Negative symptomer.

[stjernestøv]

Føler meg egentlig ikke på topp,men kan jeg noen gang forvente det? Føler jeg har negative symptomer, alt er så tungt. Finnes det ikke medisiner for dette? Og føler meg litt flat nå, føler barn merker at jeg går på medisiner. Det er som de enser det, også barnebarnet mitt...det er en viss distanse der. Det var det ikke når jeg ikke tok medisiner, jeg lo mye mer da og hadde det kjekt med han. Det samme skjedde jo med nevøen min en gang, den gode kjemien var der ikke på medisiner. Var borte vekk! Det har jeg problemer med å takle. Kan jo bare slutte på medisiner igjen, får se hvordan det går fremover. 

[stjernestøv]

Sykepleieren mener det går bedre fordi jeg ikke har symptomer på psykose, alt ordner seg ikke av den grunn. Det dukker nye ting opp. 

[AnonymBruker]

Hei. Tenker du ble litt påvirket av den andre tråen der man diskuterte hvordan medisiner gjør oss flat. Vil bare si at det er vesentlig hvilken diagnose man har. Noen psykiske lidelser må man gjerne ta noen form for medisiner uansett?  Kanskje du kan fortelle psykiateren din akkurat det du sier her. Tror det er viktig for deg å finne en ro i forhold til hva som er best for deg. Jeg ble selv veldig sliten av å hele tiden å kjenne etter og lure på hva som var det beste. Få hjelp til å leve med medisinene kanskje? . Få råd om hvordan forholde seg til familie og kanskje også åndelighet. Få klarhet i og si til deg selv at du er en god mor og bestemor. At du er glad i de uansett hva følelsene sier osv. At Gud aldri forlater deg selv om du selv kan føle at han er langt borte. At alt står og faller ikke på dine følelser. Kanskje prøve sammen med en behandler å finne ro i disse tingene ?. Men nå er ikke jeg i dine sko så dette er bare et forslag. Håper du finner ut av det Stjernestøv. 

Anonymkode: 9a87c...27c

[AnonymBruker]

50 minutter siden, stjernestøv skrev:

Føler meg egentlig ikke på topp,men kan jeg noen gang forvente det? 

Kanskje ikke, men du kan føle deg bedre ved å være mer i aktivitet.

Anonymkode: 27d4e...b86

[stjernestøv]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Tenker du ble litt påvirket av den andre tråen der man diskuterte hvordan medisiner gjør oss flat. Vil bare si at det er vesentlig hvilken diagnose man har. Noen psykiske lidelser må man gjerne ta noen form for medisiner uansett?  Kanskje du kan fortelle psykiateren din akkurat det du sier her. Tror det er viktig for deg å finne en ro i forhold til hva som er best for deg. Jeg ble selv veldig sliten av å hele tiden å kjenne etter og lure på hva som var det beste. Få hjelp til å leve med medisinene kanskje? . Få råd om hvordan forholde seg til familie og kanskje også åndelighet. Få klarhet i og si til deg selv at du er en god mor og bestemor. At du er glad i de uansett hva følelsene sier osv. At Gud aldri forlater deg selv om du selv kan føle at han er langt borte. At alt står og faller ikke på dine følelser. Kanskje prøve sammen med en behandler å finne ro i disse tingene ?. Men nå er ikke jeg i dine sko så dette er bare et forslag. Håper du finner ut av det Stjernestøv. 

Anonymkode: 9a87c...27c

Takk for det. Ja jeg begynte å tenke når jeg leste den andre tråden, jeg har forandret meg sånn. Klart unger merker det, de er sesitive. Jeg vil jo ha et godt forhold til mitt barnebarn, med god kjemi. Ja jeg trenger hjelp til å fatte dette, at jeg forandrer meg sånn på medisiner. Er det sånn jeg er liksom? 

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje ikke, men du kan føle deg bedre ved å være mer i aktivitet.

Anonymkode: 27d4e...b86

Ok. Ja kan vel det. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Ja kan vel det. 

Men gjør du noe med det? Nei!

Anonymkode: 27d4e...b86

[AnonymBruker]

55 minutter siden, stjernestøv skrev:

 Kan jo bare slutte på medisiner igjen, får se hvordan det går fremover. 

Har du glemt hvordan du var før du begynte med medisiner igjen?

Anonymkode: 27d4e...b86

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men gjør du noe med det? Nei!

Anonymkode: 27d4e...b86

Nei ikke så langt. Det er tungt å komme i gang. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du glemt hvordan du var før du begynte med medisiner igjen?

Anonymkode: 27d4e...b86

Ja det har jeg, vet jeg var mer åndelig da. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei ikke så langt. Det er tungt å komme i gang. 

Ja, og da skjer det ingenting.

Anonymkode: 27d4e...b86

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, og da skjer det ingenting.

Anonymkode: 27d4e...b86

Nei sant det. 

[Lillemus]

16 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det har jeg, vet jeg var mer åndelig da. 

Du var redd, engstelig og skikkelig dårlig. Ikke rosemal det ved å kalle det att du var åndelig.

[stjernestøv]

8 minutter siden, Lillemus skrev:

Du var redd, engstelig og skikkelig dårlig. Ikke rosemal det ved å kalle det att du var åndelig.

Ok. Men jeg var mer åndelig og da,men liker ikke å være dårlig da. 

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Føler meg egentlig ikke på topp,men kan jeg noen gang forvente det? Føler jeg har negative symptomer, alt er så tungt. Finnes det ikke medisiner for dette? Og føler meg litt flat nå, føler barn merker at jeg går på medisiner. Det er som de enser det, også barnebarnet mitt...det er en viss distanse der. Det var det ikke når jeg ikke tok medisiner, jeg lo mye mer da og hadde det kjekt med han. Det samme skjedde jo med nevøen min en gang, den gode kjemien var der ikke på medisiner. Var borte vekk! Det har jeg problemer med å takle. Kan jo bare slutte på medisiner igjen, får se hvordan det går fremover. 

Du har nok rett i at man forandrer seg litt alt etter hva man går på av psykofarmaka, det merker jeg også godt når jeg nå tar andre medisiner enn tidligere. Spørsmålet er hva som er ideelt for deg. Det er nok ikke så bra å bli dårlig heller, for det kan jo eskalere og bli veldig ille. Mitt tips er at du følger det du får av råd fra psykiater, og ser det litt an.

Anonymkode: 4c639...d3b

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har nok rett i at man forandrer seg litt alt etter hva man går på av psykofarmaka, det merker jeg også godt når jeg nå tar andre medisiner enn tidligere. Spørsmålet er hva som er ideelt for deg. Det er nok ikke så bra å bli dårlig heller, for det kan jo eskalere og bli veldig ille. Mitt tips er at du følger det du får av råd fra psykiater, og ser det litt an.

Anonymkode: 4c639...d3b

Ja man blir helt klart forandret,jeg vet ikke hva som er ideelt for meg...med eller uten medisiner. Men psykiateren ville alltid at jeg skulle ta medisiner når jeg ikke tok det, får se det litt an ja. Men medisiner er ikke en mirakelkur, alt blir ikke bedre av den grunn. Men så tenker jeg på det sykepleieren sa,at jeg ikke var psykotisk men hadde psykotiske symptomer da. Hva skal jeg med ap hvis jeg ikke er psykotisk? Det er jo for de som er psykotisk det, tenker litt sånn "Hva om jeg er feilmedisinert"? 

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Takk for det. Ja jeg begynte å tenke når jeg leste den andre tråden, jeg har forandret meg sånn. Klart unger merker det, de er sesitive. Jeg vil jo ha et godt forhold til mitt barnebarn, med god kjemi. Ja jeg trenger hjelp til å fatte dette, at jeg forandrer meg sånn på medisiner. Er det sånn jeg er liksom? 

Tror også du ble påvirket av den andre tråden. 

Jeg skrevet bl.a. at man av og til må velge mellom to onder. Glemte å si at det også kommer an på hvilke diagnoser man har om man burde velge bort medisin. Jeg for min del har hatt et par alvorlige depresjoner derfor har jeg prøvd AD, 2-3 forskjellige, men i samarbeid med psykiater har det blitt bestemt at jeg skal slutte på AD for jeg for lite eller ingen virkning og mange bivirkninger (høy blodtrykk, skjelvinger osv).

Jeg bruker en annen type medisin nå som jeg ikke får bivirkninger av, den skal jeg bruke i ca. et år så skal jeg i samarbeid med psykiater evaluere virkningen. Så jeg vil anbefale det å bruke medisin over lang tid før du tar noen avgjørelser på om du skal slutte eller ikke.  

Anonymkode: 3ef98...73e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja man blir helt klart forandret,jeg vet ikke hva som er ideelt for meg...med eller uten medisiner. Men psykiateren ville alltid at jeg skulle ta medisiner når jeg ikke tok det, får se det litt an ja. Men medisiner er ikke en mirakelkur, alt blir ikke bedre av den grunn. Men så tenker jeg på det sykepleieren sa,at jeg ikke var psykotisk men hadde psykotiske symptomer da. Hva skal jeg med ap hvis jeg ikke er psykotisk? Det er jo for de som er psykotisk det, tenker litt sånn "Hva om jeg er feilmedisinert"? 

Jeg tenker at den sykepleieren ikke er bra for deg. Virker som han bare ødelegger og gjør ambivalensen større.

Anonymkode: 27d4e...b86

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Tror også du ble påvirket av den andre tråden. 

Jeg skrevet bl.a. at man av og til må velge mellom to onder. Glemte å si at det også kommer an på hvilke diagnoser man har om man burde velge bort medisin. Jeg for min del har hatt et par alvorlige depresjoner derfor har jeg prøvd AD, 2-3 forskjellige, men i samarbeid med psykiater har det blitt bestemt at jeg skal slutte på AD for jeg for lite eller ingen virkning og mange bivirkninger (høy blodtrykk, skjelvinger osv).

Jeg bruker en annen type medisin nå som jeg ikke får bivirkninger av, den skal jeg bruke i ca. et år så skal jeg i samarbeid med psykiater evaluere virkningen. Så jeg vil anbefale det å bruke medisin over lang tid før du tar noen avgjørelser på om du skal slutte eller ikke.  

Anonymkode: 3ef98...73e

Ok. Jeg har og tatt AD før,ble ganske dårlig av enkelte av de og da ville jeg ikke ha dem heller. Har vært deprimert flere ganger, men er ikke det nå. Mest avflatet tror jeg. 

Godt du har et bra samarbeid med psykiateren din. Ja må vel bruke det en stund før det kan evalueres. Det er bare vanskelig siden jeg alltid pleier å slutte, det er det jeg driver med hver gang. Men får se om jeg holder ut litt lengre denne gangen. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja man blir helt klart forandret,jeg vet ikke hva som er ideelt for meg...med eller uten medisiner. Men psykiateren ville alltid at jeg skulle ta medisiner når jeg ikke tok det, får se det litt an ja. Men medisiner er ikke en mirakelkur, alt blir ikke bedre av den grunn. Men så tenker jeg på det sykepleieren sa,at jeg ikke var psykotisk men hadde psykotiske symptomer da. Hva skal jeg med ap hvis jeg ikke er psykotisk? Det er jo for de som er psykotisk det, tenker litt sånn "Hva om jeg er feilmedisinert"? 

Du har en psykoselidelse som vanligvis krever livslang medisinering. 

Anonymkode: 4c639...d3b