Fy faen, NAV ass!

[AnonymBruker]

På ‎22‎.‎06‎.‎2018 den 13.37, franklyscarlet skrev:

Ja, du har rett. Har fått rast fra meg litt nå, med en løpetur. Får gjøre noe annet, ta meg sammen, og ta det opp med psykologen til uka. Han synes jo ikke at jeg er klar for å studere en gang, så han vil sikkert hjelpe😱 

Hvis jeg ikke husker feil, så ble du vel advart mot begynne på studiene i høst? Siden det gikk dårlig da, så er det vel ikke noen ide at du skal starte på nytt nå når sannsynligheten for at du er stabil nok er så liten? 

Det er mange fordeler med å ha en deltidsjobb fremfor å studere når du ikke er så stabil. Fra en jobb kan du sykemeldes og så gå tilbake uten å måtte ta igjen arbeid for de ukene du har vært borte. Langvarig fravær fra studier går mye dårligere. 

 

Anonymkode: 4aefb...948

[Gjest franklyscarlet]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg ikke husker feil, så ble du vel advart mot begynne på studiene i høst? Siden det gikk dårlig da, så er det vel ikke noen ide at du skal starte på nytt nå når sannsynligheten for at du er stabil nok er så liten? 

Det er mange fordeler med å ha en deltidsjobb fremfor å studere når du ikke er så stabil. Fra en jobb kan du sykemeldes og så gå tilbake uten å måtte ta igjen arbeid for de ukene du har vært borte. Langvarig fravær fra studier går mye dårligere. 

 

Anonymkode: 4aefb...948

Ser poenget ditt. Problemet er bare at jeg vil ha en jobb der jeg får brukt bacheloren jeg allerede har, men det er bare drittjobber å få. Derfor vil jeg utdanne meg videre innen samme felt, selv om det er utfordrende, og jeg alltid mister kontrollen etter noen uker😖 Tenker liksom at jeg bare må prøve og prøve, og så går det vel til slutt...

[XbellaX]

10 timer siden, franklyscarlet skrev:

Ser poenget ditt. Problemet er bare at jeg vil ha en jobb der jeg får brukt bacheloren jeg allerede har, men det er bare drittjobber å få. Derfor vil jeg utdanne meg videre innen samme felt, selv om det er utfordrende, og jeg alltid mister kontrollen etter noen uker😖 Tenker liksom at jeg bare må prøve og prøve, og så går det vel til slutt...

Du gjør med andre ord det samme om og om igjen og forventer et annet resultat? Hva om du forsøkte en drittjobb som du kaller det? Det er ikke jobben du ønsker deg men du får arbeidserfaring som er gull verdt, du får også en anledning til å stabilisere helsen din i større grad. Stadige avbrudd på et studie ser heller ikke spesielt bra ut. Kan du være så snill å tygge litt på det i det minste? 

[AnonymBruker]

10 timer siden, franklyscarlet skrev:

Ser poenget ditt. Problemet er bare at jeg vil ha en jobb der jeg får brukt bacheloren jeg allerede har, men det er bare drittjobber å få. Derfor vil jeg utdanne meg videre innen samme felt, selv om det er utfordrende, og jeg alltid mister kontrollen etter noen uker😖 Tenker liksom at jeg bare må prøve og prøve, og så går det vel til slutt...

Hva er en drittjobb, og blir det lettere å få en ikke-drittjobb med annen utdannelse?

Anonymkode: 6e5a5...f70

[Gjest franklyscarlet]

Jeg har hatt en del jobber før, så har flere år med arbeidserfaring. Tenker liksom at jeg fikk jo til å ta en bachelor, selv om jeg hadde noen sykdomsperioder, så da kan jeg vel kanskje klare å bli ferdig med mer utdanning også. Jeg synes også det er så pinlig å bli syk når jeg har en jobb, fordi det får større konsekvenser enn om jeg blir syk mens jeg studerer. Når jeg studerer går det bare ut over meg selv, mens hvis jeg jobber går det ut over kollegaer, og det er så kjipt. Jeg håper alltid at jeg skal bli mer stabil, og at «normaliteten» skal vare, sånn at jeg kan gjøre det jeg vil. Jeg ønsker meg jo en høy utdanning, mye kunnskap, og en jobb der kan kan bidra med noe. De jobbene jeg kan få nå innebærer at jeg er veldig synlig, og har ansvar for å lede grupper av folk, og det passer dårlig ned depresjoner og manier- det blir så synlig, og jeg endrer personlighet for mye, hvis dere skjønner. Samtidig er det liksom så trist å ikke kunne bruke utdannelsen min til noe, hvis jeg tar en helt annen jobb. Da var liksom alt strevet (og lånet) for ingenting. -Men man må kanskje bare senke kravene når man har en sykdom. Det er i alle fall vanskelig å akseptere 😕

[Gjest franklyscarlet]

Alle jobbene jeg har hatt har vært drittjobber. 11 drittjobber, over 15 år. Grunnen til at jeg kaller det drittjobber, er at de har innebært svært høyt stressnivå, press, og nesten urimelig høye forventninger fra sjefen. Jobber som har stressa meg skikkelig, og har gjort livet vanskelig. Gitt økt angst. Gjort meg deprimert, bulimisk, eller psykotisk. 

Min «definisjon» på en «ikke drittjobb» er et lavere stressnivå, ikke laveste mulige lønn, og i det minste en viss opplevelse av mening. At det «gir litt liv, i stedet for å ta mye av livet». Hvis det gir mening. 

[Gjest Xtra]

3 timer siden, franklyscarlet skrev:

Alle jobbene jeg har hatt har vært drittjobber. 11 drittjobber, over 15 år. Grunnen til at jeg kaller det drittjobber, er at de har innebært svært høyt stressnivå, press, og nesten urimelig høye forventninger fra sjefen. Jobber som har stressa meg skikkelig, og har gjort livet vanskelig. Gitt økt angst. Gjort meg deprimert, bulimisk, eller psykotisk. 

Min «definisjon» på en «ikke drittjobb» er et lavere stressnivå, ikke laveste mulige lønn, og i det minste en viss opplevelse av mening. At det «gir litt liv, i stedet for å ta mye av livet». Hvis det gir mening. 

De aller fleste jobber noen er villig til å betale for har en mening. Om du har hatt 11 jobber med svært høyt stressnivå og umulige forventninger fra sjefen lurer jeg litt på om de kanskje er du selv som legger dette stresset og presset på deg - kanskje du skulle forsøke å ta det litt mer med ro? Bra innsats er godt nok.

 

Det er ikke gitt at jobber som krever høyere utdannelse har mindre stress og press.

[AnonymBruker]

3 hours ago, franklyscarlet said:

Alle jobbene jeg har hatt har vært drittjobber. 11 drittjobber, over 15 år. Grunnen til at jeg kaller det drittjobber, er at de har innebært svært høyt stressnivå, press, og nesten urimelig høye forventninger fra sjefen. Jobber som har stressa meg skikkelig, og har gjort livet vanskelig. Gitt økt angst. Gjort meg deprimert, bulimisk, eller psykotisk. 

Min «definisjon» på en «ikke drittjobb» er et lavere stressnivå, ikke laveste mulige lønn, og i det minste en viss opplevelse av mening. At det «gir litt liv, i stedet for å ta mye av livet». Hvis det gir mening. 

Det kan virke som om NAV ønsker å teste ut restarbeidsevne med tanke på uføre-søknad?

Anonymkode: 7c3fb...3e1

[Gjest franklyscarlet]

5 minutter siden, Xtra skrev:

De aller fleste jobber noen er villig til å betale for har en mening. Om du har hatt 11 jobber med svært høyt stressnivå og umulige forventninger fra sjefen lurer jeg litt på om de kanskje er du selv som legger dette stresset og presset på deg - kanskje du skulle forsøke å ta det litt mer med ro? Bra innsats er godt nok.

 

Det er ikke gitt at jobber som krever høyere utdannelse har mindre stress og press.

Ja, du har rett i begge deler 😞

[Gjest franklyscarlet]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det kan virke som om NAV ønsker å teste ut restarbeidsevne med tanke på uføre-søknad?

Anonymkode: 7c3fb...3e1

Det har de ikke nevnt, i alle fall. Det var nok ikke så stor krise som jeg tenkte dagen jeg startet denne tråden. Jeg bare overreagerer. Veldig sensitiv for tiden 😔

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan virke som om NAV ønsker å teste ut restarbeidsevne med tanke på uføre-søknad?

Anonymkode: 7c3fb...3e1

Hvorfor mener du det?

Anonymkode: 4aefb...948

[AnonymBruker]

34 minutter siden, franklyscarlet skrev:

Det har de ikke nevnt, i alle fall. Det var nok ikke så stor krise som jeg tenkte dagen jeg startet denne tråden. Jeg bare overreagerer. Veldig sensitiv for tiden 😔

Jeg tror ikke dette er tegn på at NAV tenker uføretrygd, jeg tror bare de prøver å være realistiske i forhold til hva som vil bringe deg nærmere arbeidslivet på sikt. Jeg har større tro på en form for arbeidspraksis ut i fra det du skrev om høyt stressnivå i tidligere jobber. Da kan du i en slik arbeidspraksis jobbe med å finne ut av hvordan du kan fungere i jobb uten å bli superstressa og dårligere. 

Anonymkode: 4aefb...948

[Soletti]

9 timer siden, franklyscarlet skrev:

Jeg har hatt en del jobber før, så har flere år med arbeidserfaring. Tenker liksom at jeg fikk jo til å ta en bachelor, selv om jeg hadde noen sykdomsperioder, så da kan jeg vel kanskje klare å bli ferdig med mer utdanning også. Jeg synes også det er så pinlig å bli syk når jeg har en jobb, fordi det får større konsekvenser enn om jeg blir syk mens jeg studerer. Når jeg studerer går det bare ut over meg selv, mens hvis jeg jobber går det ut over kollegaer, og det er så kjipt. Jeg håper alltid at jeg skal bli mer stabil, og at «normaliteten» skal vare, sånn at jeg kan gjøre det jeg vil. Jeg ønsker meg jo en høy utdanning, mye kunnskap, og en jobb der kan kan bidra med noe. De jobbene jeg kan få nå innebærer at jeg er veldig synlig, og har ansvar for å lede grupper av folk, og det passer dårlig ned depresjoner og manier- det blir så synlig, og jeg endrer personlighet for mye, hvis dere skjønner. Samtidig er det liksom så trist å ikke kunne bruke utdannelsen min til noe, hvis jeg tar en helt annen jobb. Da var liksom alt strevet (og lånet) for ingenting. -Men man må kanskje bare senke kravene når man har en sykdom. Det er i alle fall vanskelig å akseptere 😕

Jeg ser den. Det er ikke så mange år siden jeg fullførte en bachelor som jeg fikk ta som del av aap’en. Nå står jeg på aap igjen. Det er vondt å ikke klare det.