere prioritet i foreldres bolig. Min eksmann fikk det av sine foreldre da han var ung på åttitallet, så det er ikke noe nytt. Men der var foreldrene gift hele livet og hadde kun felles barn.

Men hvordan ville dere gjort det ved særkullsbarn? Foreløpig har vi av mange årsaker uendret situasjon mht de faste eiendommene vi eier - vi eier hver vår bolig som vi hadde før vi traff hverandre, og slik blir det nok en stund til, uten at jeg vil gå nærmere inn på hvorfor her. Hva gjelder fremtidig kjøp av felles eiendom(-er) sammen, sjonglerer vi mellom mange ideer som ikke har noe med eventuell pantesikkerhet for avkom å gjøre. Blant annet at vi er usikre på om vi skal investere hele vår totale boligformue i én bolig, eller om vi skal ha en bolig + en hytte, eller andre mulige løsninger som f eks bolig + utleieleilighet (litt luksusproblem der altså, med tanke på bare oss to). 

Men midt oppi alle mulige tanker om hva som ville være det beste valget basert på alle mulige andre faktorer (størrelse, beliggenhet...), begynner jeg å gruble på om det at vi har hver våre barn burde være et argument mot å ende opp med kun én felles fast eiendom? Altså at vi heller burde satse på å eie hver våre eiendommer (kan f eks være én felles bolig med hver vår utleieleilighet på si, eller at den ene eier boligen og den andre hytta, eller andre konstellasjoner som tenkes kan - det er ikke relevant for denne tråden.)

Dere som har særkullsbarn, eller partner med særkullsbarn: Tenker du noen gang over at du bør innrette deg slik at du står friere når den tid kommer mht å hjelpe eget barn inn på boligmarkedet, uten å måtte hensynta at eiendommen også eies av din ektefelle som ikke er far/mor til barnet?

[Lillemus]

4 timer siden, morsan skrev:

Dere som har særkullsbarn, eller partner med særkullsbarn: Tenker du noen gang over at du bør innrette deg slik at du står friere når den tid kommer mht å hjelpe eget barn inn på boligmarkedet, uten å måtte hensynta at eiendommen også eies av din ektefelle som ikke er far/mor til barnet?

Om min kjære har tenkt på det vet jeg ikke, men jeg sysler litt med slike tanker. Jeg har barn, han har ikke og om 1-2 år blir vi samboeren og jeg ønsker jo å gifte meg også. Det er ikke aktuelt å bo i et hus jeg ikke i det minste eier en del av, men da blir jo problemet - hva skjer dersom jeg går bort først? Vil han bli nødt til å selge for å betale ut mine barns morsarv? Det er en lite hyggelig tanke synes jeg. Men man kan sikkert skrive en kontrakt hos advokat som sikrer gjenlevende part i slike tilfeller.

Jeg kommer antagelig til å selge leiligheten min og tenker å sette til side en sum til hver unge som de får når de skal ut på boligmarkedet, de får den ikke før de er ferdige med studiene med tanke på å få studielån (eller er det ikke sånn lenger at penger på konto = ikke innvilget studielån?).

[Nicklusheletida]

Ja, jeg har tenkt mye på det og vi har hatt de samme diskusjonene rundt dette som dere, skjønner jeg

Da jeg skilte meg tenkte jeg at jeg aldri skal bo sammen med en mann uten å eie sammen med han. 

Jeg har skiftet mening tror jeg, nettopp fordi det vil gjøre det enklere hvis en av oss skulle falle fra. 

Jeg beholder leiligheten min. Nå bor sønnen der, men han flytter nok for å studere nå til høsten. Da tenker jeg å leie den ut. 

Jeg har også vært inne på tanken om å selge den og kjøpe en fjellhytte/ leilighet. 

Vi er begge veldig glad i både langrenn og slalom og det hadde vært en fin investering i vår alderdom og helse. 

MEN, jeg har slått det fra meg. Dette fordi det økonomisk vil være mye mer lønnsomt å eie en leilighet på Oslos vestkant enn å eie en fjellhytte. Da tenker jeg på verdistigningen. Det vil bli mer for ungene å arve etter meg. 

Hvis jeg selger leiligheten min og kjøper meg inn hos samboeren og samboeren skulle falle fra, vil det bli for dyrt for meg å kjøpe ut sønnen hans. Eier jeg egen leilighet, kan jeg flytte rett inn i den. 

For begge parter og for ungene våre, vil det være lettere at vi eier hver våre eiendommer. 

Det hadde jo vært kjekt med den fjellhytta, men slik vi har det nå, har vi råd til å legge oss inn på høyfjellshotell noen ganger i året. Det er deilig det også. Da har vi ingenting vi må passe på og vedlikeholde. Dessuten har jeg muligheter for å leie hytte gjennom jobben. 

Vi ser for oss å bli boende i leiligheten til samboeren. Den er perfekt å bli gammel i med garasjeplass i kjelleren og stor veranda med utsikt over byen. Jeg tror ikke vi kommer til å flytte og kjøpe noe sammen. Kjæresten er også skeptisk til at jeg skal kjøpe meg inn hos han. Det er ikke noe som vil lønne seg for han økonomisk. Vi er enige der iom at jeg tror det også for meg er mer lønnsomt på sikt å eie mitt eget. 

Vi har jo begge vært gjennom brudd tidligere og er lite fristet til å skulle gå igjennom et oppgjør en gang til om det skulle skjære seg mellom oss. 

Dette er hva jeg tenker nå i hvert fall

 

Endret 4. juni 2018 av Nicklusheletida
.

[Babette]

1 time siden, Lillemus skrev:

Om min kjære har tenkt på det vet jeg ikke, men jeg sysler litt med slike tanker. Jeg har barn, han har ikke og om 1-2 år blir vi samboeren og jeg ønsker jo å gifte meg også. Det er ikke aktuelt å bo i et hus jeg ikke i det minste eier en del av, men da blir jo problemet - hva skjer dersom jeg går bort først? Vil han bli nødt til å selge for å betale ut mine barns morsarv? Det er en lite hyggelig tanke synes jeg. Men man kan sikkert skrive en kontrakt hos advokat som sikrer gjenlevende part i slike tilfeller.

Jeg kommer antagelig til å selge leiligheten min og tenker å sette til side en sum til hver unge som de får når de skal ut på boligmarkedet, de får den ikke før de er ferdige med studiene med tanke på å få studielån (eller er det ikke sånn lenger at penger på konto = ikke innvilget studielån?).

Da kjæresten og jeg kjøpte hus sammen, tegnet vi en forsikring i banken som sikrer meg i tilfelle han vandrer først, siden han har barn. Via forsikringen får jeg penger til å kjøpe ut barna. Og huslånet blir halvert hvis det ikke er nedbetalt når den ene vandrer.

[AnonymBruker]

Begge foreldrene mine ordnet det slik at deres nye partnere kunne sitte i uskiftet bo dersom det værste skulle skje. Begge de hadde særeie.

Anonymkode: 0483b...fb9

[Lillemus]

7 timer siden, Babette skrev:

Da kjæresten og jeg kjøpte hus sammen, tegnet vi en forsikring i banken som sikrer meg i tilfelle han vandrer først, siden han har barn. Via forsikringen får jeg penger til å kjøpe ut barna. Og huslånet blir halvert hvis det ikke er nedbetalt når den ene vandrer.

Hm. Hva koster en slik forsikring? Vi har ikke lån og kommer neppe til å ha det i fremtiden heller (heldig der!) så banklån er heldigvis ikke noe problem.  

[Lillemus]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Begge foreldrene mine ordnet det slik at deres nye partnere kunne sitte i uskiftet bo dersom det værste skulle skje. Begge de hadde særeie.

Anonymkode: 0483b...fb9

Jo, men man kan ikke sitte i uskiftet bo dersom man gifter seg på nytt og det vil jo være en realitet for mange.

[morsan]

Takk for svar alle sammen! Ja, skjønner det er naturlig for de fleste i slik situasjon å tenke ekstra over disse tingene. Det er utrolig mange ting som er mye enklere når man kun har felles barn! 

Jeg har som flere her har vært inne på tenkt at det er best for oss _som par_ å eie felles bolig sammen, helst 50-50. Ihvertfall når det er snakk om påkostninger og arbeid på bolig så føles det best om vi begge eier. Men mtp å kunne hjelpe barn inn på boligmarkedet og enda mer mtp arveoppgjør så blir ting lett mer komplisert. Man har hensynet til gjenlevende å tenke på, men også at førstavdødes arvinger ikke skal komme dårligere ut pga dødsrekkefølgen. 

[Nicklusheletida]

19 timer siden, morsan skrev:

Takk for svar alle sammen! Ja, skjønner det er naturlig for de fleste i slik situasjon å tenke ekstra over disse tingene. Det er utrolig mange ting som er mye enklere når man kun har felles barn! 

Jeg har som flere her har vært inne på tenkt at det er best for oss _som par_ å eie felles bolig sammen, helst 50-50. Ihvertfall når det er snakk om påkostninger og arbeid på bolig så føles det best om vi begge eier. Men mtp å kunne hjelpe barn inn på boligmarkedet og enda mer mtp arveoppgjør så blir ting lett mer komplisert. Man har hensynet til gjenlevende å tenke på, men også at førstavdødes arvinger ikke skal komme dårligere ut pga dødsrekkefølgen. 

Du har et poeng der. Jeg har også tenkt på dette med arbeid på bolig, påkostninger osv. Man kan også ha ulikt syn på hva som er nødvendig å gjøre/ bruke penger på. 

Dette var slitsomt i ekteskapet iom at jeg bodde med en som ikke var så nøye på ting og i tillegg var en « gjøre det selv-type » hvor resultatet ble deretter,  eller skaffe polakker som kom og gikk når det passet dem. En av dem som skulle male trappa vår, malte til og med i fylla. Da jeg kom hjem fra jobb sto han og malte i fylla, malte uttafor og oppover langs veggen. 😢

Et lite sidespor der, men det var slitsomt å bo i et over 100 år gammelt hus ( selv om det hadde sin sjarm også ) når jeg så ting som måtte gjøres over alt og min x ikke skjønte problemet og heller ikke ville bruke penger på det. 

Men jeg tror det blir annerledes med den samboeren jeg har nå til tross for at vi ikke eier sammen. 

For det første er leiligheten bare 10 år gammel og det regner jeg for å være nytt. Jeg ser ikke noe som må gjøres. 

For det andre så er min samboer så perfeksjonistisk anlagt at hvis det i fremtiden vil være noe som må oppgraderes vil han se det og ta tak i det før jeg ser det selv. Dessuten vil han spørre meg om min mening og la meg ha medbestemmelsesrett/ ta hensyn til mine synspunkter,  selv om det er han som må ta utgiftene. 

Derfor er jeg ikke lenger bekymret for den siden av saken og vi kommer til å ha ansvar for hver vår leilighet. Unntak er interiør/ møbler. Det deler vi på. 

 

 

 

[Kayia]

Foreløpig bare teori her i gården også, men regner med at jeg vil foreslå en brøkfordeling basert på innskudd i ny bolig, der min jr er enearving på min andel og min evt tilkommendes barn er arving(er) på hans andel. Dersom det er behov for det (dvs at den ene ikke har økonomi til å kjøpe ut den andre, vil jeg tegne forsikring på dette. Min eks og jeg var ikke gift, og tegnet slik forsikring mhp utbetaling av mors/farsarv til jr der vi bodde sist faktisk. 

Om jeg skulle bli grepet av romantikk og ønsker å gifte meg vil jeg sørge for å sette opp dette i et testamente, men legge til at vi splitter 50/50 på det vi erverver oss etter å ha giftet oss. 

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, Kayia skrev:

Foreløpig bare teori her i gården også, men regner med at jeg vil foreslå en brøkfordeling basert på innskudd i ny bolig, der min jr er enearving på min andel og min evt tilkommendes barn er arving(er) på hans andel. Dersom det er behov for det (dvs at den ene ikke har økonomi til å kjøpe ut den andre, vil jeg tegne forsikring på dette. Min eks og jeg var ikke gift, og tegnet slik forsikring mhp utbetaling av mors/farsarv til jr der vi bodde sist faktisk. 

Om jeg skulle bli grepet av romantikk og ønsker å gifte meg vil jeg sørge for å sette opp dette i et testamente, men legge til at vi splitter 50/50 på det vi erverver oss etter å ha giftet oss. 

Det har skjedd en endring i livet ditt, skjønner jeg som jeg ikke har fått med meg og som kanskje forklarer hva vi snakket om i en annen tråd ?

Klem 

[Kayia]

21 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det har skjedd en endring i livet ditt, skjønner jeg som jeg ikke har fått med meg og som kanskje forklarer hva vi snakket om i en annen tråd ?

Klem 

Stemmer  Takk for klemmen!

Skal lande stødig kjenner jeg, selv om det er en del lange, jobbinge dager med flytting etc nå. Eks og jeg er heldigvis gode venner, og det gjør jo det hele mye mer håndterbart!

[Nicklusheletida]

24 minutter siden, Kayia skrev:

Stemmer  Takk for klemmen!

Skal lande stødig kjenner jeg, selv om det er en del lange, jobbinge dager med flytting etc nå. Eks og jeg er heldigvis gode venner, og det gjør jo det hele mye mer håndterbart!

Det er godt dere er gode venner. Det er bra for junior også. 

Ja, slik jeg har lært deg å kjenne her på dol er du ressurssterk og godt rustet til å komme deg gjennom livets utfordringer og lande stødig. 

Det kommer godt med 🙂

Lykke til fremover 🙂

[Kayia]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Det er godt dere er gode venner. Det er bra for junior også. 

Ja, slik jeg har lært deg å kjenne her på dol er du ressurssterk og godt rustet til å komme deg gjennom livets utfordringer og lande stødig. 

Det kommer godt med 🙂

Lykke til fremover 🙂

Tusen takk! Jeg har jo sett at det har gått veldig bra både med venninner og med dere damene her på dol, så jeg er optimist - time is on my side, tenker jeg  Jeg blir ganske så mye blakkere i en periode nå, men rik på så mye annet. Dette vet jeg at du vet alt om, penger er jaggu ikke alt!  

[morsan]

På 6.6.2018 den 17.56, Nicklusheletida skrev:

Du har et poeng der. Jeg har også tenkt på dette med arbeid på bolig, påkostninger osv. Man kan også ha ulikt syn på hva som er nødvendig å gjøre/ bruke penger på. 

Dette var slitsomt i ekteskapet iom at jeg bodde med en som ikke var så nøye på ting og i tillegg var en « gjøre det selv-type » hvor resultatet ble deretter,  eller skaffe polakker som kom og gikk når det passet dem. En av dem som skulle male trappa vår, malte til og med i fylla. Da jeg kom hjem fra jobb sto han og malte i fylla, malte uttafor og oppover langs veggen. 😢

Et lite sidespor der, men det var slitsomt å bo i et over 100 år gammelt hus ( selv om det hadde sin sjarm også ) når jeg så ting som måtte gjøres over alt og min x ikke skjønte problemet og heller ikke ville bruke penger på det. 

Men jeg tror det blir annerledes med den samboeren jeg har nå til tross for at vi ikke eier sammen. 

For det første er leiligheten bare 10 år gammel og det regner jeg for å være nytt. Jeg ser ikke noe som må gjøres. 

For det andre så er min samboer så perfeksjonistisk anlagt at hvis det i fremtiden vil være noe som må oppgraderes vil han se det og ta tak i det før jeg ser det selv. Dessuten vil han spørre meg om min mening og la meg ha medbestemmelsesrett/ ta hensyn til mine synspunkter,  selv om det er han som må ta utgiftene. 

Derfor er jeg ikke lenger bekymret for den siden av saken og vi kommer til å ha ansvar for hver vår leilighet. Unntak er interiør/ møbler. Det deler vi på. 

 

 

 

Haha! Unnskyld at jeg må le, men iallfall for en utenforstående og i ettertid er det jo litt komisk med den polske maleren.  

Og forøvrig helt enig i at det er stor forskjell på hva slags type mann man har. ❤️ 

[morsan]

23 timer siden, Kayia skrev:

Tusen takk! Jeg har jo sett at det har gått veldig bra både med venninner og med dere damene her på dol, så jeg er optimist - time is on my side, tenker jeg  Jeg blir ganske så mye blakkere i en periode nå, men rik på så mye annet. Dette vet jeg at du vet alt om, penger er jaggu ikke alt!  

Masse klemmer fra meg også! Samlivsbrudd er utrolig kjipt, og det er mye man må igjennom både praktisk og følelsesmessig. Men det blir bra!! Å komme ut på «den andre sida» og ha gjenfunnet seg selv. 

[Nicklusheletida]

1 time siden, morsan skrev:

Haha! Unnskyld at jeg må le, men iallfall for en utenforstående og i ettertid er det jo litt komisk med den polske maleren.  

Og forøvrig helt enig i at det er stor forskjell på hva slags type mann man har. ❤️ 

Og enden på den visa med han maleren var slik : Jeg kom hjem fra jobb , begynte å prate litt med han og skjønte at han ikke var edru. Jeg tror til og med at det var vårt barskap han hadde forsynt seg av. Han var selv meget fornøyd med jobben han gjorde, ville vise meg, slengte slengkyss oppover trappa og sa : Very beautiful, very beautiful ! 🤔🤔🤔

Jeg gikk inn i stua, ringte mannen min som ikke var kommet fra jobb enda og sa : DETTE GÅR IKKE ! Mannen som maler her er stupful og griser opp langs veggene. 

Etter en stund går jeg ut i gangen til han igjen og da hadde han sovnet, sittende på malingsspannet. 🙄 

[morsan]

9 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Og enden på den visa med han maleren var slik : Jeg kom hjem fra jobb , begynte å prate litt med han og skjønte at han ikke var edru. Jeg tror til og med at det var vårt barskap han hadde forsynt seg av. Han var selv meget fornøyd med jobben han gjorde, ville vise meg, slengte slengkyss oppover trappa og sa : Very beautiful, very beautiful ! 🤔🤔🤔

Jeg gikk inn i stua, ringte mannen min som ikke var kommet fra jobb enda og sa : DETTE GÅR IKKE ! Mannen som maler her er stupful og griser opp langs veggene. 

Etter en stund går jeg ut i gangen til han igjen og da hadde han sovnet, sittende på malingsspannet. 🙄 

Jøje meg!!! 😵😂

[påskelilje]

12 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Og enden på den visa med han maleren var slik : Jeg kom hjem fra jobb , begynte å prate litt med han og skjønte at han ikke var edru. Jeg tror til og med at det var vårt barskap han hadde forsynt seg av. Han var selv meget fornøyd med jobben han gjorde, ville vise meg, slengte slengkyss oppover trappa og sa : Very beautiful, very beautiful ! 🤔🤔🤔

Jeg gikk inn i stua, ringte mannen min som ikke var kommet fra jobb enda og sa : DETTE GÅR IKKE ! Mannen som maler her er stupful og griser opp langs veggene. 

Etter en stund går jeg ut i gangen til han igjen og da hadde han sovnet, sittende på malingsspannet. 🙄 

[Kayia]

21 timer siden, morsan skrev:

Masse klemmer fra meg også! Samlivsbrudd er utrolig kjipt, og det er mye man må igjennom både praktisk og følelsesmessig. Men det blir bra!! Å komme ut på «den andre sida» og ha gjenfunnet seg selv. 

Tusen takk morsan! 🤗 Jeg husker jeg ble like overrasket som dere er nå dengang du og eksen brøt, vi to bruker nok dol temmelig likt  Er det lenge siden nå, to år? Tre? Virkelig godt å se at alt har blitt til så veldig til det bedre for deg  

Jeg står midt i «si opp abonnement/tegne abonnement, fixe papirer, avslutte forsikring, tegne ny» etc-fasen jeg nå- argh tidkrevende og kjedelig... Begge er ganske slitne akkurat nå, men jeg tror vi har lagt de vondeste opplevelsene og prosessene bak oss. Glad det er sommer by the way, lettere å gjenvinne energi med ferie, venner og sol ☀️😊