Medisinfri bipolar 2

[AnonymBruker]

Er det noen som har bipolar 2 (og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) og er medisinfrie? Lever du med svingningene eller klarer du å kontrollere svingningene på annet vis? Hva gjør du i så fall? 

Anonymkode: 98ef7...a32

[Schau]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noen som har bipolar 2 (og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse) og er medisinfrie? Lever du med svingningene eller klarer du å kontrollere svingningene på annet vis? Hva gjør du i så fall? 

Anonymkode: 98ef7...a32

Det går helt fint og leve med. Jeg må bare huske og ikke finne på mye de dagene jeg er litt høyt oppe. Minne meg selv på at alt ikke trengs å gjøres på en dag i huset eller å brenne alt kruttet som jeg sier. Har jeg to avtaler en uke så er det maks! I mine lave/depressive perioder så hjelper det mye og se gode serier og rolige filmer. Ikke action og spenning. Har også brukt Seroquel for en periode for tankekjør, uro og søvn. 

[Janus30]

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være et mål i seg selv å ikke bruke medisiner mot en kronisk sykdom. Målet må vel være å få en best mulig livskvalitet? Hvordan man oppnår dette er underordnet for mitt vedkommende. 

Hvor ofte hører man noen med migrene eller diabetes si at de ikke bruker medisiner av prinsipp? Jeg ser ingen grunn til at psykisk syke skal føle seg noe moralsk svakere enn somatisk syke, bare fordi de bruker medisiner som er utviklet for å lindre sin sykdom. Å slite med unødvendig smerte er bare unødvendig. 

[motorPrøysen]

32 minutes ago, Janus30 said:

Hvor ofte hører man noen med migrene eller diabetes si at de ikke bruker medisiner av prinsipp? Jeg ser ingen grunn til at psykisk syke skal føle seg noe moralsk svakere enn somatisk syke, bare fordi de bruker medisiner som er utviklet for å lindre sin sykdom. Å slite med unødvendig smerte er bare unødvendig. 

Ingen i denne tråden har strengt tatt sagt at de ikke bruker medisiner av prinsipp. Det er ikke noe galt i å forsøke en konservativ tilnærming, og det er ingen tvil om at livsstilsendringer kan ha god effekt på bipolar lidelse. Det samme gjelder i somatikken, der en rekke lidelser kan bedres av lisstilsendringer i form av trening og diett slik at en ungår medisiner og mulige bivirkninger som følger med. 

[Janus30]

37 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Ingen i denne tråden har strengt tatt sagt at de ikke bruker medisiner av prinsipp. Det er ikke noe galt i å forsøke en konservativ tilnærming, og det er ingen tvil om at livsstilsendringer kan ha god effekt på bipolar lidelse. Det samme gjelder i somatikken, der en rekke lidelser kan bedres av lisstilsendringer i form av trening og diett slik at en ungår medisiner og mulige bivirkninger som følger med. 

Innlegget mitt var ment som en generell betraktning, og ikke rettet mot noen. 

Jeg er selvfølgelig helt enig i at det er masse å hente i en god og sunn livsstil. Jeg vet med sikkerhet at mine vaner har spart meg for mye lidelse. 

[AnonymBruker]

37 minutter siden, motorPrøysen skrev:

Ingen i denne tråden har strengt tatt sagt at de ikke bruker medisiner av prinsipp. Det er ikke noe galt i å forsøke en konservativ tilnærming, og det er ingen tvil om at livsstilsendringer kan ha god effekt på bipolar lidelse. Det samme gjelder i somatikken, der en rekke lidelser kan bedres av lisstilsendringer i form av trening og diett slik at en ungår medisiner og mulige bivirkninger som følger med. 

Trening og dietter er oppskrytt. Det meste kan ikke løses bare man "trener og spiser sunt". 

Er så evig lei dette sunnhets- og kodtholdsfokuset. Det viktigste, slik jeg ser det, er at man lever helt vanlig. Spise variert og godt, og være aktiv når man kan. Det å skulle tillegge seg selv enda flere " må og burde"-ting, er heller med på å forringe livskvaliteten fremfor å heve den. Det viktigste er at man er fornøyd der man er.

Om man liker best å ligge på sofaen og gafle i seg potetløv og sjokolade, og røyke 40 sigaretter om dagen, og knaske piller,  så er vel det helt greit bare man selv er fornøyd med det. Livskvalitet kan være så mangt. 

Om jeg mister noen år på slutten av livet (f.eks at jeg lever til jeg er 75 år istedet for 80), så spiller ikke det noen rolle for meg. Livet er vel ikke SÅ flott at det er om å gjøre å være i det lengst mulig. Dessuten har de slanke, sunne, kostholds- og treningsguruene heller ingen garanti for et langt liv. 

Vet dette var litt på siden av temaet, men siden jeg er hypoman om dagen, så lot jeg meg rive med av den nest siste setningen din. Ble litt provosert, kjente jeg. Ikke på deg personlig, men på det jeg anser for å være en myte. 

Vet også at jeg har mange imot meg på dette, men who cares... 

Sånn. Da var jeg ferdig. Ha en super kveld videre, for det skal jeg!

Anonymkode: 96cf9...7d1

[Humlesurr]

Jeg synes det er unødvendig å ta medisiner hvis man ikke trenger det. Bivirkningene må veies opp mot virkningene. Hvis andre har erfaring med å kontrollere sykdommen uten medisiner vil jeg gjerne høre om det. HI

Endret 18. juni 2018 av Humlesurr

[AnonymBruker]

Selvfølgelig har en god og sunn livstil mye å si. 

Det er bedre å ha en 8-16 jobb enn skiftarbeid med nattevakter. 
God søvnrutiner.
Lite alkohol.
Sunne fritidsaktiviteter.
Variert og sunt kosthold.
Det var det jeg kom på i farta.

Etter hvert som man bli kjent med seg selv kan man fange opp de tidligste tegn på at man er på vei inn i en hypomani/mani eller depresjon og prøve å stoppe det før det blir for alvorlig. 

 

 

Anonymkode: 1c97d...a2b

[Janus30]

21 timer siden, Humlesurr skrev:

Jeg synes det er unødvendig å ta medisiner hvis man ikke trenger det. Bivirkningene må veies opp mot virkningene. Hvis andre har erfaring med å kontrollere sykdommen uten medisiner vil jeg gjerne høre om det. HI

Jeg holder meg nogenlunde stabil gjennom en kombinasjon av medisiner og sunn livsførsel. Jeg har funnet ut hvor grensen min går etter prøving og feiling. 

Jeg trener 3-5 ganger i uken gjennom hele året. Løpeturene gjennom skogen gjør uendelig godt uansett vær, og på styrketreningen får jeg ut litt gruff. Dette gjør at min fysiske helse er god. 

Jeg prioriterer søvn. Alltid. Jeg driter i kommentarer om at jeg alltid legger meg tidlig fra kolleger i baren på jobbsamling. 

Jeg har en åpen og ærlig dialog med arbeidsgiver som forstår at enkle tilpasninger kan gi stor gevinst. Jeg har ansvar for å si ifra før jeg blir ordentlig dårlig. Denne tilliten har blant annet gitt meg 5 feriedager ekstra i året. 

Jeg er måteholden med alkohol og drikker ikke når jeg kjenner at en episode kan være på vei, særlig hypomani. 

Jeg legger inn regelmessige avbrekk i hverdagen hvor jeg ikke gjør noe. Du verden så deilig det er å kjede seg! 

Jeg kjøper noen billetter til konserter, forestillinger osv. som ligger et halvt år frem i tid med jevne mellomrom. Hvis jeg skulle bli deprimert har jeg da noe å se frem til. 

Jeg gjør noe sosialt minst én gang i uka når jeg deppa. Å låse seg inne med elendigheten gjør ingenting bedre. Så får det heller være at jeg ikke er det mest livlige selskapet. 

Det var det jeg kom på i farta. 

[ISW]

21 minutter siden, Janus30 skrev:

Jeg holder meg nogenlunde stabil gjennom en kombinasjon av medisiner og sunn livsførsel. Jeg har funnet ut hvor grensen min går etter prøving og feiling. 

Jeg trener 3-5 ganger i uken gjennom hele året. Løpeturene gjennom skogen gjør uendelig godt uansett vær, og på styrketreningen får jeg ut litt gruff. Dette gjør at min fysiske helse er god. 

Jeg prioriterer søvn. Alltid. Jeg driter i kommentarer om at jeg alltid legger meg tidlig fra kolleger i baren på jobbsamling. 

Jeg har en åpen og ærlig dialog med arbeidsgiver som forstår at enkle tilpasninger kan gi stor gevinst. Jeg har ansvar for å si ifra før jeg blir ordentlig dårlig. Denne tilliten har blant annet gitt meg 5 feriedager ekstra i året. 

Jeg er måteholden med alkohol og drikker ikke når jeg kjenner at en episode kan være på vei, særlig hypomani. 

Jeg legger inn regelmessige avbrekk i hverdagen hvor jeg ikke gjør noe. Du verden så deilig det er å kjede seg! 

Jeg kjøper noen billetter til konserter, forestillinger osv. som ligger et halvt år frem i tid med jevne mellomrom. Hvis jeg skulle bli deprimert har jeg da noe å se frem til. 

Jeg gjør noe sosialt minst én gang i uka når jeg deppa. Å låse seg inne med elendigheten gjør ingenting bedre. Så får det heller være at jeg ikke er det mest livlige selskapet. 

Det var det jeg kom på i farta. 

+ Du ivaretar jobben og forpliktelsene dine.

+ Du har innsikt, rasjonell tankeevne og trening i å forstå sykdommen din.

+ Du har ikke som prinsipp at du skal holde alt mulig skjult

+ Du har en pragmatisk holdning til medisiner og behandling

+ Du tar ansvar for sykdommen din.

Osv.

Jeg har to kommentarer til dette. Den positive er at du sannsynligvis er norgesmester i å håndtere bipolar lidelse og til å leve ut fra forutsetningene slik de er. Optimalt sett burde du holdt kurs om bipolar lidelse. Den negative er at du (som meg) ikke alltid forstår at det som er enkelt og åpenbart for deg selv ikke trenger å være like enkelt og greit for alle andre