13-åring uten venner

[AnonymBruker]

Vi flyttet på tvers av kommunegrensene for 3 år siden, og konsekvensen av dette var at ungene måtte bytte skole. Vi forsøkte så langt som mulig å få beholde skoleplassene i den gamle kommunen, og greide å få utsatt skolebytte det første året vi bodde på den nye plassen. Det påfølgende året så måtte begge bytte skole, og for eldstemann gikk det forholdsvis greit da han skulle opp på ungdomsskolen og er en tilpasningsdyktig person. For minstemann har det dessverre gått mye verre. Det første året opplevde han flere ubehagelige hendelser (lettere form for mobbing) og han fikk etterhvert skolevegring. Det var veldig mye tårer og han hadde ingen venner på skolen - ei heller hjemme. Vi var i møter med skolen om situasjonen og de prøvde å tilrettelegge med tiltak som skal gjøre hverdagen hans lettere. Det siste året har han gått 1. året på ungdomsskolen (ny klasse) og han har ikke gruer seg heldigvis ikke til å gå på skolen, men han har fortatt ingen venner - verken på skole eller privat. Vi har forsøkt å spørre om det er noen aktivitet (vi bor sånn til at det ikke er alt for mye å velge mellom) han vil begynne med, men dette vil han ikke. Vi fikk for noen uker siden innvilget støttekontakt av kommunen. Dette går ut på at han hentes her og kjøres til et sted der andre ungdommer med sosiale utfordringer møtes. Dessverre så er de fleste ungdommene en god del eldre enn han, så heller ikke her så er det så mye sosiale trening for han. 

I morgen er det klasseavslutning med grilling og bading, men dette ville han ikke på da han som han selv sier "ikke har noen venner i klassen". I dag hadde de gått en tur med klassen, noe som endte med at han gikk alene hele turen mens de andre gikk i grupper. Han er en gutt som har vært gjennom BUP-utredning for 6 år siden og som har noen diagnoser som heller mot sosial forbi. Det første året han begynte på den nye skolen så la vi ut en melding i klassegruppa på Facebook der vi skrev at han var nye og ikke kjente noen i området, og om hvis noen ville komme og ringe på så var de velkomne. De første ukene dukket det opp mange, men så stoppet det helt opp. Han er en gutt som ser helt normal ut, men han er stille og veldig forsiktig av seg. 

På fritiden går tiden med på å spille "Fortnite" - noen ganger med folk han kjenner fra gamleskolen. Han sitter på rommet sitt stort sett hele. Som pappa er det utrolig vondt å se på en gutt som ikke har noen jevnaldrende å henge sammen med. Jeg har vurdert å spørre i Facebook-grupper i nærområdet om det finnes andre i tilsvarende situasjoner, men jeg er redd for at dette kan få motsatte konsekvenser.

Vi har som nevnt undersøkt med idrettsaktiviteter, men dette er dessverre ikke noe som passer han. Er det noen som har erfaringer fra lignende tilfeller og som har tips hva vi kan gjøre for noen som han kan være med etter skolen.

Pappaen

Anonymkode: 1b844...a93

[laban]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På fritiden går tiden med på å spille "Fortnite" - noen ganger med folk han kjenner fra gamleskolen. (...) Jeg har vurdert å spørre i Facebook-grupper i nærområdet om det finnes andre i tilsvarende situasjoner,

Har han egen FB-bruker, slik at han kan spørre om noen fra den nye skolen vil spille med ham?  Opprette en gruppe for de som går på ...skolen og liker å spille Fortnite?

Normalt ville man jo ikke oppfordre til enda mer gaming, men her kunne det kanskje være en inngangsbillett til mer kontakt.

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har som nevnt undersøkt med idrettsaktiviteter, men dette er dessverre ikke noe som passer han

Er det kun idrett som tilbys?  Ingenting verken i skolens eller annen regi som handler om data eller noe annet som ikke er først og fremst fysisk?

[påskelilje]

Mange barn som faller utenfor i typiske lagidretter, kan føle seg hjemme i f.eks kampsport, badminton, friidrett, svømming etc - der en konkurrerer individuelt, men trener sammen med andre og er med i et sosialt fellesskap likevel.

Skolene arrangerer av og til lan. Kom med forslag om dette og meld deg som arrangør, og se om han kan få gamevenner på den nye skolen. 

Ungdomsskolen kan være nådeløs mot de som er litt annerledes enn de kuleste.... det vet jeg alt om....

[Trine]

Er han ensom? Savner han å være sammen med venner? Det kan jo hende han trives best alene, eller at han ikke gidder være sammen med folk bare for å være sammen med folk. Noen ganger tror jeg foreldre henger seg mer opp i at ungen er alene, enn det ungen selv gjør. Om han har sosial fobi, bør han jo få behandling for det.

[laban]

2 timer siden, Trine skrev:

Savner han å være sammen med venner?

Det står lenger opp at han ikke ville være med på sommeravslutningen med klassen fordi han ikke har venner der. Da synes jeg det er riktig at foreldrene forsøker å hjelpe til litt.

[AnonymBruker]

1 time siden, laban skrev:

Det står lenger opp at han ikke ville være med på sommeravslutningen med klassen fordi han ikke har venner der. Da synes jeg det er riktig at foreldrene forsøker å hjelpe til litt.

Prøv å finne noe annet hvor ingen av klassekameratene deltar. Han må ut.Som sagt når han har sosial fobi skulle han gå i behandling. Jeg har problemer med det samme. Da jeg ga beskjed til læreren kom barnevernet. Det var en fantastisk tiltak    ( ironi) Skolen hadde aldri prøvt å hjelpe. En lærer er nå engasjert å se barna. Vi bytter skolen likevel. 

Anonymkode: b3c4b...006

[Gjest Gargamel]

Kanskje det går an å få noe ut av at han gamer? Hvis han kan invitere noen hjem for å spille Rocketleague, Fifa eller noe annet med flerspiller?

I det minste er det en start om han oppmuntres til å spille Fortnite med noen i klassen. Det vil jeg tro er en lavterskel måte å vli kjent. 

Jeg vet dataspill er litt uglesett, men synes det er mindre viktig. Det er en ganske enkel sosial setting å mestre, og en verden han kjenner. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, Trine skrev:

Er han ensom? Savner han å være sammen med venner? Det kan jo hende han trives best alene, eller at han ikke gidder være sammen med folk bare for å være sammen med folk. Noen ganger tror jeg foreldre henger seg mer opp i at ungen er alene, enn det ungen selv gjør. Om han har sosial fobi, bør han jo få behandling for det.

Han er ensom, og har gitt uttrykk for at han savner venner

 

Pappaen

Anonymkode: 1b844...a93

[Trine]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han er ensom, og har gitt uttrykk for at han savner venner

 

Pappaen

Anonymkode: 1b844...a93

Får han ikke noe behandling for sosial fobi? Har desverre ikke noen gode forslag til hvordan han kan få venner, men du har jo fått gode forslag fra andre her.

[Trine]

På 20.6.2018 den 18.27, laban skrev:

Det står lenger opp at han ikke ville være med på sommeravslutningen med klassen fordi han ikke har venner der. Da synes jeg det er riktig at foreldrene forsøker å hjelpe til litt.

Ok, jeg tenkte ikke sånn på det. Jeg kunne også funnet på å ikke ville være med på noe fordi jeg ikke hadde noen venner der, uten at det hadde betydd at jeg hadde hatt kjempelyst til å dra dersom jeg hadde hatt venner der. Men nå skriver han jo at han savner å ha venner.