Å finne frem på nye steder

[påskelilje]

Når dere skal finne frem på nye steder, hvordan tenker dere da?

I mitt hode er det helt logisk å skrive inn adressen på gulesider eller Google maps, eller se på et kart hvis jeg absolutt ikke har peiling. Dersom jeg har sånn tålig peiling, kan jeg finne på å kjøre mot det området jeg tenker det ligger, og så evt spørre meg frem hvis jeg ikke finner der. Jeg har som regel alltid et "bilde" av det området jeg befinner meg i, vet hvor nord og sør er, hvor sentrum er, hvor sjøen er etc. Det ligger bare i ryggmargen. Selvsagt kan jeg også gjøre feil, men det er sjelden jeg er helt på bærtur.

Jeg opplevde på lørdag at en person skulle finne frem til hytta vår, men hadde total mangel på stedsans... Hytta ligger 10-12 minutters kjøring fra der hun bor, altså i samme bydel/del av kommunen, men litt øde. Vedkommende kjørte og kjørte i rundt en time, før hun til slutt fant frem ved hjelp av en kamerat som hun hentet og som hjalp henne. Hun ringte meg flere ganger og prøvde å forklare hvor hun var, men hun var ekstremt dårlig til å forklare, og klarte heller ikke å bruke Google maps og følge den.

Jeg ble så overrasket og overgitt over at det faktisk er mulig å ha så dårlig stedssans og være så dårlig kjent i det området der en bor! Kjenner at det bobler inni meg når jeg forteller dette igjen  Hvordan er det mulig å være voksen å ha såpass lite peiling??? Er kanskje litt arrogant nå - men jeg fatter det bare ikke....

[Gjest Xtra]

3 minutter siden, påskelilje skrev:

Når dere skal finne frem på nye steder, hvordan tenker dere da?

I mitt hode er det helt logisk å skrive inn adressen på gulesider eller Google maps, eller se på et kart hvis jeg absolutt ikke har peiling. Dersom jeg har sånn tålig peiling, kan jeg finne på å kjøre mot det området jeg tenker det ligger, og så evt spørre meg frem hvis jeg ikke finner der. Jeg har som regel alltid et "bilde" av det området jeg befinner meg i, vet hvor nord og sør er, hvor sentrum er, hvor sjøen er etc. Det ligger bare i ryggmargen. Selvsagt kan jeg også gjøre feil, men det er sjelden jeg er helt på bærtur.

Jeg opplevde på lørdag at en person skulle finne frem til hytta vår, men hadde total mangel på stedsans... Hytta ligger 10-12 minutters kjøring fra der hun bor, altså i samme bydel/del av kommunen, men litt øde. Vedkommende kjørte og kjørte i rundt en time, før hun til slutt fant frem ved hjelp av en kamerat som hun hentet og som hjalp henne. Hun ringte meg flere ganger og prøvde å forklare hvor hun var, men hun var ekstremt dårlig til å forklare, og klarte heller ikke å bruke Google maps og følge den.

Jeg ble så overrasket og overgitt over at det faktisk er mulig å ha så dårlig stedssans og være så dårlig kjent i det området der en bor! Kjenner at det bobler inni meg når jeg forteller dette igjen  Hvordan er det mulig å være voksen å ha såpass lite peiling??? Er kanskje litt arrogant nå - men jeg fatter det bare ikke....

Jeg har undret meg over lignende ting.

 

Sist vinter skulle vi ha besøk på fjellet, og etter å ha rotet rundt en stund ringer han som skal komme og sier han finner ikke veien og lurer på hvor de skal kjøre. Men han kunne overhodet ikke redegjøre for hvor han var. Lett å hjelpe da, lizm....

 

Vedkommende var ikke vant med Google maps, men til slutt fikk jeg vedkommende til å ÅPNE Google maps (inkl. åpne for stedstjenester), ta bilde av kartet med blå prikk og sende meg.... slik at jeg kunne forklare. Følte meg brått som den teknologi-wiz'en  🤣

[påskelilje]

3 minutter siden, Xtra skrev:

Jeg har undret meg over lignende ting.

 

Sist vinter skulle vi ha besøk på fjellet, og etter å ha rotet rundt en stund ringer han som skal komme og sier han finner ikke veien og lurer på hvor de skal kjøre. Men han kunne overhodet ikke redegjøre for hvor han var. Lett å hjelpe da, lizm....

 

Vedkommende var ikke vant med Google maps, men til slutt fikk jeg vedkommende til å ÅPNE Google maps (inkl. åpne for stedstjenester), ta bilde av kartet med blå prikk og sende meg.... slik at jeg kunne forklare. Følte meg brått som den teknologi-wiz'en  🤣

Ja, det blir jo på samme måte. Hun beskrev et kryss hun stod i, og hva det stod på skiltene. Jeg fant ut hvor det var, men hun tok feil i krysset etterpå... Jeg ble så frustrert, og må jo le litt av meg selv at dette gikk sånn inn på meg

[laban]

5 minutter siden, påskelilje skrev:

Jeg har som regel alltid et "bilde" av det området jeg befinner meg i, vet hvor nord og sør er, hvor sentrum er, hvor sjøen er etc. Det ligger bare i ryggmargen.

Det har ikke jeg.  Ryggmargen min inneholder ingen himmelretninger, jeg blir bare forvirret hvis jeg er sammen med noen som har den typen stedsans. 

Men jeg er god til å lese kart, både papir- og databaserte.  Når vi er på ferie, er det alltid jeg som leser kart mens mannen kjører, og vi har nesten alltid funnet fram omtrent uten problemer i både inn- og utland - og vi har reist mye.

9 minutter siden, påskelilje skrev:

Hytta ligger 10-12 minutters kjøring fra der hun bor, altså i samme bydel/del av kommunen, men litt øde.

I slike tilfeller er det jo bare å få noen tips på forhånd og eventuelt kombinere med kart, så går det helt fint.  Jo mindre stedsans man har, desto viktigere er det å få en ordentlig beskrivelse før man starter.  Det er mange litt bortgjemte steder her i landet.

Vi har GPS i bilen nå, men jeg bruker den som regel bare det aller siste stykket, hvis jeg skal til en bestemt adresse - sånn for å unngå overraskende enveiskjøringer og annet som ikke står på kartet.  Tidligere, når vi stadig skulle til fotballbaner og idrettshaller jeg ikke ante hvor var, brukte jeg ofte de veibeskrivelse-programmene som f.eks. gule sider har, for å få en idé om retningen.  Jeg synes det er slitsomt å bruke GPS over lengre strekninger, men det er veldig greit med kartet på skjermen.

[påskelilje]

9 minutter siden, laban skrev:

Det har ikke jeg.  Ryggmargen min inneholder ingen himmelretninger, jeg blir bare forvirret hvis jeg er sammen med noen som har den typen stedsans. 

 

Laban - jeg trodde du var det fødte kompass

[laban]

5 minutter siden, påskelilje skrev:

Laban - jeg trodde du var det fødte kompass

På ingen måte, jeg må bruke andre metoder for å finne fram.  Det går alltid bra, men jeg kan ikke stole på underbevisstheten. 

[påskelilje]

5 minutter siden, laban skrev:

På ingen måte, jeg må bruke andre metoder for å finne fram.  Det går alltid bra, men jeg kan ikke stole på underbevisstheten. 

Så greit da, at du har innfunnet deg med manglende ryggmargskompass :-)

 

[Gjest Gargamel]

 

1 time siden, laban skrev:

På ingen måte, jeg må bruke andre metoder for å finne fram.  Det går alltid bra, men jeg kan ikke stole på underbevisstheten. 

Akkurat sånn er jeg også. Jeg klarer meg greit hvis jeg anstrenger meg, men hjernen mangler hardwarestøtte for å finne veien.

[AnonymBruker]

Som oftest så ber jeg de åpne google maps, for noen er det ikke mulig å redde på egenhånd. Jeg pleier normalt å sjekke et kart før jeg drar, også husker jeg sånn omtrentlig hvor jeg skal, har hittil funnet frem på alle forsøk selv om jeg har kjørt en gate for tidlig eller seint inn. Jeg husker også som oftest hvordan jeg kjørte til et sted selv om det er flere år siden.

Anonymkode: 035a1...175

[Nicklusheletida]

3 timer siden, påskelilje skrev:

Når dere skal finne frem på nye steder, hvordan tenker dere da?

I mitt hode er det helt logisk å skrive inn adressen på gulesider eller Google maps, eller se på et kart hvis jeg absolutt ikke har peiling. Dersom jeg har sånn tålig peiling, kan jeg finne på å kjøre mot det området jeg tenker det ligger, og så evt spørre meg frem hvis jeg ikke finner der. Jeg har som regel alltid et "bilde" av det området jeg befinner meg i, vet hvor nord og sør er, hvor sentrum er, hvor sjøen er etc. Det ligger bare i ryggmargen. Selvsagt kan jeg også gjøre feil, men det er sjelden jeg er helt på bærtur.

Jeg opplevde på lørdag at en person skulle finne frem til hytta vår, men hadde total mangel på stedsans... Hytta ligger 10-12 minutters kjøring fra der hun bor, altså i samme bydel/del av kommunen, men litt øde. Vedkommende kjørte og kjørte i rundt en time, før hun til slutt fant frem ved hjelp av en kamerat som hun hentet og som hjalp henne. Hun ringte meg flere ganger og prøvde å forklare hvor hun var, men hun var ekstremt dårlig til å forklare, og klarte heller ikke å bruke Google maps og følge den.

Jeg ble så overrasket og overgitt over at det faktisk er mulig å ha så dårlig stedssans og være så dårlig kjent i det området der en bor! Kjenner at det bobler inni meg når jeg forteller dette igjen  Hvordan er det mulig å være voksen å ha såpass lite peiling??? Er kanskje litt arrogant nå - men jeg fatter det bare ikke....

Skulle tro det var jeg som skulle besøke deg. Jeg kjenner meg sååå godt igjen 😔

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Nicklusheletida skrev:

Skulle tro det var jeg som skulle besøke deg. Jeg kjenner meg sååå godt igjen 😔

Og av den grunn, hvis jeg først har lært meg en vei, kjører jeg den veien selv om det skulle være en omvei. 

I hvert fall i Oslo. Det hjelper ikke å fortelle meg at det finnes en enklere vei å kjøre. Jeg vil ikke høre etter

[AnonymBruker]

Jeg bruker også å skrive adressen inn på gulesider også bruker jeg streetview så jeg ser hvordan det ser ut. Og når jeg er på vei dit bruker jeg google maps for å finne frem.

Anonymkode: b5d7c...218

[Madelenemie]

4 timer siden, påskelilje skrev:

Når dere skal finne frem på nye steder, hvordan tenker dere da?

I mitt hode er det helt logisk å skrive inn adressen på gulesider eller Google maps, eller se på et kart hvis jeg absolutt ikke har peiling. Dersom jeg har sånn tålig peiling, kan jeg finne på å kjøre mot det området jeg tenker det ligger, og så evt spørre meg frem hvis jeg ikke finner der. Jeg har som regel alltid et "bilde" av det området jeg befinner meg i, vet hvor nord og sør er, hvor sentrum er, hvor sjøen er etc. Det ligger bare i ryggmargen. Selvsagt kan jeg også gjøre feil, men det er sjelden jeg er helt på bærtur.

Jeg opplevde på lørdag at en person skulle finne frem til hytta vår, men hadde total mangel på stedsans... Hytta ligger 10-12 minutters kjøring fra der hun bor, altså i samme bydel/del av kommunen, men litt øde. Vedkommende kjørte og kjørte i rundt en time, før hun til slutt fant frem ved hjelp av en kamerat som hun hentet og som hjalp henne. Hun ringte meg flere ganger og prøvde å forklare hvor hun var, men hun var ekstremt dårlig til å forklare, og klarte heller ikke å bruke Google maps og følge den.

Jeg ble så overrasket og overgitt over at det faktisk er mulig å ha så dårlig stedssans og være så dårlig kjent i det området der en bor! Kjenner at det bobler inni meg når jeg forteller dette igjen  Hvordan er det mulig å være voksen å ha såpass lite peiling??? Er kanskje litt arrogant nå - men jeg fatter det bare ikke....

Jeg tenker google maps som regel, det fungerer der det er dekning.

på metro i Paris derimot, x antall meter under joden, er godt gammeldags papirkart tingen, samt metro tabeller på papir, og at man vet de viktigste enkelt utrykk på fransk, høyre venstre rett frem osv...

Jeg har bedre stedsans enn de fleste, men min stedsans er sløvet av gps, man blir liksom passivisert av at orientering ofte ikke krever så mye mer. Som om sansene blir sløvet.

[Madelenemie]

4 timer siden, laban skrev:

Det har ikke jeg.  Ryggmargen min inneholder ingen himmelretninger, jeg blir bare forvirret hvis jeg er sammen med noen som har den typen stedsans. 

Men jeg er god til å lese kart, både papir- og databaserte.  Når vi er på ferie, er det alltid jeg som leser kart mens mannen kjører, og vi har nesten alltid funnet fram omtrent uten problemer i både inn- og utland - og vi har reist mye.

I slike tilfeller er det jo bare å få noen tips på forhånd og eventuelt kombinere med kart, så går det helt fint.  Jo mindre stedsans man har, desto viktigere er det å få en ordentlig beskrivelse før man starter.  Det er mange litt bortgjemte steder her i landet.

Vi har GPS i bilen nå, men jeg bruker den som regel bare det aller siste stykket, hvis jeg skal til en bestemt adresse - sånn for å unngå overraskende enveiskjøringer og annet som ikke står på kartet.  Tidligere, når vi stadig skulle til fotballbaner og idrettshaller jeg ikke ante hvor var, brukte jeg ofte de veibeskrivelse-programmene som f.eks. gule sider har, for å få en idé om retningen.  Jeg synes det er slitsomt å bruke GPS over lengre strekninger, men det er veldig greit med kartet på skjermen.

Ryggraden min gjør ikke heller det tror jeg, men noe annerledes er det, kanskje med den øvre hjerne funksjon, for jeg vet stort sett retningene, DVs sør og nord, samt hvor jeg kom fra. Jeg trenger ikke en gang se maurtuer for å vite det, jeg mener jeg sånn ca kan føle det.

Men jeg gjør lite ut av det, ofte går jeg rundt og rundt og rundt med en person som er desorientert, eller flere mennesker som er desoienterte men fordi jeg er ettertenksom og ikke skråsikker, så kommer jeg ofte ikke til ordet.

Jeg tror det er prestisje i å ha god stedsans, så det er fint du kan innrømme at du ikke har det, selv syns jeg det er slitsomt å gå i sirkel med x antall mennesker som mener de vet hvilken retning man skal gå i...Da sier jeg ingenting.

Ære være laban som innrømmer det.

[emilie321]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Og av den grunn, hvis jeg først har lært meg en vei, kjører jeg den veien selv om det skulle være en omvei. 

I hvert fall i Oslo. Det hjelper ikke å fortelle meg at det finnes en enklere vei å kjøre. Jeg vil ikke høre etter

Hehe...det kunne likeså vært meg som skrev dette...

 

[Lillemus]

22 timer siden, påskelilje skrev:

Når dere skal finne frem på nye steder, hvordan tenker dere da?

Kart, kart og kart. Google maps. Gule sider. Har gps på nettbrettet også og den bruker vi når er på langtur. Jeg har litt stedsans, men skal ikke skryte på meg all verden. Vi har drevet litt med turorientering og der er jentungen på 17 helt fantastisk! Jeg bare gir henne kartet når vi går ut av bilen og hun setter los, uten kompass, rett mot første post og vi har enda til gode ikke å finne noen! Om vi virkelig leter og ikke finner så sjekker jeg opp mot Google maps på mobilen for det hender jo at vi surrer litt, men stort sett går hun på som en sporhund! Kjæresten min er like god han også så guttungen og jeg tasser bare etter og spisser ører når de sier "Posten skal være rundt her et sted!" og da våkner vi og begynner å lete.  

[Trine]

Jeg studerer kartet hjemme, slik at jeg har et mentalt bilde av omtrent hvor jeg skal. GPS'en jeg har i bilen har et ganske lite detaljert kart, så skal jeg et sted uten adresse, må jeg huske litt hvordan kartet så ut i området, for å kanskje klare å finne det på GPS'en. Bruker jeg ikke GPS'en, kjører jeg så langt som jeg klarer huske at jeg skal. Kanskje skriver jeg opp noen stedsnavn jeg bør huske og se etter skilt til. Så bruker jeg norgeskart resten av veien. Jeg skulle se på en hytte en gang, og hun som eide den var imponert over at jeg hadde funnet fram helt på egenhånd. Det var det visst ingen andre som hadde klart. Altså, finne fram til steder på fjellet har jeg jo god trening i. Har kjørt service i Oslo også. Klart å bruke 30 min fra Grønland til Tøyen Men det var fordi veien var stengt på midten og jeg ikke skjønte hvordan jeg skulle komme meg på andre siden. Men jeg klarer alltid å få sirklet meg inn til dit jeg skal. Jeg hater å skulle på nye steder, spesielt dersom det er noe jeg må rekke og ikke har tid til å rote meg bort. Pleier "gå en tur" med googlemannen for å få et bilde av hvordan det ser ut der jeg skal. 

[morsan]

I bil blir det lett til at jeg plotter inn adressen på GPS’en og bare kjører. Men ofte har jeg sjekket ut ny vei/rute på forhånd også, på Google maps/PC, både for å få et overblikk og også for eventuelt velge mellom ulike ruter. 

Gående i byer er også kart-app på telefon kjekt å ha, men er jeg på byferie som fx nå nylig i London foretrekker jeg godt, gammeldags papirkart! Det er lettere å se hvordan ting ligger i forhold til hverandre da, istedenfor at man kun ser bruddstykket på mobilskjerm (man kan zoome ut, men da forsvinner detaljene). Dessuten er det ikke alltid man har nettilgang, som MM også påpekte, eller man vil spare litt på batteriet.  

Jeg har uansett et mentalt kart i hodet av byer jeg har vært litt i.

Hva gjelder andre folks dårlige stedssans er det nok litt uforståelig for oss hvor det faller helt naturlig, herunder det når folk sitter i kantina eller et møterom på en jobb de har hatt i åresvis, men likevel ikke klarer å peke i riktig retning for nærliggende bygninger. 🙄

Jeg husker en gang jeg hadde hatt to venninner på besøk på en hybel i Oslo, i nærheten av Voldsløkka for de lokalkjente. De skulle gå hjem i retning Blindern, men presterte nedi veien fra meg å ta to venstresvinger etter hverandre slik at de gikk tilbake nøyaktig samme retning de kom fra, bare en parallellvei ett hakk lenger ned. De skjønte ikke de gikk i feil retning før de kom til Akerselva!! Haha! Sånt er meg komplett uforståelig. 🤣 

[Kalevaala]

På 25.6.2018 den 12.36, laban skrev:

Ryggmargen min inneholder ingen himmelretninger,

Ikke min heller dessverre.

Sist jeg ble utsatt for himmelretninger, var på nærbutikken til en venninne. Altså en butikk jeg ikke var kjent i.  Da jeg spurte mannen i kassa hvor jeg kunne finne havregryn, sa han "øverste hylle på nordveggen".   

Jeg nikket forsiktig, snudde meg og gikk for å spørre noen andre. 

[Kalevaala]

4 timer siden, morsan skrev:

når folk sitter i kantina eller et møterom på en jobb de har hatt i åresvis, men likevel ikke klarer å peke i riktig retning for nærliggende bygninger. 🙄

Sånn har jeg det!  Huff.