Bro"hopper" rettssaken.

[påskelilje]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er det som gjør saken så ekstremt komplisert. Det er så ekstremt mange faktorer som man må tenke over, hva som ledet til at hun gjorde det hun gjorde. Jeg selv, kan forstå hvorfor hun endte opp med å knivstikke to. Hun la ut innlegg over hva hun følte, hennes mentale problemer, innlegg her på doktor online om problemene hennes i håp om hjelp, og om dere har lest fylkesmannens rapport så er det så utrolig mye mer som spiller inn i bildet, om det å bli tvunget ned på gulvet mot sin vilje, og det at de ansatte ikke samarbeidet med henne. Det er bare så utrolig tragisk. Hun har vært isolert mesteparten- om ikke hele livet sitt, og blitt flyttet på og kontrollert, og brutt ned; truet med å hoppe ned fra broer flere ganger, og å faktisk hoppe en gang, men overlevde, å bli angrepet både verbalt og fysisk av andre, å bli avisst medisinsk hjelp, å ha bare negative påvirkninger uten noen stopp, en flom av ekstreme negative følelser om forsømmelse, isolasjon, å bli fryst ut fra samfunnet, å føle at hun ikke er verdt noe. Alt bare forandret henne helt mentalt, snudde henne helt på hode.

Hun fikk ikke hjelpen hun trengte, og det er dette som er det fundamentale poenget med denne saken. "Systemet sviktet helt totalt." På en måte finnes det helt selvfølgelig ikke noen unnskyldning for det hun har gjort mot de to personene hun knivstakk, sammen med de pårørende. Det finnes ingen unnskyldninger for det. En person som henne med alle disse mentale lidelsene går imot nesten alt det går ann av normer, sosiale standarder, og lover. Hun er et grått område i en verden hvor gråe områder rett og slett ikke kan eksistere. Som som en annen anonym bruker her sa: " Psykiatri og politi og stat kan ikke gjøre mye her de er bundet av lovverket og rettigheter til individene." Det er dette som er det grå området. Det er en komplisert sak som drar inn og utfordrer alt det vi vet om moralitet.

Det er en selvfølge at hun fortsatt skal få straff, men hva slags straff hun kommer til å få er veldig vanskelig å si, med tanke på alle disse forskjellige faktorene, og hvordan denne hendelsen kunne blitt avverget. Det jeg tror er sannsynlig er at hun kommer til å være i psykiatrisk institusjon eller noe lignende i det område i en lang stund. Det er ikke sikkert hun klarer å returnere til samfunnet etter denne hendelsen, med mindre hun klarer å få til å etablere en slags personlig forbindelse med noen som kan hjelpe henne å forbedre seg. Men til og med da tror jeg nok ikke at alle de vonde tankene og hendelsene kommer til å avverges. Det kan helt sannsynligvis skje at hun kommer til å oppleve konstante påminnelser over alt det overveldende hun har opplevd, og hva dette har gjort med henne, også påminnelser fra de pårørende og de tusenvis artiklene om henne.

Det er som du sa: "hun var innerst inne ei lita jente som ønsket en trygg familie som kunne være glad i henne og hjelpe henne i hverdagen og i livet fremover."
Dette var alt hun trengte, og hun ble sviktet, og det skjedde en tragedie med alle disse faktorene som grunnlag. På en måte var det ikke hun direkte som gjorde dette, men det handler om hvordan mentaliteten hennes har blitt på denne måten "skrudd".

(Det kan se ut som om jeg ikke legger skyld på henne i det hele tatt. Selvfølgelig var det ting hun kunne det ha vært ting hun kunne ha gjort forskjellig, men poenget er at når man er i den tankegangen som hun var i, er det utrolig vanskelig å tenke klart når det kommer til denne typen situasjon)

Det som kommer til å bli tatt opp ofte i rettssaken nå er nok det at hun hadde googlet stedene som var mest kritiske for knivstikking, siden det viser hun aktivt prøvde å drepe. Er ikke sikker på hva man kan tenke om dette i en så komplisert sak.

Nå er det bare å se hva slags ny informasjon som kommer ut gjennom denne saken, og se hvordan disse blir håndtert, forhåpentligvis finner de en god, men fortsatt rettferdig løsning for ALLE parter, inkludert pårørende og henne selv. I denne saken er hun både offer og gjerningsperson, sammen med alle andre faktorer som spiller inn.

 

Anonymkode: 44340...d20

Du skriver akkurat det jeg tenker.

Hun er selvsagt ansvarlig for drapet og knivstikkingen og trusler og brenning av institusjon og vold mot ansatte og så videre, og bør dømmes for dette. Men kursen hennes burde ha vært endret for lenge siden. Mange prøvde nok, men det virket som om de ikke var koordinerte nok, og i tillegg det som en annen  over her skrev, at individets rettigheter står sterkt, slik at det er vanskelig å behandle henne riktig og forsvarlig.

Jeg hadde en periode lyst til å kontakte henne på ordentlig, siden vi bor i samme by, hadde lyst til å hjelpe henne mer enn bare skrive med henne. Men magefølelsen min gjorde at jeg ikke turde involvere meg selv og familien min, og vi hadde uansett ikke hatt mulighet til å gi henne den hjelpen hun trengte. Og jeg er glad jeg ikke gjorde det. Kanskje feigt, men jeg er glad hun ikke vet hvem jeg er. Hun er like gammel som en av ungdommene mine, og det var grusomt å få innblikk i hennes hverdag når jeg sammenliknet med mine egne ungdommers hverdag.

[påskelilje]

1 time siden, Gargamel skrev:

Jeg mener media bør gi henne minst mulig oppmerksomhet, så man ikke får en smitteeffekt. I ettertid mener jeg det var en tabbe å la henne slippe til i avisen. Man bør ikke belønne utagering på den måten.

Hvis hjelpeapparatet kan lære noe så er det sikkert fint. Det er alltid ting som kunne vært bedre.

Da hun holdt på med truslene om å hoppe, valgte media etter hvert å ikke skrive om det, nettopp for ikke å gi henne oppmerksomhet. Men det var jo ukentlige episoder over lang tid likevel.

At historien hennes kommer ut, og hvordan hun ble en kasteball i systemet, synes jeg likevel er riktig at vi andre får vite noe om, slik at det forhåpentligvis blir endringer til neste barn.

Hun ønsket jo enda mer fokus på egen sak i fjor vinter og vår, og da er jeg glad for at media holdt igjen.

[RemiGoodlove]

13 minutes ago, påskelilje said:

Du skriver akkurat det jeg tenker.

Hun er selvsagt ansvarlig for drapet og knivstikkingen og trusler og brenning av institusjon og vold mot ansatte og så videre, og bør dømmes for dette. Men kursen hennes burde ha vært endret for lenge siden. Mange prøvde nok, men det virket som om de ikke var koordinerte nok, og i tillegg det som en annen  over her skrev, at individets rettigheter står sterkt, slik at det er vanskelig å behandle henne riktig og forsvarlig.

Jeg hadde en periode lyst til å kontakte henne på ordentlig, siden vi bor i samme by, hadde lyst til å hjelpe henne mer enn bare skrive med henne. Men magefølelsen min gjorde at jeg ikke turde involvere meg selv og familien min, og vi hadde uansett ikke hatt mulighet til å gi henne den hjelpen hun trengte. Og jeg er glad jeg ikke gjorde det. Kanskje feigt, men jeg er glad hun ikke vet hvem jeg er. Hun er like gammel som en av ungdommene mine, og det var grusomt å få innblikk i hennes hverdag når jeg sammenliknet med mine egne ungdommers hverdag.

 Jeg hadde også den perioden. Jeg tror ikke det er feigt. Det er mye som på en måte står på spill når man involverer seg med denne type person. Det er et utrolig stort ansvar. Det at du valgte å ikke gjøre det er ikke feigt. Det burde ikke ha vært ditt ansvar heller, men de som allerede var nærme henne som sviktet. 

 

[laban]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er som du sa: "hun var innerst inne ei lita jente som ønsket en trygg familie som kunne være glad i henne og hjelpe henne i hverdagen og i livet fremover."
Dette var alt hun trengte, og hun ble sviktet, og det skjedde en tragedie med alle disse faktorene som grunnlag. På en måte var det ikke hun direkte som gjorde dette, men det handler om hvordan mentaliteten hennes har blitt på denne måten "skrudd".

Jeg tror ikke dette er så enkelt som at ingen hørte ropene om hjelp eller forsøkte å gi henne det hun sa hun trengte.

Hun var i fosterhjem en periode, men endte med å rømme derfra og lyve om hvordan hun hadde det der.

Hun var i institusjon en periode og endte med å sette fyr på den, så bygningen brant ned til grunnen.

Hun formulerer seg som om hun hadde lært å snakke ved å sitte under bordet hos BUP eller barnevernet, ikke ved å være ute i den virkelige verden - dette er fagspråk ispedd litt "tenåringsblogg"-stil:
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11684175-refleksjoner-fra-jenta-som-har-truet-med-a-hoppe-fra-varoddbrua-helsevesen-ogpoliti

Hvis hun virkelig har så god selvinnsikt som det ser ut som i disse (det har vært flere liknende) innleggene, er det merkelig at hun ikke har kunnet samarbeide med noen av de som har forsøkt å hjelpe henne.

Men alt dette kan også være uttrykk for et tillært spill for å få oppmerksomhet og omsorg fullstendig på egne premisser.  Nå er det slik at de færreste tenåringer får alt akkurat som de selv vil.  Det følger visse forpliktelser med frihet og andre goder, sånn er faktisk livet. 

Det har vært svikt i systemet rundt henne, det er allerede innrømmet fra flere hold. Men utagerende ungdom som er totalt ut av kurs, er vanskelige å hjelpe samtidig som man ivaretar rettighetene deres.  Ref. artiklene i Dagbladet nylig om institusjonen i Bergen, der flere gikk fra hasj til heroin mens de bodde der.  Dermed blir det ofte mange flyttinger og lite stabilitet, noe som selvfølgelig ikke hjelper.

 

[RemiGoodlove]

5 minutes ago, laban said:

Jeg tror ikke dette er så enkelt som at ingen hørte ropene om hjelp eller forsøkte å gi henne det hun sa hun trengte.

Hun var i fosterhjem en periode, men endte med å rømme derfra og lyve om hvordan hun hadde det der.

Hun var i institusjon en periode og endte med å sette fyr på den, så bygningen brant ned til grunnen.

Hun formulerer seg som om hun hadde lært å snakke ved å sitte under bordet hos BUP eller barnevernet, ikke ved å være ute i den virkelige verden - dette er fagspråk ispedd litt "tenåringsblogg"-stil:
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11684175-refleksjoner-fra-jenta-som-har-truet-med-a-hoppe-fra-varoddbrua-helsevesen-ogpoliti

Hvis hun virkelig har så god selvinnsikt som det ser ut som i disse (det har vært flere liknende) innleggene, er det merkelig at hun ikke har kunnet samarbeide med noen av de som har forsøkt å hjelpe henne.

Men alt dette kan også være uttrykk for et tillært spill for å få oppmerksomhet og omsorg fullstendig på egne premisser.  Nå er det slik at de færreste tenåringer får alt akkurat som de selv vil.  Det følger visse forpliktelser med frihet og andre goder, sånn er faktisk livet. 

Det har vært svikt i systemet rundt henne, det er allerede innrømmet fra flere hold. Men utagerende ungdom som er totalt ut av kurs, er vanskelige å hjelpe samtidig som man ivaretar rettighetene deres.  Ref. artiklene i Dagbladet nylig om institusjonen i Bergen, der flere gikk fra hasj til heroin mens de bodde der.  Dermed blir det ofte mange flyttinger og lite stabilitet, noe som selvfølgelig ikke hjelper.

 

Ja, jeg er enig. Vi vet ingenting om hva det var hun faktisk (underliggende) følte, om det var helt genuint, eller mikset med det å ville ha "oppmerksomhet", om ikke så kan det være at hun bare ikke følte hun kunne samarbeide med noen p.g.a mistillit, hvem vet. Hun synes selv hun hadde det dårlig, mer vet vi ikke om det. Finner nok mer ut etter rettssaken.

Endret 5. juni 2018 av RemiGoodlove

[laban]

12 minutter siden, RemiGoodlove skrev:

Hun synes selv hun hadde det dårlig, mer vet vi ikke om det. Finner nok mer ut etter rettssaken.

Fylkesmannens rapport er åpen: https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/874806/Historien om Stina - rapport etter Fylkesmannens tilsyn.pdf

[RemiGoodlove]

4 minutes ago, laban said:

Fylkesmannens rapport er åpen: https://www.fylkesmannen.no/PageFiles/874806/Historien om Stina - rapport etter Fylkesmannens tilsyn.pdf

Den er allerede lest måneder siden👍

[Gjest Gargamel]

1 time siden, laban skrev:

Jeg tror ikke dette er så enkelt som at ingen hørte ropene om hjelp eller forsøkte å gi henne det hun sa hun trengte.

Hun var i fosterhjem en periode, men endte med å rømme derfra og lyve om hvordan hun hadde det der.

Hun var i institusjon en periode og endte med å sette fyr på den, så bygningen brant ned til grunnen.

Hun formulerer seg som om hun hadde lært å snakke ved å sitte under bordet hos BUP eller barnevernet, ikke ved å være ute i den virkelige verden - dette er fagspråk ispedd litt "tenåringsblogg"-stil:
http://www.verdidebatt.no/innlegg/11684175-refleksjoner-fra-jenta-som-har-truet-med-a-hoppe-fra-varoddbrua-helsevesen-ogpoliti

Hvis hun virkelig har så god selvinnsikt som det ser ut som i disse (det har vært flere liknende) innleggene, er det merkelig at hun ikke har kunnet samarbeide med noen av de som har forsøkt å hjelpe henne.

Men alt dette kan også være uttrykk for et tillært spill for å få oppmerksomhet og omsorg fullstendig på egne premisser.  Nå er det slik at de færreste tenåringer får alt akkurat som de selv vil.  Det følger visse forpliktelser med frihet og andre goder, sånn er faktisk livet. 

Det har vært svikt i systemet rundt henne, det er allerede innrømmet fra flere hold. Men utagerende ungdom som er totalt ut av kurs, er vanskelige å hjelpe samtidig som man ivaretar rettighetene deres.  Ref. artiklene i Dagbladet nylig om institusjonen i Bergen, der flere gikk fra hasj til heroin mens de bodde der.  Dermed blir det ofte mange flyttinger og lite stabilitet, noe som selvfølgelig ikke hjelper.

 

Amen. Her tenker vi helt likt. Jeg tror det et lettere sagt enn gjort å hjelpe slike mennesker. 

[ISW]

Uten å konkludere med noe, synes jeg det er påfallende hvordan noen kan bli utsatt for vold i ti fosterfamilier på rad.

Gitt at sjansen for at en tilfeldig fosterfamilie er voldelig er 5%, blir sjansen for å treffe ti på rad 0,05^10 - mindre enn å vinne syv rette i Lotto tre uker på rad. Jeg skulle ikke konkludere, men jeg heller mot at man enten lyver eller selv utøver denne volden.

[påskelilje]

7 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Uten å konkludere med noe, synes jeg det er påfallende hvordan noen kan bli utsatt for vold i ti fosterfamilier på rad.

Gitt at sjansen for at en tilfeldig fosterfamilie er voldelig er 5%, blir sjansen for å treffe ti på rad 0,05^10 - mindre enn å vinne syv rette i Lotto tre uker på rad. Jeg skulle ikke konkludere, men jeg heller mot at man enten lyver eller selv utøver denne volden.

Hvor har du det fra at hun har vært i 10 voldelige fosterhjem? Så vidt jeg har forstått har hun bodd i en eller to fosterfamilier - de andre stedene hun flyttet til å fra det siste året før drapet, var i ulike institusjoner. Men det er mulig jeg husker feil.

Volden hun opplevde som barn, var i biologisk familie. Faren er dømt for vold mot ektefelle og barn.

[påskelilje]

3 timer siden, Gargamel skrev:

Amen. Her tenker vi helt likt. Jeg tror det et lettere sagt enn gjort å hjelpe slike mennesker. 

Ja. Dette må være noe av det mest utfordrende i samfunnet - å få slike skakkjørte unge mennesker på rett kurs.

[AnonymBruker]

1 time siden, issomethingwrong skrev:

Uten å konkludere med noe, synes jeg det er påfallende hvordan noen kan bli utsatt for vold i ti fosterfamilier på rad.

Gitt at sjansen for at en tilfeldig fosterfamilie er voldelig er 5%, blir sjansen for å treffe ti på rad 0,05^10 - mindre enn å vinne syv rette i Lotto tre uker på rad. Jeg skulle ikke konkludere, men jeg heller mot at man enten lyver eller selv utøver denne volden.

Hvor står det at hun har påstått å ha blitt utsatt for vold i ti fosterfamilier?

Anonymkode: 213be...9e2

[AnonymBruker]

20 timer siden, påskelilje skrev:

Jeg synes det er rart å tenke på at hun var med her, at vi "snakket" med henne, og fikk innblikk i noe av hennes hverdagsliv og hennes tanker. Jeg skrev også en del på pm til henne. Jeg så henne også en gang, da hun stod på broa. Saken gjør veldig inntrykk på meg.

Jeg aner ikke hvordan samfunnet bør behandle slike personer som har et handlingsmønster og en adferd som hun har. Selvsagt burde mye vært gjort tidligere, helt fra barndommen hennes (faren ble dømt for vold mot flere familiemedlemmer) - men det var likevel hun selv som valgte å gjøre det hun gjorde. Det inntrykket jeg fikk av henne, var at hun var ekstremt dyktig til å ordlegge seg, men at hun innerst inne var ei lita jente som ønsket en trygg familie som kunne være glad i henne og hjelpe henne i hverdagen og i livet fremover.

Veldig veldig trist...

Hun kommer til å bli dømt for sine ugjerninger siden hun er strafferettslig tilregnelig. 

Jeg håper at barnevern og ungdomspsykiatri lærer av denne forferdelige saken. Etter min oppfatning bør psykiatrien mye sterkere inn i barnevernsinstitusjonene. Det er mange som rapporterer om manglende faglighet i barnevernsinstitusjonene. Det går gjennomgående svært dårlig med ungdom som tilbringer tid i statlige barnevernsinstitusjoner, og omfanget av psykiske lidelser hos ungdommene sies å være ekstremt. 

Jeg synes saken er svært trist. Flere liv er blitt ødelagt. 

Anonymkode: 213be...9e2

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er det som gjør saken så ekstremt komplisert. Det er så ekstremt mange faktorer som man må tenke over, hva som ledet til at hun gjorde det hun gjorde. Jeg selv, kan forstå hvorfor hun endte opp med å knivstikke to. Hun la ut innlegg over hva hun følte, hennes mentale problemer, innlegg her på doktor online om problemene hennes i håp om hjelp, og om dere har lest fylkesmannens rapport så er det så utrolig mye mer som spiller inn i bildet, om det å bli tvunget ned på gulvet mot sin vilje, og det at de ansatte ikke samarbeidet med henne. Det er bare så utrolig tragisk. Hun har vært isolert mesteparten- om ikke hele livet sitt, og blitt flyttet på og kontrollert, og brutt ned; truet med å hoppe ned fra broer flere ganger, og å faktisk hoppe en gang, men overlevde, å bli angrepet både verbalt og fysisk av andre, å bli avisst medisinsk hjelp, å ha bare negative påvirkninger uten noen stopp, en flom av ekstreme negative følelser om forsømmelse, isolasjon, å bli fryst ut fra samfunnet, å føle at hun ikke er verdt noe. Alt bare forandret henne helt mentalt, snudde henne helt på hode.

Hun fikk ikke hjelpen hun trengte, og det er dette som er det fundamentale poenget med denne saken. "Systemet sviktet helt totalt." På en måte finnes det helt selvfølgelig ikke noen unnskyldning for det hun har gjort mot de to personene hun knivstakk, sammen med de pårørende. Det finnes ingen unnskyldninger for det. En person som henne med alle disse mentale lidelsene går imot nesten alt det går ann av normer, sosiale standarder, og lover. Hun er et grått område i en verden hvor gråe områder rett og slett ikke kan eksistere. Som som en annen anonym bruker her sa: " Psykiatri og politi og stat kan ikke gjøre mye her de er bundet av lovverket og rettigheter til individene." Det er dette som er det grå området. Det er en komplisert sak som drar inn og utfordrer alt det vi vet om moralitet.

Det er en selvfølge at hun fortsatt skal få straff, men hva slags straff hun kommer til å få er veldig vanskelig å si, med tanke på alle disse forskjellige faktorene, og hvordan denne hendelsen kunne blitt avverget. Det jeg tror er sannsynlig er at hun kommer til å være i psykiatrisk institusjon eller noe lignende i det område i en lang stund. Det er ikke sikkert hun klarer å returnere til samfunnet etter denne hendelsen, med mindre hun klarer å få til å etablere en slags personlig forbindelse med noen som kan hjelpe henne å forbedre seg. Men til og med da tror jeg nok ikke at alle de vonde tankene og hendelsene kommer til å avverges. Det kan helt sannsynligvis skje at hun kommer til å oppleve konstante påminnelser over alt det overveldende hun har opplevd, og hva dette har gjort med henne, også påminnelser fra de pårørende og de tusenvis artiklene om henne.

Det er som du sa: "hun var innerst inne ei lita jente som ønsket en trygg familie som kunne være glad i henne og hjelpe henne i hverdagen og i livet fremover."
Dette var alt hun trengte, og hun ble sviktet, og det skjedde en tragedie med alle disse faktorene som grunnlag. På en måte var det ikke hun direkte som gjorde dette, men det handler om hvordan mentaliteten hennes har blitt på denne måten "skrudd".

(Det kan se ut som om jeg ikke legger skyld på henne i det hele tatt. Selvfølgelig var det ting hun kunne det ha vært ting hun kunne ha gjort forskjellig, men poenget er at når man er i den tankegangen som hun var i, er det utrolig vanskelig å tenke klart når det kommer til denne typen situasjon)

Det som kommer til å bli tatt opp ofte i rettssaken nå er nok det at hun hadde googlet stedene som var mest kritiske for knivstikking, siden det viser hun aktivt prøvde å drepe. Er ikke sikker på hva man kan tenke om dette i en så komplisert sak.

Nå er det bare å se hva slags ny informasjon som kommer ut gjennom denne saken, og se hvordan disse blir håndtert, forhåpentligvis finner de en god, men fortsatt rettferdig løsning for ALLE parter, inkludert pårørende og henne selv. I denne saken er hun både offer og gjerningsperson, sammen med alle andre faktorer som spiller inn.

 

Anonymkode: 44340...d20

Jeg er enig i mye av det du skriver her. 

Anonymkode: 213be...9e2

[AnonymBruker]

4 timer siden, Gargamel skrev:

Amen. Her tenker vi helt likt. Jeg tror det et lettere sagt enn gjort å hjelpe slike mennesker. 

Jeg forstår hennes handlinger som en ekstrem utagering (uten dermed verken å unnskylde det hun har gjort eller glemme lidelsen hun har påført andre. Utagering handler som regel om forsøk på å regulere følelser, enten for å bli kvitt vanskelige følelser eller for å føle _noe_ i motsetning til tomhet. Det er vanskelig å hjelpe mennesker som velger ekstrem utagering, og det finnes noen eksempler hvor man har endt opp med at helsevesenet overvåker personer døgnet rundt for å unngå selvskade eller skade påført andre.

Men det finnes også en god del mennesker rundt om kring som i en fase av livet sitt har drevet med slik ekstrem utagering - og ofte er det ikke noen forskjell på om destruktive handlinger rettet mot en selv eller om de også rettes mot andre. Hensikten kan uansett være å bli kvitt enorm indre uro. Av og til skulle jeg ønske at flere av disse menneskene snakket om hvordan livene dere har endret seg. Hvordan de har kommet seg ut av slike handlingsmønstre, gradvis opplevd å få til livene sine,  gradvis oppdaget at det går an å oppleve gode følelser, at bra ting kan skje og at livet kan være noe mer enn smertefull kamp. 

Anonymkode: 213be...9e2

[Betti 11]

Det er veldig trist at den unge jenta døde og den andre jenta ble hard skadet. Jeg klarer ikke å vare sint på denne jenta istedet er jeg veldig forbanna på det hele systemet ( se likheter med glassjenta ) Det blir tid å reflektere over hele systemet.

[RemiGoodlove]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår hennes handlinger som en ekstrem utagering (uten dermed verken å unnskylde det hun har gjort eller glemme lidelsen hun har påført andre. Utagering handler som regel om forsøk på å regulere følelser, enten for å bli kvitt vanskelige følelser eller for å føle _noe_ i motsetning til tomhet. Det er vanskelig å hjelpe mennesker som velger ekstrem utagering, og det finnes noen eksempler hvor man har endt opp med at helsevesenet overvåker personer døgnet rundt for å unngå selvskade eller skade påført andre.

Men det finnes også en god del mennesker rundt om kring som i en fase av livet sitt har drevet med slik ekstrem utagering - og ofte er det ikke noen forskjell på om destruktive handlinger rettet mot en selv eller om de også rettes mot andre. Hensikten kan uansett være å bli kvitt enorm indre uro. Av og til skulle jeg ønske at flere av disse menneskene snakket om hvordan livene dere har endret seg. Hvordan de har kommet seg ut av slike handlingsmønstre, gradvis opplevd å få til livene sine,  gradvis oppdaget at det går an å oppleve gode følelser, at bra ting kan skje og at livet kan være noe mer enn smertefull kamp. 

Anonymkode: 213be...9e2

Dette er veldig riktig i hendelsen som skjedde, helt enig.

[ISW]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor står det at hun har påstått å ha blitt utsatt for vold i ti fosterfamilier?

Anonymkode: 213be...9e2

Det var et eksempel, ikke direkte relatert til denne saken. Men hun har kommunisert å ha opplevd dette svært mange steder.

Poenget mitt (som har vært bitter lærdom for meg selv, men viktig) er at hvis man opplever mye faenskap på ulike arenaer i livet, er det sannsynligvis klokt også å gå i seg selv.

F.eks: Hvis man ikke har noen venner. Er det alle de andre menneskene i verden som er idioter som ikke vil være venn med meg, eller bør jeg endre min egen oppførsel ovenfor andre mennesker?

Endret 5. juni 2018 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

I følge det jeg har fått med meg på andre sosiale medier, så er jenta av afgansk opprinnelse. Kanskje det også bør taes med i betraktningen av hvordan hun kunne gjøre det hun gjorde. Jeg tenker på at hun fra sitt opprinnelsesland var vant med vold og drap, og hadde også opplevd vold i sin egen familie. 

I noen land og kulturer er vold og drap vanlig og "normalt". 

Anonymkode: aa069...8f1

[laban]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I følge det jeg har fått med meg på andre sosiale medier, så er jenta av afgansk opprinnelse.

Foreldrene flyttet til Norge før hun ble født. Det står i rapporten fra fylkesmannen.