Jeg vil ikke mer

[Betti 11]

Jeg få ingen riktig hjelp her. Helsen min gå til helvete. Det siste dagene hadde jeg så sterke smerter at jeg tok tramadol og litt senere paracet. Flere ganger tenker jeg om å ta alle pillene med en gang. Det dreier seg om smerter i ryggen, i hodet og pustevansker og hoste. I tilleg psykiske plager; flere panikkanfall, angst å vare med mye mennesker, fungerer ikke sosial, mareritt fra flere episoder, overgrep og depression, ligger mye i senga og isolerer meg. En krangel med mannen min trigget ting fra barndomen og så er jeg også redd på ham. Fikk avslag to ganger fra dps og skal gå nå til psykatriske helsetjenester i kommunen. Jeg forstår dette systemet ikke. Later som at det gjør jo så mye for folk. En dritt gjør de! Du må vente uke eller månedsvis. Så ordnet jeg opp for datteren min. Jeg skrev allerede tre forklaringer. En til mann, en til datter og en til fastlegen. Jeg prøver det med psykiatrisk sykepleieren. Jeg vil ikke gå uten å har forsøkt alt muligt.

[stjernestøv]

Håper du får hjelp av psykiatrisk sykepleier da, det virker som du trenger det. Ikke godt å ha det sånn. Klem ❤️ 

[Betti 11]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Håper du får hjelp av psykiatrisk sykepleier da, det virker som du trenger det. Ikke godt å ha det sånn. Klem ❤️ 

Tusen takk! Jeg roet meg litt ned. I dag hadde vi en samtale med skolesjefen og måtte kjempe at datteren har lov å bytte skole. To lærer og rektor var til stede. Det var litt krangel. Skolen tok oss ikke alvor da datteren ble mobbet. Hun må gå til psykiatrisk sykepleier fordi hun trives ikke på skolen. Det har en lang historie. Jeg spør meg om livet mitt kan bli bedre. Vi får ingen ro. Hver måned er det en annet ting som man må kjempe for. Kanskje vi er predestinert å lage krangel. Kanskje vi må tillater at andre tramper på deg. Kanskje vi må tillater at andre bestemmer over oss. Jeg forstå ikke hva er galt med meg. Kanskje jeg er for følsomt. Det skjer ofte at jeg overreagere og handler impulsivt. Sånne kortslutthandlinger kan ende dødelig og egentlig vil jeg ikke dø, men det har sjedd så mye dårlige ting at jeg orker ikke mer. Jeg ligger mye her fordi det er så fredelig i senga. Er jeg kanskje psykisk syk og vet det ikke?Kan en psykiatrisk sykepleier finne det ut? 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Betti 11 skrev:

Tusen takk! Jeg roet meg litt ned. I dag hadde vi en samtale med skolesjefen og måtte kjempe at datteren har lov å bytte skole. To lærer og rektor var til stede. Det var litt krangel. Skolen tok oss ikke alvor da datteren ble mobbet. Hun må gå til psykiatrisk sykepleier fordi hun trives ikke på skolen. Det har en lang historie. Jeg spør meg om livet mitt kan bli bedre. Vi får ingen ro. Hver måned er det en annet ting som man må kjempe for. Kanskje vi er predestinert å lage krangel. Kanskje vi må tillater at andre tramper på deg. Kanskje vi må tillater at andre bestemmer over oss. Jeg forstå ikke hva er galt med meg. Kanskje jeg er for følsomt. Det skjer ofte at jeg overreagere og handler impulsivt. Sånne kortslutthandlinger kan ende dødelig og egentlig vil jeg ikke dø, men det har sjedd så mye dårlige ting at jeg orker ikke mer. Jeg ligger mye her fordi det er så fredelig i senga. Er jeg kanskje psykisk syk og vet det ikke?Kan en psykiatrisk sykepleier finne det ut? 

Nei skolene vil ikke innse at det er mobbing der, det har vi opplevd selv. Man blir følsom når det kommer til barna, ønsker jo de bare det beste. En sykepleier kan hjelpe deg med psykisk sykdom eller om du har det da.

[Betti 11]

40 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei skolene vil ikke innse at det er mobbing der, det har vi opplevd selv. Man blir følsom når det kommer til barna, ønsker jo de bare det beste. En sykepleier kan hjelpe deg med psykisk sykdom eller om du har det da.

Vet du, jeg vil bare at datteren trives på skolen og at hun få venner. Hun har bare to i denne klassen. Skolen har behandlet oss som idioter. Når du snakker høyt om mobbing kommer barnevernet. Forresten var det to lærere som likte oss ikke. Vi var først litt irritert over måten de behandlet oss. Jeg sa i dag på møte til den ene læreren at hun snakker bak ryggen og hun sa ingenting. Da visste jeg beskjed. Hun fortalte løgn til barnevernet. Vi hadde senere en godt dialog med barnevernet. Så gikk det bra, men jeg er fortsatt traumatisert. Kanskje du kan lese det en gang i avisa.

Jeg hadde på min flaks t-skjorte så hun fikk lov å bytter skolen. Tok du barna dine ut av skolen?

Nei, jeg har ingen diagnose. Det er vanskelig å få hjelp. Fastlegen vet ikke mye om psykiatriske ting. Jeg vet ikke hvordan jeg kan gå frem. Nå er jeg svingdørspatient hos fastlegen hovedsaklig smerte. Forstår ikke hvorvor virker tramadol så dårlig? Jeg håper sykepleieren kan hjelpe meg. Det kan gå galt med meg. I morgen få jeg sikkert en time hos fastlegen. 

[Trine]

De jeg har fått desidert best hjelp av, sett bort ifra diagnostisering og medisiner, er en psykiatrisk sykepleier og en vernepleier. Ta imot den hjelpen du kan få fra kommunen, og er det ikke nok sørger de for at du får time på dps. Men jeg tror du vil ha stor nytte av samtaler med en psykiatrisk sykepleier.

[Betti 11]

1 minutt siden, Trine skrev:

De jeg har fått desidert best hjelp av, sett bort ifra diagnostisering og medisiner, er en psykiatrisk sykepleier og en vernepleier. Ta imot den hjelpen du kan få fra kommunen, og er det ikke nok sørger de for at du får time på dps. Men jeg tror du vil ha stor nytte av samtaler med en psykiatrisk sykepleier.

De blir mye å snakke om. Jeg har time neste uke. Hva gjør en vernepleier?

[Trine]

1 minutt siden, Betti 11 skrev:

De blir mye å snakke om. Jeg har time neste uke. Hva gjør en vernepleier?

Jeg tror en vernepleier kan ha mange forskjellige oppgaver. Men i mitt tilfelle er det gjennom ambulerende tjenester i kommunen. Vi kan prate om ting som plager meg, eller hun kan være med dersom jeg f.eks må på møte med nav eller til tannlegen. Så hjelper hun meg å få litt kontroll og oversikt i hverdagen. Jeg har asperger og adhd, så jeg har jo helt andre utfordringer enn det du har. Det jeg vel ville fram til var at den man snakker med ikke nødvendigvis må være psykiater eller psykolog for å kunne gi god hjelp.

[stjernestøv]

7 minutter siden, Betti 11 skrev:

Vet du, jeg vil bare at datteren trives på skolen og at hun få venner. Hun har bare to i denne klassen. Skolen har behandlet oss som idioter. Når du snakker høyt om mobbing kommer barnevernet. Forresten var det to lærere som likte oss ikke. Vi var først litt irritert over måten de behandlet oss. Jeg sa i dag på møte til den ene læreren at hun snakker bak ryggen og hun sa ingenting. Da visste jeg beskjed. Hun fortalte løgn til barnevernet. Vi hadde senere en godt dialog med barnevernet. Så gikk det bra, men jeg er fortsatt traumatisert. Kanskje du kan lese det en gang i avisa.

Jeg hadde på min flaks t-skjorte så hun fikk lov å bytter skolen. Tok du barna dine ut av skolen?

Nei, jeg har ingen diagnose. Det er vanskelig å få hjelp. Fastlegen vet ikke mye om psykiatriske ting. Jeg vet ikke hvordan jeg kan gå frem. Nå er jeg svingdørspatient hos fastlegen hovedsaklig smerte. Forstår ikke hvorvor virker tramadol så dårlig? Jeg håper sykepleieren kan hjelpe meg. Det kan gå galt med meg. I morgen få jeg sikkert en time hos fastlegen. 

Ja skolen vil snu det, rette problemene mot hjemmet. Det gjorde de med oss også, sendte bekymringsmelding til barnevernet. Barnevernet fant ut at dette var skolerelaterte problemer. Vi flyttet i tre år,min mann skulle ta utdannelse...men jeg flyttet pga mobbingen. Sønnen min kom til en bra skole uten mobbing, der trivdes han veldig godt. Rektoren der var engasjert i elevene, på den andre skolen ga de faen. Og lot de leke farlige leker i friminuttene, tror det var "offeret" den ene leken het. Den tok de en elev og bandt han fast, en dag var min sønn offeret og det var ikke frivillig. Når jeg tenker tilbake blir jeg oppgitt. Alt var lov på den gamle skolen, og det som skjedde var enten vår eller sønnen min sin skyld. Hvordan er det mulig? Og min andre sønn ble mobbet pga psykiske problemer, det var greit for skolen det. Han var jo spesiell. Men vær glad din datter har to venner, da er hun ikke alene. 

Men en psykiatrisk sykepleier vet vel om psykiske ting? Jeg tok tramadol for nervesmerter men det hjalp ikke,det er vanskelig å behandle nervesmerter. 

 

[Betti 11]

1 minutt siden, Trine skrev:

Jeg tror en vernepleier kan ha mange forskjellige oppgaver. Men i mitt tilfelle er det gjennom ambulerende tjenester i kommunen. Vi kan prate om ting som plager meg, eller hun kan være med dersom jeg f.eks må på møte med nav eller til tannlegen. Så hjelper hun meg å få litt kontroll og oversikt i hverdagen. Jeg har asperger og adhd, så jeg har jo helt andre utfordringer enn det du har. Det jeg vel ville fram til var at den man snakker med ikke nødvendigvis må være psykiater eller psykolog for å kunne gi god hjelp.

Datteren min er inne allerede. De er veldig hjertelige damer.

[Betti 11]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja skolen vil snu det, rette problemene mot hjemmet. Det gjorde de med oss også, sendte bekymringsmelding til barnevernet. Barnevernet fant ut at dette var skolerelaterte problemer. Vi flyttet i tre år,min mann skulle ta utdannelse...men jeg flyttet pga mobbingen. Sønnen min kom til en bra skole uten mobbing, der trivdes han veldig godt. Rektoren der var engasjert i elevene, på den andre skolen ga de faen. Og lot de leke farlige leker i friminuttene, tror det var "offeret" den ene leken het. Den tok de en elev og bandt han fast, en dag var min sønn offeret og det var ikke frivillig. Når jeg tenker tilbake blir jeg oppgitt. Alt var lov på den gamle skolen, og det som skjedde var enten vår eller sønnen min sin skyld. Hvordan er det mulig? Og min andre sønn ble mobbet pga psykiske problemer, det var greit for skolen det. Han var jo spesiell. Men vær glad din datter har to venner, da er hun ikke alene. 

Men en psykiatrisk sykepleier vet vel om psykiske ting? Jeg tok tramadol for nervesmerter men det hjalp ikke,det er vanskelig å behandle nervesmerter. 

 

Det er flere likheter med historien min. Datteren ble mobbet fra 1. trinn. Hun gikk på 3.trinn her i norge. Hvor jeg kommer fra er det en del mer voldelig på skolen. 

Hvilken medisin ta du mot nervesmerter?

[stjernestøv]

1 minutt siden, Betti 11 skrev:

Det er flere likheter med historien min. Datteren ble mobbet fra 1. trinn. Hun gikk på 3.trinn her i norge. Hvor jeg kommer fra er det en del mer voldelig på skolen. 

Hvilken medisin ta du mot nervesmerter?

Ok denne skolen mine barn gikk på var ute av kontroll, de burde hatt folk som kom inn utenfra for å hjelpe. Men de innså ikke selv problemene de hadde. 

Jeg fikk lyrica mot nervesmerter,men de hjelper bare hvis det er litt vondt og ikke hvis det er et Helvete. Men lurer på om de har gitt meg for lav dose. Heldigvis har jeg ikke hatt smerter nå på en stund. 

[Betti 11]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok denne skolen mine barn gikk på var ute av kontroll, de burde hatt folk som kom inn utenfra for å hjelpe. Men de innså ikke selv problemene de hadde. 

Jeg fikk lyrica mot nervesmerter,men de hjelper bare hvis det er litt vondt og ikke hvis det er et Helvete. Men lurer på om de har gitt meg for lav dose. Heldigvis har jeg ikke hatt smerter nå på en stund. 

Fastlegen min sa det koster mye. Må jeg betale det selv?

[stjernestøv]

Akkurat nå, Betti 11 skrev:

Fastlegen min sa det koster mye. Må jeg betale det selv?

Jeg betalte det selv første gangen,men de pengene kunne jeg få igjen hvis jeg tok vare på kvitteringen. Legen sendte et brev en plass...husker ikke hvor. Så nå skal jeg få det gratis,må bare vise brevet jeg fikk til apoteket. 

[Betti 11]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Jeg betalte det selv første gangen,men de pengene kunne jeg få igjen hvis jeg tok vare på kvitteringen. Legen sendte et brev en plass...husker ikke hvor. Så nå skal jeg få det gratis,må bare vise brevet jeg fikk til apoteket. 

Rare greier. Jeg spør han.