Et lite ekteskapsproblem ?

[AnonymBruker]

Min mann er veldig god venn med konen til sin bror. Vi er endel sammen som par og trives i hverandres selskap. Da jeg er psyk så er jeg for tiden ikke særlig spennende å være med. Min mann har stort behov for å snakke med noen som lytter og gir han positive tilbakemeldinger. Jeg er apatisk og likegyldig. Min svigerinne og min mann snakkes mye på telefonen og via SMS. De kan snakke sammen i timesvis. De ler mye og min mann vil stadig ha sin bror og kone på besøk. Selv om jeg egentlig er for psyk til å ha glede av det. Jeg er bare glad for at han har noen å prate med og samtidig kjenner jeg at jeg blir litt selvutslettende. Jeg trekker meg mer unna min mann og tenker at jeg ikke har noe å bidra med. Jeg er ikke sjalu eller noe men lurer på om dette vennskapsforholdet de har gjør noe med forholdet vårt? . Jeg har så lave tanker om meg selv at jeg bare er glad noen tar over på en måte. Burde jeg kjempe for min manns oppmerksomhet? Er dette et problem ? 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann er veldig god venn med konen til sin bror. Vi er endel sammen som par og trives i hverandres selskap. Da jeg er psyk så er jeg for tiden ikke særlig spennende å være med. Min mann har stort behov for å snakke med noen som lytter og gir han positive tilbakemeldinger. Jeg er apatisk og likegyldig. Min svigerinne og min mann snakkes mye på telefonen og via SMS. De kan snakke sammen i timesvis. De ler mye og min mann vil stadig ha sin bror og kone på besøk. Selv om jeg egentlig er for psyk til å ha glede av det. Jeg er bare glad for at han har noen å prate med og samtidig kjenner jeg at jeg blir litt selvutslettende. Jeg trekker meg mer unna min mann og tenker at jeg ikke har noe å bidra med. Jeg er ikke sjalu eller noe men lurer på om dette vennskapsforholdet de har gjør noe med forholdet vårt? . Jeg har så lave tanker om meg selv at jeg bare er glad noen tar over på en måte. Burde jeg kjempe for min manns oppmerksomhet? Er dette et problem ? 

Anonymkode: cf6c1...ac6

Det er du som gjør noe med forholdet deres, kanskje bør du vurdere å hive deg med selv om du ikke har lyst. Få blir bedre av å sitte i isolasjon å vente på å bli bedre

Anonymkode: b7b30...c42

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er du som gjør noe med forholdet deres, kanskje bør du vurdere å hive deg med selv om du ikke har lyst. Få blir bedre av å sitte i isolasjon å vente på å bli bedre

Anonymkode: b7b30...c42

Jeg vet at alt er opp til meg.Min mann er et ufrivillig offer for min psykiske lidelse. Jeg var jo frisk da vi giftet oss. Klart han må være sammen med mennesker som er bra for han. Jeg rydder, lager mat og smiler hver gang han inviterer folk. Er sosial. Føler meg bare så sliten og ekstra deprimert etterpå.  Skulle bare ønske at han ikke kritiserer meg hele tiden og forteller hvor fantastisk svigerinnen er. Han skryter også av andre kvinner vi kjenner . Sammenligner oss. Jeg vet han er missfornøyd med meg. Jeg vet jeg må ta meg sammen enda mer. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet at alt er opp til meg.Min mann er et ufrivillig offer for min psykiske lidelse. Jeg var jo frisk da vi giftet oss. Klart han må være sammen med mennesker som er bra for han. Jeg rydder, lager mat og smiler hver gang han inviterer folk. Er sosial. Føler meg bare så sliten og ekstra deprimert etterpå.  Skulle bare ønske at han ikke kritiserer meg hele tiden og forteller hvor fantastisk svigerinnen er. Han skryter også av andre kvinner vi kjenner . Sammenligner oss. Jeg vet han er missfornøyd med meg. Jeg vet jeg må ta meg sammen enda mer. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

Det er ikke det jeg mener   jeg mente at om hverdagslige gjøremål gjør deg sliten så ville jeg heller prioritert noe hyggelig med mannen. Altså bestille mat, eller gå ut å spise fremfor å rydde, støvsuge og lage mat. 

Dersom han kritiserer deg hele tiden og du går inn i en offerrolle og tar på deg alt av skyld så er det kanskje på tide med parterapi?

Anonymkode: b7b30...c42

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke det jeg mener   jeg mente at om hverdagslige gjøremål gjør deg sliten så ville jeg heller prioritert noe hyggelig med mannen. Altså bestille mat, eller gå ut å spise fremfor å rydde, støvsuge og lage mat. 

Dersom han kritiserer deg hele tiden og du går inn i en offerrolle og tar på deg alt av skyld så er det kanskje på tide med parterapi?

Anonymkode: b7b30...c42

Vet du, « offerrollen» er et negativt ladet ord. Spesiellt på denne nettsiden. Da har du liksom satt punktum for diskusjonen og satt personen på plass. Kanskje ting er litt mer nyansert enn dette?  Går i parterapi alene fordi min mann mener at jeg er problemet så da trenger ikke han. Skulle nesten ønske jeg følte meg mer såret og kunne se meg som et offer. Traumeterapeuten min prøver å få frem de følelsene. Jeg føler ingenting selv etter åresvis med incest. Tar all skylden på meg selv. Jeg syns synd på overgriperen og unskylder han. Jeg føler ingen empati eller omsorg for meg selv. Bare lojalitet og ansvar for at de rundt meg er fornøyd. Da min bestefar ville at jeg skulle gjøre seksuelle ting med han så var jeg mer redd for å såre eller skuffe han enn hva jeg selv følte. Dette har jeg overført litt i mitt forhold til min mann.  Derfor litt overrasket over at det nå gjør litt vondt når han kritiserer meg og sammenligner meg med andre kvinner. Vet at dette er litt utenom temaet og ikke så lett for deg å svare når du ikke har hele bildet😊. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vet du, « offerrollen» er et negativt ladet ord. Spesiellt på denne nettsiden. Da har du liksom satt punktum for diskusjonen og satt personen på plass. Kanskje ting er litt mer nyansert enn dette?  Går i parterapi alene fordi min mann mener at jeg er problemet så da trenger ikke han. Skulle nesten ønske jeg følte meg mer såret og kunne se meg som et offer. Traumeterapeuten min prøver å få frem de følelsene. Jeg føler ingenting selv etter åresvis med incest. Tar all skylden på meg selv. Jeg syns synd på overgriperen og unskylder han. Jeg føler ingen empati eller omsorg for meg selv. Bare lojalitet og ansvar for at de rundt meg er fornøyd. Da min bestefar ville at jeg skulle gjøre seksuelle ting med han så var jeg mer redd for å såre eller skuffe han enn hva jeg selv følte. Dette har jeg overført litt i mitt forhold til min mann.  Derfor litt overrasket over at det nå gjør litt vondt når han kritiserer meg og sammenligner meg med andre kvinner. Vet at dette er litt utenom temaet og ikke så lett for deg å svare når du ikke har hele bildet😊. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

 

 " Jeg rydder, lager mat og smiler hver gang han inviterer folk.

Jeg vet han er missfornøyd med meg.

Jeg rydder, lager mat og smiler

Jeg vet jeg må ta meg sammen endamer. "

 

Hva skal jeg kalle dette om det ikke er en offerrolle du går inn i? Det er ikke vondt ment, jeg forsøker bare å si det jeg ser. Kanskje dørmatte er bedre, jeg synes det høres enda verre ut men det er jo slik du fremstiller deg selv? 

Anonymkode: b7b30...c42

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 " Jeg rydder, lager mat og smiler hver gang han inviterer folk.

Jeg vet han er missfornøyd med meg.

Jeg rydder, lager mat og smiler

Jeg vet jeg må ta meg sammen endamer. "

 

Hva skal jeg kalle dette om det ikke er en offerrolle du går inn i? Det er ikke vondt ment, jeg forsøker bare å si det jeg ser. Kanskje dørmatte er bedre, jeg synes det høres enda verre ut men det er jo slik du fremstiller deg selv? 

Anonymkode: b7b30...c42

Takk for gode råd da. Beklager at det som du mente så godt opplevdes så vondt.  Kan  vi ikke stoppe her , jeg får så intens angst hvor hva som kan bli skrevet videre her og jeg angrer veldig på å ha tatt dette opp .Hadde ikke tenkt å ramse opp de tingene du tar frem men de var en respons på ditt første svar. Da du mente at det var min oppgave å ordne forholdet og at jeg måtte begynne å gjøre noe og ikke bare være passiv. Derfor ramset jeg opp ting jeg gjør for at du skullle forstå. Men det er lett å missforstå slik på nettet , spesiellt når du absolutt ikke kjenner meg. Kanskje du er terapeut eller noe. Ikke vet jeg. Så da har du nok rett. Fy søren som jeg skammer meg over meg selv nå. Jeg ville egentlig bare vite om det er greit hvordan min mann holder på. For jeg vet helt oppriktig ikke hva som er greit. Trengte bare høre en annens mening. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd da. Beklager at det som du mente så godt opplevdes så vondt.  Kan  vi ikke stoppe her , jeg får så intens angst hvor hva som kan bli skrevet videre her og jeg angrer veldig på å ha tatt dette opp .Hadde ikke tenkt å ramse opp de tingene du tar frem men de var en respons på ditt første svar. Da du mente at det var min oppgave å ordne forholdet og at jeg måtte begynne å gjøre noe og ikke bare være passiv. Derfor ramset jeg opp ting jeg gjør for at du skullle forstå. Men det er lett å missforstå slik på nettet , spesiellt når du absolutt ikke kjenner meg. Kanskje du er terapeut eller noe. Ikke vet jeg. Så da har du nok rett. Fy søren som jeg skammer meg over meg selv nå. Jeg ville egentlig bare vite om det er greit hvordan min mann holder på. For jeg vet helt oppriktig ikke hva som er greit. Trengte bare høre en annens mening. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

I første innlegg skriver du: "Jeg er ikke sjalu eller noe men lurer på om dette vennskapsforholdet de har gjør noe med forholdet vårt? " På bakgrunn av det svarer jeg: "Det er du som gjør noe med forholdet deres,". Jeg mente ikke at det er du som skal rydde opp i alt eller ordne forholdet, det er ikke det jeg har skrevet 🙂 

Du trenger ikke sitte å unnskylde deg så veldig, du har ikke gjort eller sagt noe feil. Det er lov å spørre, det er lov å ta feil, og det er lov å forklare litt mer. Du blir ikke hugget hode av. 

 

 

Anonymkode: b7b30...c42

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I første innlegg skriver du: "Jeg er ikke sjalu eller noe men lurer på om dette vennskapsforholdet de har gjør noe med forholdet vårt? " På bakgrunn av det svarer jeg: "Det er du som gjør noe med forholdet deres,". Jeg mente ikke at det er du som skal rydde opp i alt eller ordne forholdet, det er ikke det jeg har skrevet 🙂 

Du trenger ikke sitte å unnskylde deg så veldig, du har ikke gjort eller sagt noe feil. Det er lov å spørre, det er lov å ta feil, og det er lov å forklare litt mer. Du blir ikke hugget hode av. 

 

 

Anonymkode: b7b30...c42

Men kan det ikke tenkes at du også kan ta feil og kan ha missforstått meg? Eller at det heller ikke var helt tydelig hva du mente og tenkte? Erfaringsmessig kan det noen ganger bli ganske « stygt « her på DOL. Så derfor blir jeg litt på vakt når det oppleves som at noen er mer opptatt av å ha rett eller vinne en diskusjon enn å oppriktig gi et vellmenende råd. Som psyk møter man lite empati sånn generellt og man blir litt på vakt. Så beklager at jeg var litt i forsvar , forstår nå at du bare ville mitt beste. Ha en god natt. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kan det ikke tenkes at du også kan ta feil og kan ha missforstått meg? Eller at det heller ikke var helt tydelig hva du mente og tenkte?

Selvfølgelig, det meste kan jo misforstås når det er skriftlig 🙂 Det spiller jo liten rolle, vi forklarer og beskriver underveis. Ingen grunn til å gå rett i forsvarsposisjon, bare forklar litt mer. 

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Erfaringsmessig kan det noen ganger bli ganske « stygt « her på DOL. Så derfor blir jeg litt på vakt når det oppleves som at noen er mer opptatt av å ha rett eller vinne en diskusjon enn å oppriktig gi et vellmenende råd. Som psyk møter man lite empati sånn generellt og man blir litt på vakt. Så beklager at jeg var litt i forsvar , forstår nå at du bare ville mitt beste. Ha en god natt. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

Jeg har en annen opplevelse enn deg med å være syk, jeg synes tvert i mot jeg har fått mye empati. Jeg vet ikke hvorfor du blir litt amper/går i forsvar og skal forsvare deg selv men det er synd når det skjer. Sov godt

Anonymkode: b7b30...c42

[Gjest Gargamel]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min mann er veldig god venn med konen til sin bror. Vi er endel sammen som par og trives i hverandres selskap. Da jeg er psyk så er jeg for tiden ikke særlig spennende å være med. Min mann har stort behov for å snakke med noen som lytter og gir han positive tilbakemeldinger. Jeg er apatisk og likegyldig. Min svigerinne og min mann snakkes mye på telefonen og via SMS. De kan snakke sammen i timesvis. De ler mye og min mann vil stadig ha sin bror og kone på besøk. Selv om jeg egentlig er for psyk til å ha glede av det. Jeg er bare glad for at han har noen å prate med og samtidig kjenner jeg at jeg blir litt selvutslettende. Jeg trekker meg mer unna min mann og tenker at jeg ikke har noe å bidra med. Jeg er ikke sjalu eller noe men lurer på om dette vennskapsforholdet de har gjør noe med forholdet vårt? . Jeg har så lave tanker om meg selv at jeg bare er glad noen tar over på en måte. Burde jeg kjempe for min manns oppmerksomhet? Er dette et problem ? 

Anonymkode: cf6c1...ac6

Hvis jeg skal ta deg helt bokstavelig virker det som om du er ganske likegyldig til mannen og ekteskapet. Du føler ingen sjalusi og synes det hadde vært greit om noen andre tok over. Samtidig er det en viss bitterhet som skinner gjennom, så jeg er usikker på om du virkelig er så uberørt.

Jeg er usikker på hva du vil. Ønsker du å redde ekteskapet, eller spiller det ingen rolle om han går til en annen? 

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig, det meste kan jo misforstås når det er skriftlig 🙂 Det spiller jo liten rolle, vi forklarer og beskriver underveis. Ingen grunn til å gå rett i forsvarsposisjon, bare forklar litt mer. 

 

Jeg har en annen opplevelse enn deg med å være syk, jeg synes tvert i mot jeg har fått mye empati. Jeg vet ikke hvorfor du blir litt amper/går i forsvar og skal forsvare deg selv men det er synd når det skjer. Sov godt

Anonymkode: b7b30...c42

Noen mennesker er sikkert lettere å få empati for enn andre, hvis det er det du mener. Egentlig trengte jeg bare litt forståelse fra andre som har hatt psykiske utfordringer. I stedet opplevde jeg at du ble mer opptatt av å gi meg en kritisk personanalyse. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Hvis jeg skal ta deg helt bokstavelig virker det som om du er ganske likegyldig til mannen og ekteskapet. Du føler ingen sjalusi og synes det hadde vært greit om noen andre tok over. Samtidig er det en viss bitterhet som skinner gjennom, så jeg er usikker på om du virkelig er så uberørt.

Jeg er usikker på hva du vil. Ønsker du å redde ekteskapet, eller spiller det ingen rolle om han går til en annen? 

Det er vanskelig å utrykke seg skriftlig om vanskelige følelsesmessige ting. Jeg trodde jeg hadde stilt et ganske enkelt spørsmål men forstår nå at det er uklart. Har vært gift i mange år og vi har stått tett sammen . Hatt mange  gode dager og  støttet hverandre i vanskelige tider. Jeg tar ekteskapet på alvor og har ingen tanker om skilsmisse. Og jeg vet at han ikke har noen planer om å gå heller. Jeg er apatisk og likegyldig til det meste akkurat nå pga psykdom og medisiner. Jeg føler jeg må akseptere hans kritikk og prioritering  fordi jeg har dårlig samvittighet for hvordan min psyke påvirker han. Lurer egentlig  på om det er greit at han gjør som han gjør fordi jeg er som jeg er som jeg er ?. Jeg vil at han skal ha det bra men klarer ikke å være det han vil jeg skal være akkurat nå. Derfor tenker jeg at det er best å trekke seg unna og la andre være der for han ?. Hva vil det gjøre med oss som par?. Jeg ser ikke ting helt klart nå. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[Gjest Gargamel]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er vanskelig å utrykke seg skriftlig om vanskelige følelsesmessige ting. Jeg trodde jeg hadde stilt et ganske enkelt spørsmål men forstår nå at det er uklart. Har vært gift i mange år og vi har stått tett sammen . Hatt mange  gode dager og  støttet hverandre i vanskelige tider. Jeg tar ekteskapet på alvor og har ingen tanker om skilsmisse. Og jeg vet at han ikke har noen planer om å gå heller. Jeg er apatisk og likegyldig til det meste akkurat nå pga psykdom og medisiner. Jeg føler jeg må akseptere hans kritikk og prioritering  fordi jeg har dårlig samvittighet for hvordan min psyke påvirker han. Lurer egentlig  på om det er greit at han gjør som han gjør fordi jeg er som jeg er som jeg er ?. Jeg vil at han skal ha det bra men klarer ikke å være det han vil jeg skal være akkurat nå. Derfor tenker jeg at det er best å trekke seg unna og la andre være der for han ?. Hva vil det gjøre med oss som par?. Jeg ser ikke ting helt klart nå. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

Nei, jeg synes ikke det er greit at han gjør som han gjør, for eksempel sammenligner deg med andre kvinner. Det er helt uakseptabelt. Jeg synes litt sjalusi er på sin plass når partneren nesten virker mer knyttet til andre enn til deg. Du føler ikke på det, sier du. Jeg synes ikke det er noe bra tegn. Det er mer likegyldighet enn raushet. 

Samtidig sier du selv at du trekker deg unna ham, og på mange måter ikke bryr deg. Da må det nesten gå nedoverbakke. Krisen kan komme om en stund. Når dere har glidd langt nok fra hverandre begynner han kanskje å føle at han ikke skylder deg så mye. Kanskje han vil begynne å tenke på hvordan livet kunne vært med noen andre. Man kan ikke satse på en bra, felles fortid skal bære hele ekteskapet. 

Den selvutslettende stilen din oppleves neppe bra for ham. Du bør være selvsikker nok til å stikke frem hodet og si at du vil ha ham og bryr deg om ekteskapet. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Nei, jeg synes ikke det er greit at han gjør som han gjør, for eksempel sammenligner deg med andre kvinner. Det er helt uakseptabelt. Jeg synes litt sjalusi er på sin plass når partneren nesten virker mer knyttet til andre enn til deg. Du føler ikke på det, sier du. Jeg synes ikke det er noe bra tegn. Det er mer likegyldighet enn raushet. 

Samtidig sier du selv at du trekker deg unna ham, og på mange måter ikke bryr deg. Da må det nesten gå nedoverbakke. Krisen kan komme om en stund. Når dere har glidd langt nok fra hverandre begynner han kanskje å føle at han ikke skylder deg så mye. Kanskje han vil begynne å tenke på hvordan livet kunne vært med noen andre. Man kan ikke satse på en bra, felles fortid skal bære hele ekteskapet. 

Den selvutslettende stilen din oppleves neppe bra for ham. Du bør være selvsikker nok til å stikke frem hodet og si at du vil ha ham og bryr deg om ekteskapet. 

Takk gargamel for et balansert svar .Jeg føler forresten ikke noe for unger og venner heller. Jeg prøver å klare å føle igjen gjennom traumeterapi. Strever veldig med manglende livslyst. Skulle ønske min mann ville bli med til terapeuten å la henne forklare hva som skjer med meg. Kanskje vi kunne være mer på lag da. Men han mener at  dette er mitt prosjekt .Jeg trodde jeg skulle bli raskt frisk igjen men nå har det gått år , jeg forstår godt at han er lei.  Men jeg skal følge rådet ditt og si til ham at jeg vil ha ham og bryr meg om ekteskapet. Det skal jeg klare. Kanskje det er akkurat det han trenger. Du får heie på meg så skal jeg si det til han når han kommer hjem fra jobb i dag. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Noen mennesker er sikkert lettere å få empati for enn andre, hvis det er det du mener. Egentlig trengte jeg bare litt forståelse fra andre som har hatt psykiske utfordringer. I stedet opplevde jeg at du ble mer opptatt av å gi meg en kritisk personanalyse. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

Jeg mener heller ikke at andre får mer empati enn andre, det er ikke i nærheten av det jeg forsøkte å si. Jeg prøvde bare å si at jeg har en annen opplevelse enn deg på det å være syk. Du leser jo det jeg skriver i verste mening og da gidder jeg ikke mer. 

Anonymkode: b7b30...c42

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener heller ikke at andre får mer empati enn andre, det er ikke i nærheten av det jeg forsøkte å si. Jeg prøvde bare å si at jeg har en annen opplevelse enn deg på det å være syk. Du leser jo det jeg skriver i verste mening og da gidder jeg ikke mer. 

Anonymkode: b7b30...c42

Du leser også det jeg sier feil. Jeg beskriver et fakta. At noen er det lettere å få empati for enn andre. Har ikke påstått at det er det du mener. Prøvde bare å forstå hvorfor du valgte å svare slik. Å fortelle at du hadde fått mye empati når jeg sier jeg har møtt lite empati. Du forsetter jo egentlig bare å beskrive negative sider ved meg som person. Hittil har du sagt : jeg har inntatt en offerrolle, jeg beskriver meg selv som dørmatte, jeg er amper, i forsvar, det er synd at jeg er slik , at jeg tar alt opp i verste mening, at jeg missforstår,  en som er overdramatisk ( du blir ikke hugget hode av) osv osv . Derfor litt vanskelig å være trygg på at du virkelig sa dette for å være til hjelp for meg. Men nå forstår jeg jo at du bare vil meg vel og hadde gode hensikter med alt du skrev. Så da ber jeg om unskyldning for min oppførsel. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

[Gjest Gargamel]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk gargamel for et balansert svar .Jeg føler forresten ikke noe for unger og venner heller. Jeg prøver å klare å føle igjen gjennom traumeterapi. Strever veldig med manglende livslyst. Skulle ønske min mann ville bli med til terapeuten å la henne forklare hva som skjer med meg. Kanskje vi kunne være mer på lag da. Men han mener at  dette er mitt prosjekt .Jeg trodde jeg skulle bli raskt frisk igjen men nå har det gått år , jeg forstår godt at han er lei.  Men jeg skal følge rådet ditt og si til ham at jeg vil ha ham og bryr meg om ekteskapet. Det skal jeg klare. Kanskje det er akkurat det han trenger. Du får heie på meg så skal jeg si det til han når han kommer hjem fra jobb i dag. 

Anonymkode: cf6c1...ac6

Ja, jeg heier på deg. Han burde sikkert blitt med til terapauten så dere hadde havnet mer på samme side. 

[Soletti]

Dere burde absolutt hatt en time sammen i terapien. Det er noe med å bli enige om hvordan dere skal ha det sammen i denne vonde perioden du er inne i. Hva skal du godta, når skal du sette foten ned, hva kan han leve med og hva fungerer for dere. Hva ville den friske deg tenkt om de ulike temaene som kommer opp? Jeg tenker terapauten kan hjelpe deg med å finne DINE grenser som nå virker å være ganske utydelige. 

[FGT]

Kommuniser mer, og prøv å unngå å jette seg til hva den andre føler og tenker. God åpen kommunikasjon er en hoved nøkkel i ekteskapet. 

Endret 30. juni 2018 av FGT