Uforklarlig søvnbehov

[Fionys]

Jeg har i noen år hatt et stort søvnbehov som ikke har blitt noe bedre. Sover vel i gjennomsnittet 12-15 timer hver dag, noen dager mer eller mindre. Sover en 7-8 timers natt og står opp kl. 7 hver morgen, litt utover formiddagen så blir jeg intenst trøtt og må sove og det samme på ettermiddagen, har prøvd å la være å sove, men da blir jeg passiv resten av dagen og ender opp med hodepine. Jeg kan ikke sette meg i sofaen å se tv eller lese for da sovner jeg. Dette har vært avbrutt av noen ukers hypomani en gang i år hvor jeg bare sover 3 timer i døgnet.

Til å begynne med så ble søvnbehovet satt i sammenheng med ptsd og depresjon, men det tviler de på er årsaken nå. Går til behandling for ptsd og bipolar lidelse på dps. Har tatt masse blodprøver og alle er normale. 

Er det noen som har vært bort i noe lignende eller har en ide om hva dette kan være?

 

[Gjest elina777]

Jeg har det på lignende måte

[Fionys]

2 minutter siden, elina777 skrev:

Jeg har det på lignende måte

Har du fått noe utredning på det?

[Gjest elina777]

6 minutter siden, Fionys skrev:

Har du fått noe utredning på det?

Njaaa var visst innom søvnpoliklinikk for mange år siden men dro til syden istedet, de sa det ikke var så ille, var visst på grensen til forsinket søvnfasesyndron, men jeg sover uansett ekstremt mye og er uføretrygdet idag offisielt pga bipolar, men jeg tror nå det er mest pga søvnen

[Fionys]

2 minutter siden, elina777 skrev:

Njaaa var visst innom søvnpoliklinikk for mange år siden men dro til syden istedet, de sa det ikke var så ille, var visst på grensen til forsinket søvnfasesyndron, men jeg sover uansett ekstremt mye og er uføretrygdet idag offisielt pga bipolar, men jeg tror nå det er mest pga søvnen

Jeg sliter også mest pga. søvn, har prøvd å følge alle råd uten at det har vært til hjelp, hvor lenge skal man liksom prøve diverse som ikke funker?

[Gjest elina777]

Akkurat nå, Fionys skrev:

Jeg sliter også mest pga. søvn, har prøvd å følge alle råd uten at det har vært til hjelp, hvor lenge skal man liksom prøve diverse som ikke funker?

Det er umulig å stå imot iallfall 

[ColaZero]

12 minutter siden, elina777 skrev:

Det er umulig å stå imot iallfall 

Har det også slik og synes det er vanskelig å gjøre noe med det. Som du sover jeg i tillegg til natten tidlig på ettermiddagen. Har forsøkt å la vær, men da er jeg nødt til å stå i oppreist stilling for å ikke sovne. Hvis jeg setter meg i en lenestol eller sofaen så sovner jeg. Vet egentlig ikke hvor mye jeg skal problematisere det. Jeg jobber jo ikke. Og det plager kun meg selv, jeg føler meg lat og vil bare være effektiv og på farten. Noe jeg ikke er. 

Samtidig tenker ihvertfall jeg at dette er en del av sykdomsbildet mitt. Eller et resultat av det. Og hvis jeg/kroppen/hodet blir så sliten og trøtt at jeg sovner så trenger jeg vel hvile. Jeg er jo uføretrygdet fordi jeg er skadet/syk. Når jeg kjenner at kroppen har fått nok kunne jeg sikkert gått en tur isteden (vil mange si). Men jeg tror jeg trenger hvilen, kanskje gjør du det også. Så kan vi heller gå en tur etterpå.

[stjernestøv]

Jeg blir trøtti åtte ni tiden på kvelden, så jeg legger meg tidlig. Pleier nå å stå opp rundt ni om morningen. Om dagen sover jeg ikke, men kan hvile meg ofte på soafen. Får jeg ikke sove en natt sliten jeg om dagen og får ofte migrene, søvn er veldig viktig for meg og nok søvn. 

[Fionys]

6 timer siden, ColaZero skrev:

Har det også slik og synes det er vanskelig å gjøre noe med det. Som du sover jeg i tillegg til natten tidlig på ettermiddagen. Har forsøkt å la vær, men da er jeg nødt til å stå i oppreist stilling for å ikke sovne. Hvis jeg setter meg i en lenestol eller sofaen så sovner jeg. Vet egentlig ikke hvor mye jeg skal problematisere det. Jeg jobber jo ikke. Og det plager kun meg selv, jeg føler meg lat og vil bare være effektiv og på farten. Noe jeg ikke er. 

Samtidig tenker ihvertfall jeg at dette er en del av sykdomsbildet mitt. Eller et resultat av det. Og hvis jeg/kroppen/hodet blir så sliten og trøtt at jeg sovner så trenger jeg vel hvile. Jeg er jo uføretrygdet fordi jeg er skadet/syk. Når jeg kjenner at kroppen har fått nok kunne jeg sikkert gått en tur isteden (vil mange si). Men jeg tror jeg trenger hvilen, kanskje gjør du det også. Så kan vi heller gå en tur etterpå.

Skulle ønske jeg hadde visst om jeg vil bli bedre/frisk igjen eller om dette er noe som vil vare livet ut. For 3 år siden var jeg i 100% arbeid, mens nå går jeg på 100% aap, men jeg har ennå stillingen min selv om jeg ikke arbeider akkurat nå og håper at jeg kan komme tilbake i arbeid etter hvert. 

Slik det er nå må jeg velge bort veldig mye for å klare hverdagen, har barn så dem blir prioritert først. I tillegg prøver jeg å få tid og energi til ting jeg er glad i. 

Får snart ny behandler som er flink på traumer og følelser så mulig håper det vil hjelpe. Har stor skrekk for følelser som ikke har noe med glede å gjøre. 

Jeg bruker å si jeg skulle ønske jeg heller hadde knekt foten eller noe sånt, noe som jeg vet går å fikse. 

[Fionys]

6 timer siden, stjernestøv skrev:

Jeg blir trøtti åtte ni tiden på kvelden, så jeg legger meg tidlig. Pleier nå å stå opp rundt ni om morningen. Om dagen sover jeg ikke, men kan hvile meg ofte på soafen. Får jeg ikke sove en natt sliten jeg om dagen og får ofte migrene, søvn er veldig viktig for meg og nok søvn. 

Mye søvn har dessverre blitt veldig viktig for meg også slik at jeg fungerer de timene jeg er våken. Håper jeg klarer å komme tilbake til normalen, men det er ikke så enkelt når ikke engang legene vet hva som må til. Det er ikke mange år siden jeg fungerte godt både i arbeid og hjemme. Etter som årene går så mister man litt håpe og kamplysten, men jeg kan ikke gi opp uten å ha prøvd alt først.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Fionys skrev:

Mye søvn har dessverre blitt veldig viktig for meg også slik at jeg fungerer de timene jeg er våken. Håper jeg klarer å komme tilbake til normalen, men det er ikke så enkelt når ikke engang legene vet hva som må til. Det er ikke mange år siden jeg fungerte godt både i arbeid og hjemme. Etter som årene går så mister man litt håpe og kamplysten, men jeg kan ikke gi opp uten å ha prøvd alt først.

Rart og synd ikke legene en gang har råd da  En kan bli sliten etter år med strev ja. Ønsker deg lykke til med dette!

[Fionys]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Rart og synd ikke legene en gang har råd da  En kan bli sliten etter år med strev ja. Ønsker deg lykke til med dette!

Dem skal prøve å få meg til nevrolog, men er visst ikke så enkelt når det også er noe psykisk inn i bilde.

 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Fionys skrev:

Dem skal prøve å få meg til nevrolog, men er visst ikke så enkelt når det også er noe psykisk inn i bilde.

 

Nei ikke sant, da er det jo alltid det psykiske...not!

[Betti 11]

2 timer siden, Fionys skrev:

Mye søvn har dessverre blitt veldig viktig for meg også slik at jeg fungerer de timene jeg er våken. Håper jeg klarer å komme tilbake til normalen, men det er ikke så enkelt når ikke engang legene vet hva som må til. Det er ikke mange år siden jeg fungerte godt både i arbeid og hjemme. Etter som årene går så mister man litt håpe og kamplysten, men jeg kan ikke gi opp uten å ha prøvd alt først.

Du har rett, man skulle ikke gi opp uten å ha forsøkt alt. Det er ikke så lett.

[ColaZero]

3 timer siden, Fionys skrev:

Skulle ønske jeg hadde visst om jeg vil bli bedre/frisk igjen eller om dette er noe som vil vare livet ut. For 3 år siden var jeg i 100% arbeid, mens nå går jeg på 100% aap, men jeg har ennå stillingen min selv om jeg ikke arbeider akkurat nå og håper at jeg kan komme tilbake i arbeid etter hvert. 

Slik det er nå må jeg velge bort veldig mye for å klare hverdagen, har barn så dem blir prioritert først. I tillegg prøver jeg å få tid og energi til ting jeg er glad i. 

Får snart ny behandler som er flink på traumer og følelser så mulig håper det vil hjelpe. Har stor skrekk for følelser som ikke har noe med glede å gjøre. 

Jeg bruker å si jeg skulle ønske jeg heller hadde knekt foten eller noe sånt, noe som jeg vet går å fikse. 

Jeg skjønner at du tenker at du skulle ønske du visste utfallet av dette. Om du hadde fått en forsikring nå at du om to år har blitt frisk hadde alt blitt så mye lettere nå. Da hadde kamplysten som du skriver om vært på topp. Motivasjonen også. Men du har ingen forsikring. Kanskje vil det alltid forbli slik som nå (tvilsomt siden du jobber med saken) eller du kan bli mye bedre om ett år. 

Du har et hjelpeapparat rundt deg, bruk det for alt det er verdt. Se på det å jobbe for bedring som din jobb nå. Og ja, det er en tøff jobb! Du får AAP for dette. 

Man kan være ineffektiv og sulle rundt i systemet lenge uten å vite hvor man er og hvor man skal. Det er her den store forskjellen ligger. Ta tak selv. BRUK terapien! BRUK hjelpeapparatet. Sørg for at du synes at din tid er verdifull. Om du har dårlig magefølelse rundt noe eller føler at noe står i stampe - løs det. Ikke forbli i noe du ikke tror på. Det er din tid og ditt liv. 

Tilbake til første avsnitt, du skulle ønske du kunne vite . Du kan ikke få svaret her og nå, men den som påvirker hvor lenge dette skal foregå og hvor ille det skal føles er faktisk du. Og er ikke det en lettelse å tenke på? Du behøver ikke være prisgitt andre, du kan til dels styre dette selv. Det er min erfaring etter mange, mange år...og om det var noe jeg skulle ønske jeg visste helt ifra starten så er det nettopp det!

[Fionys]

Ja jeg skal ikke klage, jeg har en fastlege, psykolog og psykiater som har stått på for å hjelpe meg. Jeg har kjørt 20 mil en gang i uka i 3 år for å komme med til behandler, jeg har fulgt alle råd og veiledninger, prøvd medisiner som har blitt anbefalt, vært på kurs, gjort mine "hjemmelekser", holdt meg aktiv og prøvd å gjøre ting som gir meg noe, vært i arbeid så lenge jeg klarte osv. Så hvis det nå blir slik at jeg med slite med dette søvnbehovet i tillegg til de andre tingene så vet jeg med meg selv at jeg har gjort alt jeg kan for å bli bedre og det tror jeg at jeg kan leve med. 

I tillegg så har jeg familie og venner rundt meg som har støttet meg og trekket meg med på ting. Har jeg hatt en dårlig dag så har jeg  sendt en sms om at jeg har en dårlig dag trenger å snakke eller for å kunne tenke på noe annet, og de har alltid stilt opp.

Så bortsett fra det store søvnbehovet så har jeg det ganske bra.