Egenomsorg (self compassion)

[umakenverdt]

Jeg har lest en del om det innimellom, og det gir en del mening, men jeg synes det er utrolig vanskelig å praktisere for det kjennes så unaturlig å være snill med seg selv. 

Jeg er nok en kjefter som skammer seg mye når jeg gjør feil. Jeg innser at denne kjeftingen ikke bidrar til at jeg blir noe bedre, men bare at jeg føler meg som et defekt menneske. Skam og kjeft er ikke en god nok motivator for endring.

Er du god på egenomsorg? Er det i så fall noe du har lært? Har du noen innspill til en som sliter med dette? Er nok bedre på det enn tidligere, men det sklir ofte over i kjefting/skam.

 

[Gjest]

Du er alt for hard og streng mot deg selv..

[AnonymBruker]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg har lest en del om det innimellom, og det gir en del mening, men jeg synes det er utrolig vanskelig å praktisere for det kjennes så unaturlig å være snill med seg selv. 

Jeg er nok en kjefter som skammer seg mye når jeg gjør feil. Jeg innser at denne kjeftingen ikke bidrar til at jeg blir noe bedre, men bare at jeg føler meg som et defekt menneske. Skam og kjeft er ikke en god nok motivator for endring.

Er du god på egenomsorg? Er det i så fall noe du har lært? Har du noen innspill til en som sliter med dette? Er nok bedre på det enn tidligere, men det sklir ofte over i kjefting/skam.

 

Har du sett boken til Chris Irons, https://www.kognitiv.no/chris-irons-compassion-focused-therapy/ ?

Anonymkode: 6f8ba...105

[Betti 11]

Jeg tror du må ordner kaoset i hodet først Vi er ikke perfekt. Hvem forventer det, det er bare du selv. Hvorfor er du så streng med deg? Av og til har jeg problemer å ordne opp ting og det er helt naturlig. Kanskje du kan skrive en liste over hva er viktig og hva kan vente og så kan du ordne opp i en rekkefølge. En etter annet.

[Soletti]

Hva er egenomsorg da? For meg er det så enkelt (men ikke alltid enkelt å få til) at jeg tillater meg selv å trekke meg unna når jeg blir sliten. 

[Trine]

Vet ikke om jeg er god på egenomsorg. Eller, jeg er kanskje god på det når andre har krevd for mye over for lang tid. Da blir jeg så sliten at om jeg ikke begynner å ta hensyn til meg selv, ender det med at jeg blir sint på de rundt meg. Jeg har blitt ganske god til å akseptere at jeg ikke fungerer slik som alle andre, at jeg har endel utfordringer jeg bør ta hensyn til. Noen ganger klarer jeg ta hensyn, noen ganger klarer jeg det ikke. Og noen ganger tar jeg hensyn og klandrer meg selv for å ikke strekke til. Også blir jeg en smule forbanna på meg selv når jeg for 3. gang klarer å velte kaffekoppen. Denne gangen gikk det heldigvis ikke utover pcen, prøver å trøste meg med det. 

Vet ikke om jeg har noen gode råd til deg. Men hver gang du gjør noe bra, selv om det kanskje bare er småting, klapp deg selv på skulderen og si "godt jobba, Umaken". Prøv å flytt fokuset bort fra det du ikke får til og over på det du faktisk får til. For du får til utrolig mye, jeg er bare ikke så sikker på om du ser det selv.

[umakenverdt]

Jeg har ikke lest noe av Chris Irons, kanskje det er noe jeg bør sjekke ut. Har kjøpt lydboken til Paul Gilbert, men har ikke hørt den ferdig. 

Av og til når jeg leser om dette tenker jeg at dette kan være en del av løsningen på dette med å være streng med seg selv eller lignende. Da trenger jeg ikke ta stilling til om jeg er for hard og streng mot meg selv eller ikke. Om mine følelser er håpløst ute av kontroll. Heller fokusere på at jeg finner forskjellige ting vanskelige og at dette bør jeg gi meg selv rom for (ikke tenke/føle på om det er noe jeg burde klare å håndtere mye bedre eller lignende). Jeg leser jo at dette også kan hjelpe en med å se seg selv klarere, og det synes jeg er vanskelig, da det jeg ser og det andre forteller meg er forskjellig. Den måten jeg har levd på har jo ikke fungert, og det er kanskje verdt å lese mer om og jobbe mer med. 

Jeg vil bli et bedre menneske, men å kjefte meg selv frem til det, har ikke fungert.

[emilie321]

Akkurat nå, umakenverdt skrev:

Jeg har ikke lest noe av Chris Irons, kanskje det er noe jeg bør sjekke ut. Har kjøpt lydboken til Paul Gilbert, men har ikke hørt den ferdig. 

Av og til når jeg leser om dette tenker jeg at dette kan være en del av løsningen på dette med å være streng med seg selv eller lignende. Da trenger jeg ikke ta stilling til om jeg er for hard og streng mot meg selv eller ikke. Om mine følelser er håpløst ute av kontroll. Heller fokusere på at jeg finner forskjellige ting vanskelige og at dette bør jeg gi meg selv rom for (ikke tenke/føle på om det er noe jeg burde klare å håndtere mye bedre eller lignende). Jeg leser jo at dette også kan hjelpe en med å se seg selv klarere, og det synes jeg er vanskelig, da det jeg ser og det andre forteller meg er forskjellig. Den måten jeg har levd på har jo ikke fungert, og det er kanskje verdt å lese mer om og jobbe mer med. 

Jeg vil bli et bedre menneske, men å kjefte meg selv frem til det, har ikke fungert.

 

Akkurat nå, umakenverdt skrev:

Jeg har ikke lest noe av Chris Irons, kanskje det er noe jeg bør sjekke ut. Har kjøpt lydboken til Paul Gilbert, men har ikke hørt den ferdig. 

Av og til når jeg leser om dette tenker jeg at dette kan være en del av løsningen på dette med å være streng med seg selv eller lignende. Da trenger jeg ikke ta stilling til om jeg er for hard og streng mot meg selv eller ikke. Om mine følelser er håpløst ute av kontroll. Heller fokusere på at jeg finner forskjellige ting vanskelige og at dette bør jeg gi meg selv rom for (ikke tenke/føle på om det er noe jeg burde klare å håndtere mye bedre eller lignende). Jeg leser jo at dette også kan hjelpe en med å se seg selv klarere, og det synes jeg er vanskelig, da det jeg ser og det andre forteller meg er forskjellig. Den måten jeg har levd på har jo ikke fungert, og det er kanskje verdt å lese mer om og jobbe mer med. 

Jeg vil bli et bedre menneske, men å kjefte meg selv frem til det, har ikke fungert.

Jeg har også vært "flink" til å kjefte på meg selv, med det resultat at det bremser fremgangen.                                                              Har fått beskjed av terapeuten at hver gang jeg gjør noe bra for meg selv eller får til noe, så skal jeg klappe meg selv på skulderen/gjøre en spesiell bevegelse med armen for å underbygge at jeg har gjort noe bra. 

I begynnelsen så glemte jeg det ofte, men nå har det blitt litt mer naturlig for meg. Ofte føler jeg at det blir feil å gjøre dette fordi såpass burde jeg klare. Gjør nå hjemmeleksen min allikevel og tror faktisk dette begynner å virke. Kjefter nå litt mindre på meg selv. 

[umakenverdt]

18 timer siden, emilie321 skrev:

Jeg har også vært "flink" til å kjefte på meg selv, med det resultat at det bremser fremgangen.                                                              Har fått beskjed av terapeuten at hver gang jeg gjør noe bra for meg selv eller får til noe, så skal jeg klappe meg selv på skulderen/gjøre en spesiell bevegelse med armen for å underbygge at jeg har gjort noe bra. 

I begynnelsen så glemte jeg det ofte, men nå har det blitt litt mer naturlig for meg. Ofte føler jeg at det blir feil å gjøre dette fordi såpass burde jeg klare. Gjør nå hjemmeleksen min allikevel og tror faktisk dette begynner å virke. Kjefter nå litt mindre på meg selv. 

Ja, kanskje det er noe i det. Det er vanskelig å se at jeg gjør noe som helst bra, men må prøve å ikke kjefte. Tøft er det, men må finne en måte å gi meg selv forståelse, slik jeg ville ønsket å gjøre overfor andre. Jeg kan kjefte meg til tårer, men det er ikke noe som bidrar til utvikling er min erfaring. Man må jo leve med seg selv, det er ikke noe alternativ.