Når barna er flau av deg..

[AnonymBruker]

Jeg har barn i tenårene og er selv på aap på tredje året. Før det sykmeldt og innlagt på psykiatrisk . Jeg forsøker å holde huset i orden , selv om energien tidvis er laber og golvet ikke alltid er nyvasket. Det hender jeg ligger på sofaen i kosebukse , men ikke slik at andre utenfor familien ser det. Tidvis er jeg trøtt på dagtid.

Er og redd det er smuss jeg ikke legger merke til som andre ser. Når jeg var barn fikk jeg høre av andre venner det det var rotete osb , redd historien skal gjenta seg.

Dessuten må jeg helst skygge banen om barna tar med gjester, tror de er flau jeg ikke jobber som alle andre. Og de har fanget opp det er noe som heter å gå på nav. Jeg har forsøkt å forklare jeg ikke har kunnet jobbe, men de tror ikke på meg. De har sett angsten min når jeg er ute blant andre, da skjønner de litt mer, men kobler det ikke til fravær jobb tror jeg.

Slike kommentarer kan treffe da jeg og er trist over dette selv . Hvilket forbilde er jeg? Kjemper med meg selv og er redd jeg kan bli noe distansert uten at jeg riktig skjønner det selv.Synes barna er mer hos andre enn hos oss.

Er det omsorgssvikt og ikke ha det ryddig nok? Jeg tror ikke det er på et nivå som ville vekke oppsikt , men jeg tenker jo jeg kan være blind for noe. Selvsagt kan jeg skjerpe renholdet , men som om det ikke holder .

 

Anonymkode: 88c08...ecf

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har barn i tenårene og er selv på aap på tredje året. Før det sykmeldt og innlagt på psykiatrisk . Jeg forsøker å holde huset i orden , selv om energien tidvis er laber og golvet ikke alltid er nyvasket. Det hender jeg ligger på sofaen i kosebukse , men ikke slik at andre utenfor familien ser det. Tidvis er jeg trøtt på dagtid.

Er og redd det er smuss jeg ikke legger merke til som andre ser. Når jeg var barn fikk jeg høre av andre venner det det var rotete osb , redd historien skal gjenta seg.

Dessuten må jeg helst skygge banen om barna tar med gjester, tror de er flau jeg ikke jobber som alle andre. Og de har fanget opp det er noe som heter å gå på nav. Jeg har forsøkt å forklare jeg ikke har kunnet jobbe, men de tror ikke på meg. De har sett angsten min når jeg er ute blant andre, da skjønner de litt mer, men kobler det ikke til fravær jobb tror jeg.

Slike kommentarer kan treffe da jeg og er trist over dette selv . Hvilket forbilde er jeg? Kjemper med meg selv og er redd jeg kan bli noe distansert uten at jeg riktig skjønner det selv.Synes barna er mer hos andre enn hos oss.

Er det omsorgssvikt og ikke ha det ryddig nok? Jeg tror ikke det er på et nivå som ville vekke oppsikt , men jeg tenker jo jeg kan være blind for noe. Selvsagt kan jeg skjerpe renholdet , men som om det ikke holder .

 

Anonymkode: 88c08...ecf

Det virker som om det aller største problemet er at du ser ut til å skamme deg mye over deg selv?

Anonymkode: b5642...fc6