AnonymBruker Skrevet 26. juni 2018 Skrevet 26. juni 2018 Hvordan skal jeg klare å skru på følelsene igjen etter å ha skrudd de av i lengere tid? Har i store deler av livet mitt skrudd av følelsene for "å overleve", men for 4 år siden gikk jeg på en kraftig smell der alle mine forsvarsmetoder falt sammen og jeg søkte hjelp. Nå det siste året har jeg igjen ubevisst skrudd av følelsen. Det er ganske frustrerende for det føles som om jeg er ganske så tom innvendig. Anonymkode: 54428...8b9 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 26. juni 2018 Skrevet 26. juni 2018 Jeg sliter med det samme som deg. Håper du får noen svar. Anonymkode: 0e42c...190 0 Siter
FGT Skrevet 27. juni 2018 Skrevet 27. juni 2018 Skulle gjerne ha kunnet skru på følelser jeg. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2018 Skrevet 27. juni 2018 På 26.06.2018 den 21.30, AnonymBruker skrev: Jeg sliter med det samme som deg. Håper du får noen svar. Anonymkode: 0e42c...190 Ja det er ikke så lett. Det virker ikke som om det er så veldig mange som sliter med dette. 4 minutter siden, FGT skrev: Skulle gjerne ha kunnet skru på følelser jeg. Skulle også ønske jeg kunne det, det nytter i hvert fall ikke å ønske seg det for det funker ikke. Anonymkode: 54428...8b9 0 Siter
Betti 11 Skrevet 27. juni 2018 Skrevet 27. juni 2018 På 26.6.2018 den 17.37, AnonymBruker skrev: Hvordan skal jeg klare å skru på følelsene igjen etter å ha skrudd de av i lengere tid? Har i store deler av livet mitt skrudd av følelsene for "å overleve", men for 4 år siden gikk jeg på en kraftig smell der alle mine forsvarsmetoder falt sammen og jeg søkte hjelp. Nå det siste året har jeg igjen ubevisst skrudd av følelsen. Det er ganske frustrerende for det føles som om jeg er ganske så tom innvendig. Anonymkode: 54428...8b9 Jeg sliter med det samme akkurat nå. Mannen min sa at jeg isolerer meg og da la jeg merke at det er noe galt med meg. Jeg vil si at det er ikke bra å gå med det alene. Søk hjelp igjen. Det skader ikke. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. juni 2018 Skrevet 27. juni 2018 2 timer siden, Betti 11 skrev: Jeg sliter med det samme akkurat nå. Mannen min sa at jeg isolerer meg og da la jeg merke at det er noe galt med meg. Jeg vil si at det er ikke bra å gå med det alene. Søk hjelp igjen. Det skader ikke. Jeg isolerer meg ikke på grunn av det, isolerer meg kun når jeg er deprimert. Går til behandling, men har bare en liten pause nå på sommeren. Anonymkode: 54428...8b9 0 Siter
FGT Skrevet 28. juni 2018 Skrevet 28. juni 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Ja det er ikke så lett. Det virker ikke som om det er så veldig mange som sliter med dette. Skulle også ønske jeg kunne det, det nytter i hvert fall ikke å ønske seg det for det funker ikke. Anonymkode: 54428...8b9 Det ser ut for at det er tross alt lettere å skru av, eller flykte fra vanskelige følelsene , en å skru på positive og gode følelser. Gode følelser krever anstrengelser og bevissthet, hvis en ikke er for syk da. 0 Siter
Betti 11 Skrevet 28. juni 2018 Skrevet 28. juni 2018 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg isolerer meg ikke på grunn av det, isolerer meg kun når jeg er deprimert. Går til behandling, men har bare en liten pause nå på sommeren. Anonymkode: 54428...8b9 Har du en du stoler på? H*n kan kanskje ha øye på deg og gi deg en hint nor du lukker deg inn. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 Skrevet 28. juni 2018 1 time siden, Betti 11 skrev: Har du en du stoler på? H*n kan kanskje ha øye på deg og gi deg en hint nor du lukker deg inn. Har flere rundt meg som jeg stoler på, men de kan ikke hjelpe meg med at jeg stenger av for følelser, det er liksom ikke noe som er så enkelt å fikse på. Kan også snakke med dem når jeg har behov for det og dem vet om mine plager, jeg ønsker ikke å bruke dem som mine terapeuter. Når jeg er sammen med familie og venner så ønsker jeg ikke at fokuset skal være på mine problemer og hvordan jeg har det, jeg vil snakke om andre ting og gjøre ting sammen med dem. Det er ikke bra å hele tiden gå rundt å tenke på sykdom, jeg trenger et pusterom og det har jeg når jeg er med familie og venner. Jeg føler at jeg blir dårligere hvis alt hele tiden skal handle om min sykdom og hvordan jeg har det. Den fella tror jeg det er mange som går i, de er så fokusert på sykdom og hvordan de har det at de glemmer å leve. Jeg har en god terapeut som jeg har gått til en gang i uken og jeg har gjort mine "hjemmelekser" så det har hjulpet meg en god del. Anonymkode: 54428...8b9 0 Siter
Gjest Maggie55 Skrevet 28. juni 2018 Skrevet 28. juni 2018 Ingenting blir borte bare ved å lukke øynene. Man må av og til ut å face realitetene. Det er ulike former for utenforskap vi alle kjenner på i dag tror jeg bare. Men man må ikke glemme tror jeg at når folk er sjuke ja da er de sjuke. Steketid er jo den store elefanten i rommet nå føler jeg. Man er liksom havnet på nav om man så bare mottar alderspensjon. Men man å prøve å ikke bli bare kranglete og sår selv om loven ikke er lik for alle virker det som. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 Skrevet 28. juni 2018 Det er også det at uten å ha sett noen ny forskning så tror jeg folk flest slites ut lenge før tida mer enn noen gang. Mener ikke at det gjelder alle men har på følelse av at så manges problemer skyldes dette. Kanskje gjelder det også flere i samme familienhet. Tror det er et høyaktuelt samfunnstrekk og noe mange opplever tungt nå. Konsekvensene er helt forferdelige for så mange. Anonymkode: 4a116...c64 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.