AnonymBruker Skrevet 13. juni 2018 Skrevet 13. juni 2018 Jeg er en mann på 30 år som har slitt en del med kraftig angst og angstanfall den siste mnd. I høst/vinter har det blitt litt for mye alkohol. Ikke noen store mengder, men ofte 2-3 pils ca 3 dager i uka i ca 6mnd. Jeg er klar over at det er misbruk/selvmedisinering. Forverringen av angsten kom etter at jeg kom hjem fra en 2 mnd lang reise i Asia. Der ble det en del alkohol. Var ikke full hver dag, men ble nesten alltid en øl eller to. Hadde kanskje 1 sammenhengende uke edru + noen enkeltdager. Så kan si jeg hadde 2 mnd med daglig inntak av alkohol, samtidig som at jeg har hatt et usunt mønster med alkohol før jeg dro. Når jeg kom hjem bestemte jeg meg for å slutte helt, ettersom jeg ikke har sett på meg selv som noen alkoholiker. Etter at jeg kom hjem ble jeg "forkjøla" (noe som er vanlig når jeg kommer hjem), men det utviklet seg til at jeg fikk skikkelig helseangst og trodde jeg hadde fått en kronisk lungesykdom fordi jeg sleit med å puste. Slutta å røyke med en gang jeg kom til Norge og følte meg syk. Dette var ikke noe sykdom, men angst. Selv om jeg fikk antibiotika for bronkitt og ventoline mot pusten. Det er åpenbart at jeg ikke var syk ettersom jeg "plutselig" fikk tilbake pusten etter en treningsøkt igår. Alt var psykisk. Når jeg kom litt mer til meg selv og har reflektert over saken mistenker jeg at jeg opplever psykiske abstinensbesvær på grunn av alkohol. I starten når jeg kom hjem hadde jeg muligens fysiske abstinenser i tillegg med kraftige magesmerter, hetetokter, søvnproblemer, liten apetitt, følte meg syk og angst/depresjon. Jeg skjønte ikke at alkohol kunne være grunnen før idag, og at jeg sannsynligvis sliter på grunn av det. Har ironisk nok fått roet meg mange hakk etter at jeg kom til denne konklusjonen, og at jeg ikke sliter på grunn av andre ting. Jeg håper kanskje å få kontroll på angsten nå som jeg tror jeg vet hva feilen er. Jeg antar det er veldig individuelt hvor lenge man sliter med disse plagene, men når kan man forvente at det roer seg? Begynte å trene igår og følte meg veldig bra etter det, men våknet av angst idag. Kroppen og psyken har fått juling og jeg har ikke vært i aktivitet på 3 mnd noe som sikkert forverrer plagene. Skal prøve å komme meg litt mer ut sammen med andre mennesker og fortsette med treninga. Trodde jeg holdt på å bli gal før jeg endelig ble såpass klar i hodet mellom angstanfallene at jeg skjønte hva det kunne være. Røykeslutten har sikkert bidratt en del til enda verre psyke. Fikk litt mer mot nå når jeg har skjønt at dette er noe jeg kanskje kan gjøre noe med. Å holde seg unna alkohol er enkelt, men kanskje ikke for underbevisstheten og reseptorer i hjernen. Høres dette logisk ut? Personlig har jeg stor tro på at dette er grunnen. Anonymkode: ff344...19f 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.